Alexander Stubb
Alexander Stubb | |||
---|---|---|---|
Født | Cai-Göran Alexander Stubb 1. apr. 1968[1][2][3][4] (56 år) Helsingfors[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, universitetslærer, skribent | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
| ||
Ektefelle | Suzanne Innes-Stubb (1998–)[6] | ||
Far | Göran Stubb | ||
Mor | Christel Stubb | ||
Parti | Samlingspartiet | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Kommandør av Finlands hvite roses orden (2010)[7]
Offiser av Æreslegionen (2018)[8] Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2012)[9] Krigsinvalidernas förtjänstkors (2015)[10] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[11] 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2014)[12] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024)[13] Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2024)[13] Storkors av Finlands løves orden (2024)[13] Ridder av Serafimerordenen (2024) (deles ut av: Carl XVI Gustaf av Sverige)[14] Terra Mariana-korsets ordenskjede (2024)[15] | ||
Nettsted | www | ||
Finlands president | |||
1. mars 2024– | |||
Forgjenger | Sauli Niinistö | ||
Finlands finansminister | |||
29. mai 2015–22. juni 2016 | |||
Regjering | Sipilä | ||
Forgjenger | Antti Rinne | ||
Etterfølger | Petteri Orpo | ||
Finlands statsminister | |||
24. juni 2014–29. mai 2015 | |||
Regjering | Stubb | ||
Forgjenger | Jyrki Katainen | ||
Etterfølger | Juha Sipilä | ||
Samlingspartiets leder | |||
14. juni 2014–11. juni 2016 | |||
Forgjenger | Jyrki Katainen | ||
Etterfølger | Petteri Orpo | ||
Finlands minister for EU-spørsmål og utenrikshandel | |||
22. juni 2011–24. juni 2014 | |||
Regjering | Katainen | ||
Etterfølger | Lenita Toivakka | ||
Finlands utenriksminister | |||
4. april 2008–22. juni 2011 | |||
Regjering | Vanhanen II og Kiviniemi | ||
Forgjenger | Ilkka Kanerva | ||
Etterfølger | Erkki Tuomioja | ||
Signatur | |||
Cai-Göran Alexander Stubb (født 1968) er en finsk politiker, diplomat og akademiker, som fra 1. mars 2024 er Finlands president.
Stubb vokste opp i Helsingfors og er tospråklig svensk og finsk. Han har doktorgrad i internasjonal politikk.
Han var medlem av Europaparlamentet fra 2004 til 2008, Finlands utenriksminister fra 2008 til 2011 og minister for EU-saker og utenrikshandel fra 2011 til 2014. Han representerte det liberalkonservative Samlingspartiet. Da Jyrki Katainen ble EU-kommissær i 2014, overtok Stubb som leder for Samlingspartiet og som Finlands statsminister.
Russlands annektering av Krim i 2014 fikk Stubb til å revurdere Finlands forhold til Russland.[16] Stubb var kritisk til den finske nøytralitetspolitikken og ønsket at Finland skulle bli medlem av NATO. Dette var fortsatt et kontroversielt standpunkt da han var statsminister.[16][17][18] Stubb støttet også militært samarbeid i EU.[19][20]
Samlingspartiet gikk tilbake ved riksdagsvalget i 2015, og Stubb ble finansminister i Juha Sipiläs regjering. I 2016 tapte han partiledervervet til Petteri Orpo og trakk seg tilbake fra finsk politikk i noen år.
