Emmanuel Macron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emmanuel Macron
Зустріч Президента України з президентами Франції та Румунії, а також головами урядів Німеччини та Італії 76 (cropped).jpg
Macron i 2022
FødtEmmanuel Jean-Michel Frédéric Macron
21. des. 1977[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (44 år)
Amiens, FrankrikeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Investeringsbankmann, statsmann, funksjonær, politikerRediger på Wikidata
Utdannet ved École nationale d'administration (20022004), Sciences Po, Lycée Henri IV, Université Paris-Nanterre, La ProvidenceRediger på Wikidata
Ektefelle Brigitte Macron (2007–)Rediger på Wikidata
Far Jean-Michel Macron[5]Rediger på Wikidata
Mor Françoise NoguèsRediger på Wikidata
Søsken Estelle Macron, Laurent MacronRediger på Wikidata
Parti La République En Marche! (2016–), Parti socialiste (20062009)[6], partiløs (20092016)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Commission pour la libération de la croissance française, Fondation franco-américaineRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2017), storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2017), Karlsprisen (2018), Concours général (1994), storoffiser av Sydkorsordenen (2012)[7], kommandør i den britiske imperieorden (2014)[8], storkors av Frelserens orden (2017), storkors av Løveordenen (2018), storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2018)[9], ridder av Elefantordenen (2018)[10][11], Frelserens ordenRediger på Wikidata
Nettsteden-marche.fr/emmanuel-macron Rediger på Wikidata
Frankrikes president
14. mai 2017–
ForgjengerFrançois Hollande
Frankrikes økonomi-, industri- og digitaliseringsminister
26. august 2014 – 30. august 2016
StatsministerManuel Valls
ForgjengerArnaud Montebourg
EtterfølgerMichel Sapin
Signatur
Emmanuel Macrons signatur

Emmanuel Jean-Michel Frédéric Macron (født 21. desember 1977 i Amiens) er Frankrikes president og samfyrste av Andorra. Han dannet sin egen politiske bevegelse, La République En Marche!, etter tidligere å ha tilhørt Parti socialiste. Fra august 2014 til august 2016 var Macron næringsminister i Manuel Valls' andre regjering, under president François Hollande. Macron vant presidentvalget i Frankrike i 2017 med 66,1 % av stemmene, foran Marine Le Pen som fikk 33,9 %.[12] Han tiltrådte som Frankrikes president 14. mai 2017. Macron ble tildelt Karlsprisen for 2018.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Macron er sønn av to leger. Faren Jean-Michel Macron er professor i nevrologi; moren Françoise Macron-Noguès er rådgivende lege ved den lovfestede sosialforsikring. Da han var 16 år gammel vant Macron en offentlig tevling i det franske språk og senere tredjeplass i klaverspill ved konservatoriet i Amiens.[13] Han tok sitt baccalauréat ved Lycée Henri IV i Paris.

Macron studerte filosofi ved Sciences-Po. Der skrev han masteroppgave om Machiavelli og et diplomarbeid om Hegel.[14] I studietiden arbeidet han samtidig, fra 1999 til 2001, som assistent for filosofen Paul Ricœur.[15][16] Deretter fullførte han studieløpet ved forvaltningshøyskolen École nationale d'administration (ENA) og var i toppsjiktet i sin avgangsklasse «Léopold Senghor» (promotion Senghor).[17]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 2005 var han finansdirektør i offentlig tjeneste for Inspection des Finances, en avdeling i Finansdepartementet. Gjennom denne stillingen ble han kjent med Jacques Attali, en økonomiprofessor, publisist og mangeårig rådgiver for president François Mitterrand, som senere anbefalte ham til den nye president François Hollande.[18][19]

Investeringsbankmann[rediger | rediger kilde]

Etter sitt virke ved finansdepartementet arbeidet Macron ved Institut Montaigne, en næringsliberal tenketank i Paris. Etter at han ble introdusert av Serge Weinberg (tidligere styreformann av La Redoute og forvaltningsrådspresident for Sanofi) og Jacques Attali fikk han i 2008 stilling som investor i investeringsbanken Rothschild & Cie.[20][21][22] To år etter ble han partner (associé-gérant) hos Rothschild. I 2012 var Macron en nøkkelperson for et av årets største transaksjoner, innkjøpet av spedbarnsnæringsdelen av det amerikanske farmasøytiske konsernet Pfizer foretatt av næringsmiddelkonsernet Nestlé for 11,9 milliarder amerikanske dollar.[23][24]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Macron som minister i 2014

Macron ble oppdaget som politisk talent av Nicolas Sarkozy,[25] som tok ham med i en kommisjon for frigjøring av fransk vekst. Senere ble han tatt inn som rådgiver av François Hollande.

