Stor-Finland

Dagens finske grenser hvor områdene som ble mistet til Sovjetunionen som følge av andre verdenskrig er markert. «Stor-Finland» inkluderte disse områdene, i tillegg Øst-Karelen (i blå-grått), Estland og Ingermanland (i mørkeblått), Finnmark (i grønt) og deler av Tornedalen (i fiolett)

Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi, estisk: Suur-Soome, svensk: Storfinland) var en irredentistisk tanke som eksisterte innen en del høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Blant organisasjoner var Det akademiske Karelen-selskapet, som blant andre hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. Tanken om et Stor-Finland var et finsk uttrykk for den nasjonalisme som var ganske utbredt i Europa før andre verdenskrig.

Tanken var å samle de folkene som angivelig hadde en kulturell nærhet finsk folk og kultur, og de mest ytterliggående synspunktene inkluderte, foruten de områdene som da var finske, også Øst-Karelen, Estland, Ingermanland, Finnmark og deler av Tornedalen. Grensene kunne også gå ved Kvitsjøen, Onega, Svir og Neva. Litt mer moderate krefter foreslo grensedragning ved Sestra til Finskebukta.

Den lengste finske framrykkingen under fortsettelseskrigen, sommeren 1942

Tanken om et Stor-Finland sto sterk i tiden etter den finske uavhengigheten i 1917, men ble i hovedsak forlatt etter nederlaget i fortsettelseskrigen i 1944. Den finske framrykkingen under fortsettelseskrigen var innenfor Stor-Finlands rammer.

Se også

• Den finske fare