Kirkeåret

Liturgiske farger i kirkeåret
		Den katolske kirke første kolonne, Den norske kirke andre kolonne
		1. søndag i advent
		2. s. i advent
		3. s. i advent
		4. s. i advent
		Julaften
		Julenatt, juledag
		Andre juledag (stefanusdagen)
		Romjulssøndag
		Nyttårsaften
		Nyttårsdag (Jesu navnedag)
		Kristi åpenbaringsdag
		2. s. i åpenbaringstiden
		3. s. i åpenbaringstiden
		4. s. i åpenbaringstiden
		5. s. i åpenbaringstiden
		6. s. i åpenbaringstiden
		Såmannssøndag
		Kristi forklarelsesdag
		Fastelavnssøndag
		Askeonsdag
		1. s. i fastetiden (Invocavit)
		2. s. i fastetiden (Reminiscere)
		3. s. i fastetiden (Oculi)
		4. s. i fastetiden (Lætare)
		Maria budskapsdag
		Palmesøndag
		Skjærtorsdag
		Langfredag
		Påskenatt, påskedag
		2. påskedag
		2. s. i påsketiden (Quasimodo genisis)
		3. s. i påsketiden (Misericordia)
		4. s. i påsketiden (Jubilate)
		5. s. i påsketiden (Cantate)
		6. s. i påsketiden (Rogate)
		Kristi himmelfartsdag
		Søndag før pinse (Exaudi)
		Pinseaften
		Pinsedag
		2. pinsedag
		Treenighetssøndag
		2. s. i treenighetstiden
		3. s. i treenighetstiden
		4. s. i treenighetstiden
		5. s. i treenighetstiden
		Aposteldagen / 6. s. i treenighetstiden
		7. s. i treenighetstiden
		Olavsdagen/olsok
		8. s. i treenighetstiden
		9. s. i treenighetstiden
		10. s. i treenighetstiden
		11. s. i treenighetstiden
		12. s. i treenighetstiden
		13. s. i treenighetstiden
		Vingårdssøndag / 14. s. i treenighetstiden
		15. s. i treenighetstiden
		16. s. i treenighetstiden
		17. s. i treenighetstiden
		18. s. i treenighetstiden
		19. s. i treenighetstiden
		20. s. i treenighetstiden
		21. s. i treenighetstiden
		22. s. i treenighetstiden
		23. s. i treenighetstiden
		Bots- og bønnedag
		Allehelgensdag
		24. s. i treenighetstiden
		25. s. i treenighetstiden
		26. s. i treenighetstiden
		27. s. i treenighetstiden
		Domssøndag / Kristi kongedag

Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager. Kalenderen er strukturert rundt Jesu liv og gjerning, som gjenoppleves hvert år. Bibelske tekster er valgt ut med tanke på denne strukturen og de ulike tidene har en liturgisk farge tilordnet seg som skal gjenspeile dens spesielle karakter. Se også artikler om de enkelte høytidene og dagene for mer detaljerte opplysninger. Vanlige latinske betegnelser står i kursiv.

Hovedinndeling[rediger | rediger kilde]

Advent (den lille fasten): De fire ukene før jul. Ordet betyr «ankomst» og markerer starten på kirkeåret. Farge: fiolett.
Kristmesse (Jul): Feiringen av Jesu fødsel. Farge: hvit (Stefanusdagen – 2. juledag har rød farge).
Åpenbaringstiden: Tiden mellom jul og faste. Farge: grønn.
Faste (den store fasten) : de 6 ukene før påske. Farge: fiolett (Maria budskapsdag har hvit farge). Forbokstavene i de seks latinske navnene for søndagene før påske (Invocavit, Reminiscere, Oculi, Lætare, Judica, Palmarum) utgjør en grei huskeregel: «I Rett Orden Lær Jesu Pasjon».
Påske: Til minne om Jesu død og oppstandelse. Farge: fiolett frem til påskeaften, deretter hvit farge.
Pinse (pentekost): «Kirkens dåpsdag»^[1], markerer Den hellige ånds komme til kirken. Farge: rød.
Treenighetstiden: Tiden fra pinse til advent. Farge: hovedsakelig grønn (med unntak av aposteldagen, bots- og bededag og allehelgensdag).

