Alexander Stubb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alexander Stubb
FødtCai-Göran Alexander Stubb
1. apr. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (55 år)
Helsingfors[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, universitetslærer, deltager i internasjonale fora, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet ved
EktefelleSuzanne Innes-Stubb (1998–)[6]
FarGöran Stubb
MorChristel Stubb
PartiSamlingspartiet
NasjonalitetFinland
Utmerkelser
9 oppføringer
Kommandør av Finlands hvite roses orden (2010)[7]
Offiser av Æreslegionen (2018)[8]
Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2012)[9]
Krigsinvalidernas förtjänstkors (2015)[10]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2008)[11]
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2014)[12]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2024)[13]
Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (2024)[13]
Storkors av Finlands løves orden (2024)[13]
Nettstedwww.alexstubb.fi Rediger på Wikidata
Finlands president
1. mars 2024–
ForgjengerSauli Niinistö
Finlands finansminister
29. mai 2015–22. juni 2016
RegjeringSipilä
ForgjengerAntti Rinne
EtterfølgerPetteri Orpo
Finlands statsminister
24. juni 2014–29. mai 2015
RegjeringStubb
ForgjengerJyrki Katainen
EtterfølgerJuha Sipilä
Samlingspartiets leder
14. juni 2014–11. juni 2016
ForgjengerJyrki Katainen
EtterfølgerPetteri Orpo
Finlands minister for EU-spørsmål og utenrikshandel
22. juni 2011–24. juni 2014
RegjeringKatainen
EtterfølgerLenita Toivakka
Finlands utenriksminister
4. april 2008–22. juni 2011
RegjeringVanhanen II og Kiviniemi
ForgjengerIlkka Kanerva
EtterfølgerErkki Tuomioja

Cai-Göran Alexander Stubb (født 1968) er en finsk diplomat, statsviter og politiker som er Finlands president fra 1. mars 2024. Han vant presidentvalget i Finland i 2024, som Samlingspartiets kandidat.

Stubb vokste opp i Helsingfors og er tospråklig svensk og finsk. Han har doktorgrad i internasjonal politikk.

Han var medlem av Europaparlamentet fra 2004 til 2008, Finlands utenriksminister fra 2008 til 2011 og minister for EU-saker og utenrikshandel fra 2011 til 2014. Da Jyrki Katainen ble EU-kommissær i 2014, overtok Stubb som partileder og statsminister.

Russlands annektering av Krim i 2014 fikk Stubb til å revurdere Finlands forhold til Russland.[14] Stubb var kritisk til den finske nøytralitetspolitikken og ønsket at Finland skulle bli medlem av NATO. Dette var fortsatt et kontroversielt standpunkt da han var statsminister.[14][15][16] Stubb støttet også militært samarbeid i EU.[17][18]

Samlingspartiet gikk tilbake ved riksdagsvalget i 2015, og Stubb ble finansminister i Juha Sipiläs regjering. I 2016 tapte han partiledervervet til Petteri Orpo og trakk seg tilbake fra finsk politikk.

Han ble i 2017 visepresident i Den europeiske investeringsbank,[19] og i 2020 professor og instituttdirektør ved Det europeiske universitetsinstitutt i Firenze.[20]

Familie, utdannelse og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i en tospråklig familie i en leilighet i Munksnäs i Helsingfors. Faren Göran Stubb har hatt lederroller innen finsk ishockey. Foreldrene stammer fra Esse i Österbotten og Viborg i Karelen. Alexander Stubb har finlandssvensk slekt, men forstår seg selv som tospråklig svensk og finsk.[21] Han snakker også engelsk, fransk og tysk flytende.[18][21]

Han gikk på svenskspråklig gymnas i Helsingfors med et utvekslingsår i Florida.[22] Som ung var han inne på tanken å bli profesjonell golfspiller. Han har også konkurrert i maraton og triatlon.[18][21][23]

Han studerte statsvitenskap ved Furman University og deretter fransk ved Université Panthéon-Sorbonne i Paris. Han tok mastergraden i statsvitenskap ved Europa-colleget i Brugge i 1995 og doktorgrad i internasjonal politikk ved London School of Economics i 1999.[22]

Han var utreder ved Finlands representasjon til EU og medlem av Finlands forhandlingsdelegasjon om Nice-traktaten. Da Finland hadde formannskapet i EU i 1999, var Stubb assistent for Finlands EU-ambassadør. Etter at Nice-traktaten ble signert i 2001, ble Stubb rådgiver for daværende president Romano Prodi i Europakommisjonen. I 2003 vendte han tilbake til Finlands representasjon til EU som spesialrådgiver og medlem av delegasjonen til forhandlingene om EUs grunnlov. Han var også gjesteprofessor ved Europa-colleget.[22]

Alexander Stubb er gift med den engelske advokaten Suzanne Innes-Stubb, som arbeider for det internasjonale advokatfirmaet White & Case LLP i Brussel. Paret har to barn sammen. Familien er bosatt i Hagalund i Esbo, og har tidligere vært bosatt i Rixensart utenfor Brussel.[24]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Stubb møter journalister under Det europeiske folkepartis møte i Brussel i juli 2014.
Utenriksministrene Stubb og Carl Bildt i 2010.

