Rwanda: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Linje 104: Linje 104:
=== Etniske grupper ===
=== Etniske grupper ===
Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene [[hutu]], [[tutsi]] og [[twa]]. Den største gruppen er hutuene, som i 1994 utgjorde omtrent {{nowrap|85 %}} av befolkningen. Tutsiene utgjorde omtrent omtrent {{nowrap|14 %}} og twaene omtrent {{nowrap|1 %}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.un.org/en/preventgenocide/rwanda/historical-background.shtml|tittel=Rwanda: A Brief History of the Country|verk=Outreach Programme on the 1994 Genocide Against the Tutsi in Rwanda and the United Nations|utgiver=Forente nasjoner|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Twa er et [[pygmé]]folk som stammer fra Rwandas tidligste innbyggere, men opprinnelsen til og forskjellene mellom hutuene og tutsiene er det ikke enighet om.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mamdani, Mahmood|år=2002|tittel=When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=QUEamxb89JcC&redir_esc=y|utgivelsessted=Princeton|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-10280-1|side=46–47}}</ref> Historisk sett har det vært sosiale forskjeller mellom hutuene og tutsiene. Før hutuenes opprør i 1959 var tutsiene den dominerende overklassen med politisk kontroll, på tross av at de var i mindretall (ca. {{nowrap|24 %}} av befolkningen). Hutuene drev hovedsakelig med jordbruk, mens twaene var [[jegere og samlere]] bosatt i skogen.<ref>Prunier (1998), s. 11–12</ref><ref name="HRW">{{Kilde artikkel|forfatter=Desforges, Allison|dato=1999|url=https://www1.essex.ac.uk/armedcon/story_id/Leave%20None%20to%20tell%20the%20story-%20Genocide%20in%20Rwanda.pdf|tittel=The Meaning of "Hutu", "Tutsi", and "Twa"|verk=Leave None to Tell the Story: Genocide in Rwanda|utgiver=Human Rights Watch|side=31–34|isbn=1-56432-171-1}}</ref> Under hutuenes opprør som begynte i 1959 ble {{formatnum:336000}} tutsier tvunget ut av landet, noe som gjorde dem til en enda mindre minoritet.<ref>Prunier (1998), s. 62</ref> Den nåværende regjeringen fraråder å skille mellom hutu, tutsi og twa, og har fjernet slik etnisk klassifisering fra identitetskort.<ref>{{Kilde www|forfatter=Coleman, Isobel|dato=2010-04-07|tittel=Rwanda: Road to Recovery|url=https://www.huffpost.com/entry/rwanda-road-to-recovery_b_529366?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly9lbi53aWtpcGVkaWEub3JnLw&guce_referrer_sig=AQAAAAN0wFMzi2LlUrMF0tFVH2DA0Ghq5qlUABR30fHLWbWuataTRuCAqQ17dvaknAJUoi83dqZk7iBmLBDFIdUUIuZiXn5xdWwlV1WaHecI4-SPTM797Spb6p4_u8pFSSlsdgPyvGZ0YzIwFCqm3q-81TTuwUIeUcPAsrQDU8pcpXAE|verk=The Huffington Post|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Folketellingen i 2002 var den første siden 1933<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kiwuwa, David E.|år=2012|tittel=Ethnic Politics and Democratic Transition in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=uGclH0p46ogC&redir_esc=y|utgivelsessted=Abingdon|utgiver=Routledge|isbn=978-0-415-61608-9|side=71}}</ref> som ikke delte den rwandiske befolkningen i de tre gruppene.<ref>{{Kilde www|forfatter=Agence France-Presse|dato=2002-08-16|tittel=Ethnic origins ignored in Rwanda's first census since genocide|verk=ReliefWeb|url=http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203195050/http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-dato=2016-02-03|besøksdato=2020-08-22}}</ref>
Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene [[hutu]], [[tutsi]] og [[twa]]. Den største gruppen er hutuene, som i 1994 utgjorde omtrent {{nowrap|85 %}} av befolkningen. Tutsiene utgjorde omtrent omtrent {{nowrap|14 %}} og twaene omtrent {{nowrap|1 %}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.un.org/en/preventgenocide/rwanda/historical-background.shtml|tittel=Rwanda: A Brief History of the Country|verk=Outreach Programme on the 1994 Genocide Against the Tutsi in Rwanda and the United Nations|utgiver=Forente nasjoner|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Twa er et [[pygmé]]folk som stammer fra Rwandas tidligste innbyggere, men opprinnelsen til og forskjellene mellom hutuene og tutsiene er det ikke enighet om.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mamdani, Mahmood|år=2002|tittel=When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=QUEamxb89JcC&redir_esc=y|utgivelsessted=Princeton|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-10280-1|side=46–47}}</ref> Historisk sett har det vært sosiale forskjeller mellom hutuene og tutsiene. Før hutuenes opprør i 1959 var tutsiene den dominerende overklassen med politisk kontroll, på tross av at de var i mindretall (ca. {{nowrap|24 %}} av befolkningen). Hutuene drev hovedsakelig med jordbruk, mens twaene var [[jegere og samlere]] bosatt i skogen.<ref>Prunier (1998), s. 11–12</ref><ref name="HRW">{{Kilde artikkel|forfatter=Desforges, Allison|dato=1999|url=https://www1.essex.ac.uk/armedcon/story_id/Leave%20None%20to%20tell%20the%20story-%20Genocide%20in%20Rwanda.pdf|tittel=The Meaning of "Hutu", "Tutsi", and "Twa"|verk=Leave None to Tell the Story: Genocide in Rwanda|utgiver=Human Rights Watch|side=31–34|isbn=1-56432-171-1}}</ref> Under hutuenes opprør som begynte i 1959 ble {{formatnum:336000}} tutsier tvunget ut av landet, noe som gjorde dem til en enda mindre minoritet.<ref>Prunier (1998), s. 62</ref> Den nåværende regjeringen fraråder å skille mellom hutu, tutsi og twa, og har fjernet slik etnisk klassifisering fra identitetskort.<ref>{{Kilde www|forfatter=Coleman, Isobel|dato=2010-04-07|tittel=Rwanda: Road to Recovery|url=https://www.huffpost.com/entry/rwanda-road-to-recovery_b_529366?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly9lbi53aWtpcGVkaWEub3JnLw&guce_referrer_sig=AQAAAAN0wFMzi2LlUrMF0tFVH2DA0Ghq5qlUABR30fHLWbWuataTRuCAqQ17dvaknAJUoi83dqZk7iBmLBDFIdUUIuZiXn5xdWwlV1WaHecI4-SPTM797Spb6p4_u8pFSSlsdgPyvGZ0YzIwFCqm3q-81TTuwUIeUcPAsrQDU8pcpXAE|verk=The Huffington Post|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Folketellingen i 2002 var den første siden 1933<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kiwuwa, David E.|år=2012|tittel=Ethnic Politics and Democratic Transition in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=uGclH0p46ogC&redir_esc=y|utgivelsessted=Abingdon|utgiver=Routledge|isbn=978-0-415-61608-9|side=71}}</ref> som ikke delte den rwandiske befolkningen i de tre gruppene.<ref>{{Kilde www|forfatter=Agence France-Presse|dato=2002-08-16|tittel=Ethnic origins ignored in Rwanda's first census since genocide|verk=ReliefWeb|url=http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203195050/http://reliefweb.int/report/rwanda/ethnic-origins-ignored-rwandas-first-census-genocide|arkiv-dato=2016-02-03|besøksdato=2020-08-22}}</ref>