Faste høytider[rediger | rediger kilde]

1.-4. søndag i advent: De fire søndagene før 1. juledag. 1. søndag i advent markerer starten på kirkeåret, og tidligere ble årstallet i kirkebøkene skrevet ved denne datoen. Merk at 4. søndag i advent sammenfaller med juleaften dersom 1. juledag er på en mandag.
1. juledag, Festum Nativitas Christi: 25. desember.
2. juledag, Stefanusdagen: 26. desember.
Nyttårsdag, Festum Circumcisio, Festo Novum Annum, «Herrens omskjærelse»: 1. januar. I henhold til gammel jødisk skikk ble guttebarn omskåret på sin 8. levedag.
Hellig tre konger, Epiphania Christi, Epiphania Domini, «Kristi Åpenbarelse», Åpenbaringen: 6. januar. Det var denne dagen da Jesus ble «åpenbart» for de hellige tre konger eller de tre vise menn. Søndagene fram til Septuagesima ble oftest regnet fra denne datoen, slik at når det står for eksempel Dom. 3tia p. Epiph. betyr dette tredje søndag etter 6. januar. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
Maria renselsesdag, Kyndelsmesse, Festum Purificatio Mariæ: 2. februar. Denne dagen er førti dager etter Jesu fødsel. I henhold til tradisjonen var kvinner «urene» i førti dager etter fødsel. Deretter skulle de introduseres for menigheten på nytt, ved at presten selv førte dem inn i kirken. Ordningen var lovfestet fram til 1754, men holdt seg på enkelte steder langt inn på 1900-tallet. Den ble endelig avskaffet i Den Norske Kirke ved liturgirevisjonen av 1975.^[2] Det var vanlig fram til rundt 1800 at introduksjonen ble nedtegnet i kirkebøkene (også benevnt som «inngangskoner»), noe som ofte kan være til hjelp for å identifisere mødre. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
Maria budskapsdag, «Marimesse om våren», Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis: 25. mars. Ni måneder før Jesu fødsel. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770, da den ble lagt til 5. søndag i fasten.
St. Hans, Festum Bapt. Johanni: 24. juni. Døperen Johannes fødsel. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
Maria besøkelsesdag, «Fruedagen», Festum Visitatio Mariæ: 2. juli. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
Mikkelsmesse, Festum Archangeli Michaelis: 29. september. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
Allehelgensdag, Festum Omnium Sanctorum: 1. november. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770 og lagt til første søndag i november.

Bevegelige høytider[rediger | rediger kilde]

Det som styrer de bevegelige helligdagene er påsketidspunktet. Påskedag er definert som «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Den har blitt utregnet noe forskjellig i ulike land, blant annet valgte Danmark-Norge (etter anbefaling fra astronomen Ole Rømer) å følge de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn og fullmåne i perioden 1700-1776, framfor å følge liturgisk påske som blir utregnet etter en bestemt formel, «påskeformelen». (Det eneste året hvor dette gjorde praktisk utslag var dog i 1744.)

Septuagesima: 2. søndag før fastelavn.
Sexagesima: Søndag før fastelavn.
Quinquagesima, Dominica Esto mihi: Fastelavnssøndag.
Dominica Invocavit: 1. søndag i fasten.
Dominica Reminiscere: 2. søndag i fasten.
Dominica Oculi: 3. søndag i fasten.
Dominica Lætare: 4. søndag i fasten.
Dominica Judica: 5. søndag i fasten.
Dominica Palmarum: Palmesøndag.
Dies Viridium, Coena: Skjærtorsdag.
Dies Parasceves, Dies Soter: Langfredag.
1ma Pascat: Første påskedag.
2nda Pascat: Annen påskedag.
3tia Pascat: Tredje Påskedag. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
Dominica Quasimodogenesis: 1. søndag etter påske.
Dominica Misericordia: 2. søndag etter påske.
Dominica Jubilate (Omnis Terra): 3. søndag etter påske.
Bods- og bededag: 4. fredag etter påske eller 26 dager etter påske. Innført ved forordning av 27. mars 1686. Helligdagen var spesiell for Norge og Danmark.
Dominica Cantate: 4. søndag etter påske.
Dominica Rogate: 5. søndag etter påske.
Festum Ascensio Christi: Kristi Himmelfart, 2. torsdag før pinse.
Dominica Exaudi: 6. søndag etter påske.
Pentecost: Pinsedagen.
2nda Pentecost: 2. pinsedag.
3tia Pentecost: Tredje Pinsedag. Dagen ble avskaffet som helligdag ved festdagsreduksjonen av 1770.
Festum Trinitatis, Trefoldighetsdagen: Søndag etter pinse.

Fra Trefoldighet og fram til 1. søndag i advent ble tidligere alle søndager regnet fra denne dagen. Idag teller man søndager i Treenighetstiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Den norske kirke, «Om kirkeåret» [1]
^ Introduksjon [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] Den norske kirke, «Om kirkeåret» [1]

[2] Introduksjon [2]

[1]

[2]