Stubb gjorde seg raskt bemerket i finsk politikk, idet han har profilert sin egen person i større grad enn hva som har vært vanlig.[25] Han er spesielt populær blant unge velgere i byene.[26]

Han stilte som kandidat til Europaparlamentet for det finske Samlingspartiet i 2004, og ble valgt med 115 225 personstemmer.[27] Stubb tilsluttet seg Det europeiske folkepartis gruppe, og satt i komiteene for budsjettkontroll og konstitusjonelle spørsmål. Han var viseformann i komiteen for EUs indre marked og forbrukerbeskyttelse 2007–2008.[28] I 2006 skrev han en rapport til parlamentet om EUs utgifter til oversettelses- og tolketjenester, noe han anslo til 511 millioner euro i 2005. Han foreslo noen endringer, men støttet EUs standpunkt om flerspråklighet.[29]

I april 2008 ble Stubb utnevnt til finsk utenriksminister, og trådte ut av Europaparlamentet, der tidligere miljøvernminister Sirpa Pietikäinen tok hans plass.[24] Som utenriksminister etablerte han et tett forhold til blant andre den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre.[25] Stubb skjøttet formannskapet i OSSE fra april til desember 2008.[30] I denne perioden pågikk krigen i Sør-Ossetia. OSSE forhandlet frem en avtale om å sende militære observatører til området. På dette tidspunktet skal Stubb ha uttalt seg positivt om finsk NATO-medlemskap overfor USA, mens statsminister Matti Vanhanen uttalte at krigen måtte medføre et tettere samkvem med Russland.[31][32]

I 2011 ble Stubb for første gang valgt til Riksdagen. I juni samme år ble Mari Kiviniemi fra Senterpartiet avløst av Jyrki Katainen fra Samlingspartiet som statsminister, og Stubb gikk fra utenriksministerposten til å bli minister for EU-spørsmål og utenrikshandel. Under krisen på Krim i 2014 var Stubb tilbakeholden med sanksjoner overfor Russland, noe han mente ville ramme Finlands økonomi hardt.[33] Stubb fremholdt at økonomisk samkvem burde brukes som et positivt middel i et mellomstatlig forhold.[34][35]

Kort tid før Stubb ble valgt til leder i Samlingspartiet, uttalte et sendebud fra Kreml seg sterkt kritisk om politiske krefter som arbeidet for et finsk NATO-medlemskap.[36] Ledervalgene i finske partier er åpne prosesser, og Stubb vant over helse- og sosialminister Paula Risikko og næringminister Jan Vapaavuori med klar margin i første og andre valgomgang. Katainens regjering fortsatte som forretningsministerium så lenge Stubb ledet regjeringsforhandlingene med de andre partiene.[37]

Riksdagen stemte over ny regjering 23. juni 2014 og Stubb vant med 98 mot 76 stemmer. President Sauli Niinistö utnevnte dagen etter ny regjering med Stubb som statsminister.[38] Stubb ble Finlands første finlandssvenske statsminister på 55 år.[25][39]

