Helligtrekongersdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De tre zoroastristiske prester fra Persia, ofte kalt de hellige tre konger.Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen Sant' Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar.

Helligtrekongersdag eller trettendedagen er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. I Storbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for die Zwölften.

Inntil festdagsreduksjonen av 1770 var dagen en offentlig helligdag i Norge.

Bakgrunn og tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2, i Bibelen, hvor det står:

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»[1]

I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastristiske prester, som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten hverken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.

Det eldste navnet var epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesus’ dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesus’ dåpsdag (derav navnet Balneatio), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet Helligtrekongersdag. Under middelalderen ble dagen i vest gitt innholdet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken, og dagen betraktes der som misjonssøndag.

Forklaringen på at tradisjonen ble bevart i Danmark er antagelig at man siden middelalderen hadde gjort pilegrimsreiser til det ikke alt for fjerne Köln i Tyskland, hvor de antatte tre kongers relikvier nøt venerasjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.bibelen.no/ Bibelen.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]