Han var visepresident i Den europeiske investeringsbank i Luxembourg fra 2017[21] til 2020, deretter professor og instituttdirektør ved Det europeiske universitetsinstitutt i Firenze.[22]
Familie, utdannelse og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i en tospråklig familie i Munksnäs i Helsingfors. Faren Göran Stubb har hatt lederroller innen finsk ishockey. Foreldrene stammer fra Esse i Österbotten og Viborg i Karelen. Alexander Stubb har finlandssvensk slekt, men forstår seg selv som tospråklig svensk og finsk.[23] Han snakker ellers engelsk, fransk og tysk flytende.[20][23]
Han gikk svenskspråklig gymnas i Helsingfors og hadde et utvekslingsår i Florida.[24] Som ung var han inne på tanken å bli profesjonell golfspiller. Han har også konkurrert i maraton og triatlon.[20][23][25]
Han studerte statsvitenskap ved Furman University og deretter fransk ved Université Panthéon-Sorbonne i Paris. Han tok mastergraden i statsvitenskap ved Europa-colleget i Brugge i 1995 og doktorgrad i internasjonal politikk ved London School of Economics i 1999.[24]
Han var utreder ved Finlands representasjon til EU og medlem av Finlands forhandlingsdelegasjon om Nice-traktaten. Da Finland hadde formannskapet i EU i 1999, var Stubb assistent for Finlands EU-ambassadør. Etter at Nice-traktaten ble signert i 2001, ble Stubb rådgiver for daværende president Romano Prodi i Europakommisjonen. I 2003 vendte han tilbake til Finlands representasjon til EU som spesialrådgiver og medlem av delegasjonen til forhandlingene om EUs grunnlov. Han var også gjesteprofessor ved Europa-colleget.[24]
Alexander Stubb er gift med den engelske advokaten Suzanne Innes-Stubb. Paret har to barn sammen.[26]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Han ble valgt inn i Europaparlamentet i 2004, som kandidat for det finske Samlingspartiet,[27] og sluttet seg til Det europeiske folkepartiets gruppe. Han satt i komiteene for budsjettkontroll og konstitusjonelle spørsmål. Han var viseformann i komiteen for EUs indre marked og forbrukerbeskyttelse 2007–2008.[28] I 2006 skrev han en rapport til parlamentet om EUs utgifter til oversettelses- og tolketjenester, noe han anslo til 511 millioner euro i 2005. Han foreslo noen endringer, men støttet EUs standpunkt om flerspråklighet.[29]
I april 2008 ble Stubb utnevnt til utenriksminister i Finland og trådte ut av Europaparlamentet.[26] Som utenriksminister etablerte han et tett forhold til blant andre den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre.[30] Stubb skjøttet formannskapet i OSSE fra april til desember 2008.[31] I denne perioden pågikk krigen i Sør-Ossetia. OSSE forhandlet frem en avtale om å sende militære observatører til området. Stubb skal ha uttalt seg positivt om finsk NATO-medlemskap overfor USA, mens statsminister Matti Vanhanen uttalte at krigen måtte medføre et tettere samkvem med Russland.[32][33]
-
Utenriksministrene Stubb (i midten), Jonas Gahr Støre bak og Össur Skarphéðinsson nærmest, Nordisk råd, 2009.
-
Utenriksministrene Stubb og Carl Bildt i 2010.
-
Stubb møter journalister under Det europeiske folkepartis møte i Brussel i juli 2014.
I 2011 ble Stubb for første gang valgt til Riksdagen. I juni samme år ble Mari Kiviniemi fra Senterpartiet avløst av Jyrki Katainen fra Samlingspartiet som statsminister, og Stubb gikk fra utenriksministerposten til å bli minister for EU-spørsmål og utenrikshandel. Under krisen på Krim i 2014 var Stubb tilbakeholden med sanksjoner overfor Russland, noe han mente ville ramme Finlands økonomi hardt.[34] Stubb fremholdt at økonomisk samkvem burde brukes som et positivt middel i et mellomstatlig forhold.[35][36]
Kort tid før Stubb ble valgt til leder i Samlingspartiet, uttalte et sendebud fra Kreml seg sterkt kritisk om politiske krefter som arbeidet for et finsk NATO-medlemskap.[37] Ledervalgene i finske partier er åpne prosesser, og Stubb vant over helse- og sosialminister Paula Risikko og næringminister Jan Vapaavuori med klar margin i første og andre valgomgang. Katainens regjering fortsatte som forretningsministerium så lenge Stubb ledet regjeringsforhandlingene med de andre partiene.[38]
Riksdagen stemte over ny regjering 23. juni 2014 og Stubb vant med 98 mot 76 stemmer. President Sauli Niinistö utnevnte dagen etter ny regjering med Stubb som statsminister.[39] Stubb ble Finlands første finlandssvenske statsminister på 55 år.[30][40]
Han fremhevet sin egen person mer enn hva som hadde vært vanlig i finsk politikk.[30] Han ble særlig populær blant unge velgere i byene.[41]
Stubb var Samlingspartiets presidentkandidat i presidentvalget i 2024.[42] Han fikk flest stemmer i første valgomgang og gikk videre til andre valgomgang mot Pekka Haavisto 11. februar 2024.[43] Stubb vant også i andre valgomgang[44] og etterfulgte Sauli Niinistö som president 1. mars 2024.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1968[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028326, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stubb-alexander, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 128576340, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.mtv.fi[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.is.fi, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ fi.ambafrance.org, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no, besøkt 3. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.epressi.com, besøkt 17. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ quirinale.it, Quirinale ID 297660, besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c ritarikunnat.fi, besøkt 3. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kungahuset.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 28. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Finnlands Ministerpräsident im Gespräch: „Die Integration Russlands in den Westen war eine Illusion“». Frankfurter Allgemeine Zeitung (på tysk). 1. oktober 2014. Besøkt 2. februar 2024.