=== Språk ===
Det mest utbredte språket i Rwanda er [[kinyarwanda]], som benyttes av {{nowrap|93,2 %}} av befolkningen (2002). Kinywarwanda har offisiell status sammen med [[engelsk]], [[fransk]] og [[swahili]], som hver brukes av under {{nowrap|1 %}} av befolkningen.<ref name="CIA I" /> Under kolonitiden var de største europiske språkene [[tysk]] og [[fransk]]. Sistnevnte ble introdusert av Belgia i 1916, og forble et offisielt og mye utbredt språk etter at Rwanda ble uavhengig i 1962.<ref name="Leclerc 2010">{{Kilde www|forfatter=Leclerc, Jacques|dato=2010|url=http://www.axl.cefan.ulaval.ca/afrique/rwanda.htm|tittel=Rwanda|verk=L'aménagement linguistique dans le monde|utgiver=Université Laval|språk=fr|besøksdato=2020-08-22}}</ref> Engelsk ble vanlig da engelsktalende rwandiske flyktninger flyttet tilbake til landet i 1990-årene.<ref name="Leclerc 2010" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Samuelson, Beth Lewis|forfatter2=Freedman, Sarah Warshauer|dato=2010|tittel=Language policy, multilingual education, and power in Rwanda|url=https://escholarship.org/uc/item/64s4k0nx|verk=Language Policy|volum=9|hefte=3|side=191–215|doi=10.1007/s10993-010-9170-7}}</ref> Engelsk og fransk har tradisjonelt sett kun blitt benyttet av en liten del av befolkningen, selv om engelsk siden 2008 har vært undervisningsspråk i videregående skole og høyere utdanning. Swahili blir også benyttet av noen som andrespråk, særlig blant returnerte flyktninger fra Uganda, Kenya, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo, og de som bor i landsbyene langs grensen til sistnevnte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.africanews.com/2017/02/10/rwanda-moves-to-make-swahili-its-fourth-official-language/|tittel=Rwanda moves to make Swahili its fourth official language|dato=2017-02-10|verk=Africanews.com|besøksdato=2020-08-22}}</ref><ref name="Britannica" />


