Marija Zakharova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marija Zakharova
Født24. des. 1975Rediger på Wikidata (48 år)
Moskva[1]
BeskjeftigelseDiplomat, journalist, politiker, funksjonær, sangtekstforfatter, komponist Rediger på Wikidata
Embete
  • Ekstraordinær og fullmektig ambassadør for Sovjetunionen og Russland (2017–)
  • direktør for presse- og informasjonsavdelingen i Den russiske føderasjons utenriksdepartement (2015–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand. hist. (2003)
Utdannet vedMGIMO (–1998)
EktefelleAndrei Makarov
PartiForent Russland
NasjonalitetRussland[2]
Sovjetunionen
UtmerkelserÆresdiplom fra Russlands president
100 Women (2016)[3]
Vennskapsordenen
Æresordenen

Marija Vladimirovna Zakharova (russisk: Мария Владимировна Захарова; født 24. desember 1975) er en russisk journalist og diplomat. Siden 10. august 2015 har hun vært direktør for avdeling for informasjon og presse ved det russiske utenriksdepartementet i Moskva[4] og er ofte talskvinne i utenrikssaker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marija Zakharova kommer fra en diplomatfamilie. Hun vokste opp i Beijing, hvor foreldrene hennes arbeidet. I 1998 gikk hun ut fra fakultet for internasjonal informasjon ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter at hun hadde fullført universitetsgraden sin begynte hun å arbeide ved utenriksdepartementet, men var samtidig redaktør for tidsskriftet Diplomatitcheskiy vestnik. Fra 2005 til 2008 var hun pressesekretær ved Russlands vedvarende stab i De forente nasjoner i New York.

I perioden fra 2008 til 2011 hadde hun flere sentrale stillinger ved utenriksdepartementet. Fra 2011 til 2015 var hun visedirektør ved avdeling for informasjon og presse ved utenriksdepartementet. Den 10. august 2015 ble hun utnevnt til direktør for denne avdelingen, og ble den første kvinnen som har hatt denne stillingen.[5] I 2016 ble hun av BBC plassert på listen over 100 eksepsjonelle kvinner.[6]

Zakharova advarte mot at hvis Finland eller Sverige ble med i NATO, ville det få alvorlige politiske og militære konsekvenser.[7]

Russlands invasjon av Ukraina 2022[rediger | rediger kilde]

16. februar 2022 latterliggjorde hun vestlige advarsler mot den kommende russiske invasjonen av Ukraina, og bad om å få vite tidsplanen for angrepene så hun kunne planlegge ferien sin.[8]

23. februar, dagen før invasjonen, fikk hun sanksjoner mot seg fra EU som «en sentral figur i regjeringspropaganda» og for å ha «støttet utplassering av russiske styrker i Ukraina». Sanksjonene inkluderte flyforbud og frys av økonomiske midler.[9] Den 8. mars innførte også Australia sanksjoner mot Zakharova,[10] etterfulgt av Japan 18. mars.[11]

Hun har hevdet at russiske styrker ikke bomber byer, og at videoer og bilder som viser dette, er forfalskninger.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]