- ^ Rosendahl, Jussi og Suoninen, Sakari (14. juni 2014). «Stubb to be Finland's next PM, backs NATO membership». Chicago Tribune (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. april 2020. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ Rahkonen, Juho (2007). «Public Opinion, Journalism and the Question of Finland’s Membership of NATO». Nordicom Review (på engelsk) (2): 81–92.
- ^ Blitz, James (14. november 2010). «Finns urge EU to focus on own defence». Financial Times (på engelsk). Besøkt 16. juni 2014.
- ^ a b c «Just who is Prime Minister-designate Alexander Stubb?» (på engelsk). Yle Uutiset. 14. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ «Alexander Stubb is new Vice-President of the European Investment Bank» (på engelsk). Den europeiske investeringsbank. 1. august 2017. Besøkt 14. april 2019.
- ^ «Stubb is new STG Director» (på engelsk). European University Institute. 6. april 2020. Besøkt 18. september 2021.
- ^ a b c Husu, Rikhard (24. august 2017). «Nu berättar Stubb om vägen till makten - och det som hände sedan» (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 18. september 2021.
- ^ a b c «Alexander Stubb / National Coalition Party» (på engelsk). Parliament of Finland. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ Claussen, Mona W. (21. juni 2014). «Glem finsk gravalvor, her er Alexander Stubb». Aftenposten (på norsk). Besøkt 25. juni 2014.
- ^ a b «MEP Alexander Stubb to replace Ilkka Kanerva as Foreign Minister». Helsingin Sanomat (på engelsk). 1. april 2008. Arkivert fra originalen 6. april 2008. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ Banks, Martin (14. juli 2005). «The Smile». European Voice (på engelsk) (26).
- ^ «Alexander Stubb» (på engelsk). European Parliament. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ «More awareness on translation costs. Alexander Stubb MEP» (på engelsk). EPP Group in the European Parliament. Arkivert fra originalen 15. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ a b c Elster, Kristian (14. juni 2014). «Blir første finlandssvenske statsminister på 55 år» (på norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ «New Finnish Foreign Minister and OSCE Chairman to address OCSE Permanent Council» (på engelsk). Ministry of Foreign Affairs of Finland. 8. april 2008. Besøkt 16. juni 2014.[død lenke]
- ^ «National Coalition Party promised Finland would join NATO». Helsingin Sanomat (på engelsk). 2011. Arkivert fra originalen 19. juni 2014. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ Mangasarian, Leon og Pohjanpalo, Kati (9. oktober 2009). «Deeper Russia Ties Is Georgia War Lesson, Finnish Premier Says» (på engelsk). Bloomberg. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ Kähkönen, Virve og Teivainen, Aleksi (14. mai 2014). «Finland reluctant to adopt additional sanctions against Russia». Helsinki Times (på engelsk). Besøkt 16. juni 2014.
- ^ «Stubb: Russia’s economic dip could pose risk for Finland» (på engelsk). Yle Uutiset. 31. mars 2014. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ Raeste, Juha-Pekka (15. mars 2014). «Stubb varoittaa talouspakotteiden kierteestä – "Raha on maailman paras rauhanvälittäjä"». Helsingin Sanomat (på engelsk). Besøkt 16. juni 2014.
- ^ Laurén, Anna-Lena (8. juni 2014). «Vill ni vara med och starta ett tredje världskrig?». Hufvudstadsbladet (på svensk). Arkivert fra originalen 15. juni 2014. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ Gustafsson, Lars (14. juni 2014). «Alexander Stubb blir ny statsminister» (på svensk). Yle. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ «Finland fick ny regering» (på svensk). Yle. 24. juni 2014. Besøkt 31. oktober 2016.
- ^ NTB-FNB-Reuters (5. april 2014). «Finlands statsminister går av i juni» (på norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ AFP (15. juni 2014). «Alexander Stubb wins ruling party vote to become Finland's PM» (på engelsk). Yahoo!7. Besøkt 16. juni 2014.
- ^ NTB (24. januar 2024). «Jevnt løp før presidentvalget i Finland». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 25. januar 2024.
- ^ Ritzau, Af (28. januar 2024). «Tidligere statsminister Stubb vinder første runde i finsk præsidentvalg». borsen.dk (på dansk). Besøkt 28. januar 2024.
- ^ Salo, Catariina (11. februar 2024). «Det här är Finlands blivande president Alexander Stubb» (på svensk). Svenska Yle. Besøkt 11. februar 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Alexander Stubb – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Uppslagsverket Finland,Stubb, Alexander
- (sv) Alexander Stubb hos Finlands riksdag
- (sv) Alexander Stubb hos Finlands statsråd
- (en) Alexander Stubb hos Europaparlamentet