== Historie ==
== Historie ==

Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 17:52

Republikken Rwanda
Repubulika y'u Rwanda
République Rwandaise
Republic of Rwanda

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Ubumwe, Umurimo, Gukunda Igihugu
(Enhet, arbeid, patriotisme)

Kart over Republikken Rwanda

InnbyggernavnRwander, rwandisk
Grunnlagt1962
HovedstadKigali
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 148
26 338 km²
5,3 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 73
13 246 394[1] (2022)
Bef.tetthet502,94 innb./km²
HDI0,534 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentPaul Kagame
StatsministerAnastase Murekezi
Offisielle språkKinyarwanda
Uavhengighet fraBelgia
1. juli 1962
ValutaRwandisk franc (RWF)
Nasjonaldag1. juli
Nasjonalsang«Rwanda nziza»
ISO 3166-kodeRW
Toppnivådomene.rw
Landskode for telefon+250
Landskode for mobilnett635
Rwanda på Commons

Rwanda, offisielt Republikken Rwanda (fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda) er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Den grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest og nord, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Landet har i overkant av elleve millioner innbyggere. Hovedstaden er Kigali.

Naturgeografi

Samløpet mellom elvene Kagera og Ruvubu.

Med sine 26 338 km² er Rwanda det 149. største landet i verden, og det fjerde minste på det afrikanske kontinentet etter Gambia, Eswatini og Djibouti.[2] Landet er på størrelse med nabolandet Burundi, Haiti og Albania.[3][4] Hele landet ligger høyt: det laveste punktet er elven Ruzizi, 950 meter over havet.[3] Rwanda ligger i det sentrale Øst-Afrika, og grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør.[3] Landet ligger like sør for ekvator, og er en innlandsstat.[5] Hovedstaden Kigali ligger omtrent midt i landet.[6]

Grensen mellom nedbørfeltene til elvene Nilen og Kongo løper gjennom Rwanda fra nord til sør. Rundt 80 % av landet ligger i nedbørfeltet til Nilen, mens resten (20 %) ligger i nedbørfeltet til Kongoelva.[7] Landets lengste elv er Nyabarongo, som begynner i landets nordvestlige del, renner nordover, østøver og deretter sørøstover før den løper sammen med Ruvubu og danner Kagera, som deretter renner nordover langs grensen mot Tanzania. Nyabarongo–Kagera munner til slutt ut i Victoriasjøen, og dens kilde i Nyungweskogen er blant kandidatene til å være Nilens fjerneste kilde.[8] Rwanda har mange innsjøer, hvor den største er Kivusjøen som dekker bunnen av Albertineriften langs Rwandas vestlige grense, og med en maksimal dybde på 480 meter,[9] er blant de tjue dypeste innsjøene i verden.[10] Andre innsjøer av betydelig størrelse inkluderer Burerasjøen, Ruhondosjøen, Muhazisjøen, Rwerusjøen og Ihemasjøen.

Innsjø og vulkan i Virungafjellene.

Fjell dominerer det sentrale og vestlige Rwanda, og landet kalles noen ganger «Pays des mille collines» på fransk («De tusen åsers land»).[11] De høyeste toppene finnes i Virunga-vulkankjeden i nordvest. Dette inkluderer Karisimbi, Rwandas høyeste punkt, 4507 meter over havet.[12] Den vestlige delen av landet er en del av økoregionen som omfatter fjellskogene i Albertineriften.[13] Området har en høyde på mellom 1500 og 2500 meter over havet.[14]:7 Sentrale deler av Rwanda preges av lavere åser, mens den østre delen av landet i hovedsak består av savanner, sletter og sumper.[14]:18

