Martti Ahtisaari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martti Ahtisaari
Martti Ahtisaari.jpg
FødtMartti Oiva Kalevi Ahtisaari
23. juni 1937[1] (82 år)
Vyborg
Ektefelle Eeva Ahtisaari
Barn Marko Ahtisaari
Utdannet ved Uleåborgs universitet (–1959), Kuopion Lyseon lukio, Oulun Lyseon Lukio (19521956)
Beskjeftigelse Politiker[2], diplomat[2]
Parti Finlands sosialdemokratiske parti
Nasjonalitet Finland
Utmerkelser
18 oppføringer
Nobels fredspris (2008)[3][4], Isabella den katolskes orden, Den hvite ørns orden, Manfred Wörner-medaljen (2007), storkors av St. Olavs Orden (1994), Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2007), Geuzenpenning (2008), Four Freedoms Award - Freedom Medal, storkors av Den islandske falkeorden, Delta-prisen for global forståelse, 1. klasse av Trestjerneordenen, Hessischer Friedenspreis (2000), Stjerneordenen, Weltwirtschaftlicher Preis (2012)[5], Fulbright Prize (2000), storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Elefantordenen (1994)[6], æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[7]
Signatur
Martti Ahtisaaris signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
2008

Martti Oiva Kalevi Ahtisaari (født 23. juni 1937 i Viborg i Finland) er en finsk politiker og fredsarbeider.

Han var Finlands president fra 1994 til 2000. Ahtisaari ble lansert som presidentkandidat av Finlands sosialdemokratiske parti, og beseiret i den andre og avgjørende valgomgangen Elisabeth Rehn.

Ahtisaari ble tildelt Nobels fredspris i 2008.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Martti Ahtisaari ble født i Viborg der faren tjenestegjorde som underoffiser. Farens oldefar Adolf Olaus Jacobsen hadde innvandret fra Tistedalen i Østfold i Norge[8], og da faren tok finsk statsborgerskap i 1929 forfinsket han navnet fra Adolfsen i 1937. Under fortsettelseskrigen hadde faren fronttjeneste som mekaniker, mens moren flyttet til Kuopio med sønnen for å unngå krigen. Det var derfor i Kuopio at Ahtisaari hadde det meste av sin oppvekst og påbegynte skolegangen. I 1952 flyttet familien til Uleåborg, da faren fikk arbeid der. Her ble Ahtisaari aktiv i det lokale YMCA.[9]

I 1959 avsluttet Ahtisaari lærerutdanningen etter å ha fullført militærtjeneste. Året etter flyttet han til Karachi for å lede et YMCA-program der, finansiert av den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA. Etter tre år flyttet han hjem til Finland, og slo seg ned i Helsingfors for videre utdannelse, samtidig som han var aktiv i internasjonalt bistandsarbeid. I 1965 ble han ansatt i Utenriksdepartementets bistandskontor.

Foruten finsk snakker han også svensk, fransk, engelsk og tysk.

Internasjonalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Ahtisaari i 2000

Martti Ahtisaari spilte en viktig rolle under forhandlingene som førte til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990. Han ledet forhandlingene som i august 2005 førte til fred i provinsen AcehSumatra i Indonesia. Der hadde det rast en omkring 30 år lang konflikt som har kostet 15 000 mennesker livet.

Han arbeider nå FNs spesialutsending med forsøke å få til normale forhold mellom Kosovo og Serbia som de siste årene har vært svært betente. Dette er en konflikt Ahtisaari har arbeidet med siden 1998.

  • I perioden 196063 ledet han et YMCA-program for den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA i Pakistan.
  • I 1965 ble han ansatt ved utenriksdepartementets nyopprettede kontor for utviklingshjelp, og ble i 1972 forfremmet til assisterende avdelingssjef.
  • I 1973 ble han utnevnt til ambassadør i Tanzania.
  • I 1977 begynte han å arbeide for FN, og ble i 1982 visegeneralsekretær samt spesialutsending til Namibia.
  • I 198486 var han statssekretær for utviklingssamarbeidsspørsmål i utenriksdepartementet, og vendte i 1987 tilbake til Namibia, der han arbeidet med de vanskelige forhandlingene som førte frem til landets selvstendighet i 1990.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Nobels fredspris 2008

Ahtisaari ble tildelt Nobels fredspris 10. oktober 2008 for å ha bidratt til å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter i over tredve år[10] og mottok medalje og diplom 10. desember 2008 i Oslo.

I 2007 ble Ahtisaari tildelt Unescos fredspris.

Ahtisaari ble i 1994 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Han ble samme år ridder av den danske Elefantordenen og, som den 813. i rekken, ridder av den svenske Serafimerordenen. I 2002 ble han utnevnt til æresoffiser av Australiaordenen. Ahtisaari ble i 2004 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. I begrunnelsen for denne heter det at dette er for «his outstanding achievement as a diplomat and commitment to the cause of freedom in Africa and peace in the world».[11] Ahtisaari mottok i 1997 Den hvite ørns orden fra Polens president.[12]

Ahtisaari er æresstatsborger av Namibia.[13]

Martti mottok Nordens språkpris 1. desember 2015.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  3. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  4. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/2008/
  5. ^ https://www.ifw-kiel.de/konfer/wwp
  6. ^ http://kongehuset.dk/modtagere-af-danske-dekorationer
  7. ^ 29. jun. 2019, https://web.archive.org/web/20190629012534/https://english.mgimo.ru/worldwide/doctorates, MGIMO, engelsk, https://english.mgimo.ru/worldwide/doctorates, Honorary Doctorates, 29. jun. 2019
  8. ^ Autio, Veli-Matti & Pulli, Heljä, "Presidentti Martti Ahtisaaren esivanhemmat" i Suomen Sukututkimusseuran vuosikirja 1999 (en undersøkelse publisert av Suomen Sukututkimusliitto, den finske slektsforskerforeningen) genealogia Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
  9. ^ Autio, Veli-Matti & Pulli, Heljä, "Presidentti Martti Ahtisaaren esivanhemmat" i Suomen Sukututkimusseuran vuosikirja 1999 genealogia Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
  10. ^ Nobelkomiteens presentasjon
  11. ^ Den offisielle begrunnelsen fra den sørafrikanske presidenten Arkivert 19. juli 2010 hos Wayback Machine.
  12. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
  13. ^ «Curriculum vitae», Crisis Management Initiative.
  14. ^ "Aktuelt" på NRK2 1.12.15

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]