Embargo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Embargo (fra spansk: embargar, som igjen kommer fra vulgærlatin: imbarricare (barra: «skranke», jf. engelsk: «bar»)[1][2] er betegnelsen på en reaksjonsmåte i internasjonal politikk og handel, jf. boikott. Ved embargo er det forbudt å handle med et land. Hensikten er å endre landets politikk. Embargo brukes vanligvis som et straffetiltak ved brudd på internasjonale traktater.

En av de mest kjente tilfelle av embargo var under Napoleonskrigene hvor Frankrike under Napoleon forsøkte å lamme Storbritannia økonomisk ved en embargo. Denne handelsblokaden fungerte ikke i praksis og var tildels like skadelig for de nasjonene som oppholdt den.

Embargoer kan bety begrense eller forby eksport eller import, opprette bestemte kvanta, påføre bestemte tollsatser, skatter, forby frakt eller transport med bestemte befordringsmidler, fryse eller konfiskere last, aktiva, bankinnskudd, begrense transport av særskilt teknologi eller produkter, særlig høyteknologiske, eksempelvis til CoCom under den kalde krigen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Embargo», Bokmålsordboka
  2. ^ embargo (n.), Online Etymology Dictionary
  3. ^ «Blockade as Act of War». Crimes of War Project