I 2014 ble Macron utnevnt til økonomi-, industri- og digitaliseringsminister, noe tilsvarende næringsminister i Norge. Macron har gått inn for reformer i justisvesenet, med sitt system av notarer, tvangsfullbyrdere og auksjonarier. Han har ønsket å liberalisere helligdagsbestemmelsene for varehandelen, og ønsket konkurranse for statsbaneselskapet SNCF, i form av busstransport.[25]

Macron stiftet i april 2016 sitt eget parti En Marche!, og gikk til presidentvalget i 2017 på en sosial- og næringsliberal politikk.[26][27] Han støttet europeisk samarbeid, og Frankrikes samarbeid med Tyskland. Macron har støttet Angela Merkels flyktningpolitikk.[28]

Macron ble innsatt som president i en seremoni i Elyséepalasset 14. mai 2017.

Han ble i 2018 tildelt Karlsprisen.[29]

Familie[rediger | rediger kilde]

Emmanuel Macron ble i 2007 gift med Brigitte Macron.[30][31][32] De har ingen barn sammen, men Brigitte har 3 barn fra før.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030108, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=emmanuel;n=macron[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID macrone[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ colchide.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Emmanuel Macron n'est plus encarté au Parti socialiste», publisert i Le Figaro, fullverk tilgjengelig på www.lefigaro.fr, utgitt 18. februar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.sintese.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ assets.publishing.service.gov.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ritarikunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 
  13. ^ 88 notes pour piano solo, Jean-Pierre Thiollet, Neva Editions, 2015, S. 193. ISBN 978-2-35055-192-0
  14. ^ https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/dec/11/emmanuel-macron-machiavelli-prince
  15. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, lemonde.fr, 16. mai 2012 (französisch)
  16. ^ Junger Wirtschaftsminister darf Frankreich verführen, Die Welt, 27. august 2014
  17. ^ Ved ENA oppkalles hver årgang etter en prominent person. For eksempel tilhørte François Hollande, Ségolène Royal, Michel Sapin og Dominique de Villepin årgangen Voltaire; jfr. denne artikkelen på fransk Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.. På grunn av en formell feil ble det ikke kunngjort en offisiell rangering av avgangskandidatene (Le Monde).
  18. ^ Inspection générale des finances: M. Macron (Emmanuel), legifrance.fr, 9. april 2004
  19. ^ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, Le Monde, 16. mai 2012
  20. ^ Martine Orange (2012): Rothschild, une banque au pouvoir, s. 181 (Google Books)
  21. ^ Emmanuel Macron, monsieur superlatif, Le Monde, 27. august 2014
  22. ^ Emmanuel Macron – Le cerveau droit de François Hollande, Le Figaro, 13. desember 2012
  23. ^ Handelsblatt: 2-milliarden Übernahme: Nestle kauft Babynahrungssparte von Pfizer
  24. ^ Ils ont marqué 2012: Emmanuel Macron, l'enfant prodige de l'Elysée, L’Obs, 28. desember 2012
  25. ^ a b GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  26. ^ «France's Macron joins presidential race to 'unblock France'». BBC News (engelsk). 16. november 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  27. ^ «Emmanuel Macron: Frankreichs Wirtschaftsminister gründet eigene Bewegung». Die Zeit. 6. april 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 5. februar 2017. 
  28. ^ Ulrich, Stefan. «Emmanuel Macron: Europäer in Berlin». sueddeutsche.de (tysk). ISSN 0174-4917. Besøkt 5. februar 2017. 
  29. ^ «Karlspreis 2018». www.karlspreis.de (tysk). Besøkt 9. desember 2017. 
  30. ^ «Brigitte TROGNEUX - Fraternelle : l'encyclopédie biographique de l'Homo erectus - Geneanet». gw.geneanet.org. Besøkt 8. mai 2017. 
  31. ^ Gerber, Louis. «Emmanuel Macron the new French minister of the economy». www.cosmopolis.ch. Besøkt 8. mai 2017. 
  32. ^ Média, Prisma. «VIDEO – Les images inédites du mariage d’Emmanuel Macron et Brigitte Trogneux - Gala». Gala.fr (fransk). Besøkt 9. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Timothy Garton Ash
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
António Guterres