I 2024 var Stubb Samlingspartiets presidentkandidat.[40] Han fikk flest stemmer i første valgomgang og gikk videre til andre valgomgang mot Pekka Haavisto 11. februar 2024.[41] Stubb vant også i andre valgomgang[42] og etterfulgte Sauli Niinistö som president 1. mars 2024.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1968[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028326, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stubb-alexander, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 128576340, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.mtv.fi[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.is.fi, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ fi.ambafrance.org, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.kongehuset.no, besøkt 3. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.epressi.com, besøkt 17. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ quirinale.it, Quirinale ID 297660, besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ president.ee, besøkt 1. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c ritarikunnat.fi, besøkt 3. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b «Finnlands Ministerpräsident im Gespräch: „Die Integration Russlands in den Westen war eine Illusion“». Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk). 1. oktober 2014. Besøkt 2. februar 2024. 
  15. ^ Rosendahl, Jussi og Suoninen, Sakari (14. juni 2014). «Stubb to be Finland's next PM, backs NATO membership». Chicago Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 13. april 2020. Besøkt 16. juni 2014. 
  16. ^ Rahkonen, Juho (2007). «Public Opinion, Journalism and the Question of Finland’s Membership of NATO». Nordicom Review (engelsk) (2): 81–92. 
  17. ^ Blitz, James (14. november 2010). «Finns urge EU to focus on own defence». Financial Times (engelsk). Besøkt 16. juni 2014. 
  18. ^ a b c «Just who is Prime Minister-designate Alexander Stubb?» (engelsk). Yle Uutiset. 14. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014. 
  19. ^ «Alexander Stubb is new Vice-President of the European Investment Bank» (engelsk). Den europeiske investeringsbank. 1. august 2017. Besøkt 14. april 2019. 
  20. ^ «Stubb is new STG Director» (engelsk). European University Institute. 6. april 2020. Besøkt 18. september 2021. 
  21. ^ a b c Husu, Rikhard (24. august 2017). «Nu berättar Stubb om vägen till makten - och det som hände sedan» (svensk). Svenska Yle. Besøkt 18. september 2021. 
  22. ^ a b c «Alexander Stubb / National Coalition Party» (engelsk). Parliament of Finland. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 15. juni 2014. 
  23. ^ Claussen, Mona W. (21. juni 2014). «Glem finsk gravalvor, her er Alexander Stubb». Aftenposten (norsk). Besøkt 25. juni 2014. 
  24. ^ a b «MEP Alexander Stubb to replace Ilkka Kanerva as Foreign Minister». Helsingin Sanomat (engelsk). 1. april 2008. Arkivert fra originalen 6. april 2008. Besøkt 15. juni 2014. 
  25. ^ a b c Elster, Kristian (14. juni 2014). «Blir første finlandssvenske statsminister på 55 år» (norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014. 
  26. ^ AFP (15. juni 2014). «Alexander Stubb wins ruling party vote to become Finland's PM» (engelsk). Yahoo!7. Besøkt 16. juni 2014. 
  27. ^ Banks, Martin (14. juli 2005). «The Smile». European Voice (engelsk) (26). 
  28. ^ «Alexander Stubb» (engelsk). European Parliament. Besøkt 15. juni 2014. 
  29. ^ «More awareness on translation costs. Alexander Stubb MEP» (engelsk). EPP Group in the European Parliament. Arkivert fra originalen 15. juni 2014. Besøkt 15. juni 2014. 
  30. ^ «New Finnish Foreign Minister and OSCE Chairman to address OCSE Permanent Council» (engelsk). Ministry of Foreign Affairs of Finland. 8. april 2008. Besøkt 16. juni 2014. [død lenke]
  31. ^ «National Coalition Party promised Finland would join NATO». Helsingin Sanomat (engelsk). 2011. Arkivert fra originalen 19. juni 2014. Besøkt 16. juni 2014. 
  32. ^ Mangasarian, Leon og Pohjanpalo, Kati (9. oktober 2009). «Deeper Russia Ties Is Georgia War Lesson, Finnish Premier Says» (engelsk). Bloomberg. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 16. juni 2014. 
  33. ^ Kähkönen, Virve og Teivainen, Aleksi (14. mai 2014). «Finland reluctant to adopt additional sanctions against Russia». Helsinki Times (engelsk). Besøkt 16. juni 2014. 
  34. ^ «Stubb: Russia’s economic dip could pose risk for Finland» (engelsk). Yle Uutiset. 31. mars 2014. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 16. juni 2014. 
  35. ^ Raeste, Juha-Pekka (15. mars 2014). «Stubb varoittaa talouspakotteiden kierteestä – "Raha on maailman paras rauhanvälittäjä"». Helsingin Sanomat (engelsk). Besøkt 16. juni 2014. 
  36. ^ Laurén, Anna-Lena (8. juni 2014). «Vill ni vara med och starta ett tredje världskrig?». Hufvudstadsbladet (svensk). Arkivert fra originalen 15. juni 2014. Besøkt 16. juni 2014. 
  37. ^ Gustafsson, Lars (14. juni 2014). «Alexander Stubb blir ny statsminister» (svensk). Yle. Besøkt 16. juni 2014. 
  38. ^ «Finland fick ny regering» (svensk). Yle. 24. juni 2014. Besøkt 31. oktober 2016. 
  39. ^ NTB-FNB-Reuters (5. april 2014). «Finlands statsminister går av i juni» (norsk). NRK. Besøkt 15. juni 2014. 
  40. ^ NTB (24. januar 2024). «Jevnt løp før presidentvalget i Finland». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 25. januar 2024. 
  41. ^ Ritzau, Af (28. januar 2024). «Tidligere statsminister Stubb vinder første runde i finsk præsidentvalg». borsen.dk (dansk). Besøkt 28. januar 2024. 
  42. ^ Salo, Catariina (11. februar 2024). «Det här är Finlands blivande president Alexander Stubb» (svensk). Svenska Yle. Besøkt 11. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]