Klima

Rwanda har et temperert tropisk høylandsklima, med lavere temperaturer enn det som er typisk for områder nær ekvator, noe som skyldes landets høyde.[5] Hovedstaden Kigali, som ligger i sentrum av landet, har en daglig temperatur som varierer mellom 12 og 27 °C, med lite variasjon gjennom året.[15] Det finnes noen variasjoner i temperaturen i landet; områdene i vest og nord som er preget av fjell er generelt kjøligere enn den lavereliggende delen av landet i øst.[16] Det er to regntider i løpet av året. Den første varer fra februar til juni og den andre fra september til desember. Disse er atskilt med to tørketider, den største fra juni til september, hvor det ofte ikke er regn i det hele tatt, og en kortere og mindre fra desember til februar.[17] Nedbøren varierer geografisk innad i landet, hvor de vestlige og nordvestlige delene får mer nedbør årlig enn de østlige og sørøstlige.[18] Global oppvarming har forårsaket en endring i mønsteret i regntiden i Rwanda. Ifølge en rapport fra Strategic Foresight Group, har klimaendringer redusert antall regnværsdager i løpet av et år, og også forårsaket en økning i frekvensen av styrtregn.[19] Begge endringene har forårsaket vanskeligheter for bønder og redusert produktiviteten i landbruket.[20] Ifølge Strategic Foresight opplever Rwanda også en økende oppvarming, med en økning i gjennomsnittstemperatur på mellom 0,7 °C og 0,9 °C i løpet av femti år.[19]

Klimadata for Kigali
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 26.9 27.4 26.9 26.2 25.9 26.4 27.1 28.0 28.2 27.2 26.1 26.4 26,89
Normal min. temp. °C 15.6 15.8 15.7 16.1 16.2 15.3 15.0 16.0 16.0 15.9 15.5 15.6 15,73
Nedbør (mm) 76.9 91.0 114.2 154.2 88.1 18.6 11.4 31.1 69.6 105.7 112.7 77.4

Biologisk mangfold

Damaliscus lunatus jimela, en underart av halvmåneantelope, i Akagera nasjonalpark.

I forhistorisk tid var en tredjedel av dagens Rwanda dekket av fjellskog. Naturlig forekommende vegetasjon er nå stort sett begrenset til de tre nasjonalparkene i landet, mens terrassejordbruk stort sett som dominerer resten av landet.[21] Nyungweskogen, det største gjenværende skogområdet i Rwanda, har 200 ulike arter trær i tillegg til orkidéer og begonier.[22] Vegetasjonen i Volcanoes nasjonalpark er stort sett bambus og lyngheier, med små skogområder.[21] Akagera har derimot et savanne-økosystem der akasie dominerer floraen. Det er flere sjeldne eller truede plantearter i Akagera, inkludert Markhamia lutea og Eulophia guineensis.[23]

Det største mangfoldet av store pattedyr finnes i de tre nasjonalparkene, som er utpekt som verneområder. Akagera er hjem til savannedyr som sjiraffer og elefanter,[24] mens Volcanoes hjem til en estimert tredjedel av verdens fjellgorillabestand.[25] Nyungweskogen har tretten primatarter, inkludert sjimpanser og kolobusaper; sistnevnte beveger seg i grupper på opptil 400 individer, de største gruppene blant alle primatene i Afrika.[26] Rwandas løvebestand døde ut i kjølvannet av folkemordet i 1994, da nasjonalparker ble omgjort til leire for fordrevne mennesker og de gjenværende dyrene ble forgiftet av storfegjetere. I juni 2015 ga to sørafrikanske parker syv løver til Akagera nasjonalpark, og gjenopprettet dermed en løvebestand i Rwanda.[27] Løvene ble opprinnelig holdt i et inngjerdet område i parken, og deretter sluppet ut i naturen en måned senere.[28]

Fjellgorillaer i Volcanoes nasjonalpark.

Det er 670 fuglearter i Rwanda, med variasjon mellom øst og vest.[29] Nyungweskogen i vest har 280 registrerte arter, hvorav 26 er endemiske til Albertineriften.[29] Endemiske fuglearter inkluderer edelfrankolin og regnbueturako.[30] I det østlige Rwanda forekommer derimot savannefugler som svarthodegonolek, i tillegg til fugler som hovedsakelig holder til i sumper og innsjøer, som storker og traner.[29]

Nyere entomologiske undersøkelser i landet har avslørt et rikt mangfold av knelere,[31] deriblant den nye arten Dystacta tigrifrutex.[32]

Demografi

Etniske grupper

Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Den største gruppen er hutuene, som i 1994 utgjorde omtrent 85 % av befolkningen. Tutsiene utgjorde omtrent omtrent 14 % og twaene omtrent 1 %.[33] Twa er et pygméfolk som stammer fra Rwandas tidligste innbyggere, men opprinnelsen til og forskjellene mellom hutuene og tutsiene er det ikke enighet om.[34] Historisk sett har det vært sosiale forskjeller mellom hutuene og tutsiene. Før hutuenes opprør i 1959 var tutsiene den dominerende overklassen med politisk kontroll, på tross av at de var i mindretall (ca. 24 % av befolkningen). Hutuene drev hovedsakelig med jordbruk, mens twaene var jegere og samlere bosatt i skogen.[35][36] Under hutuenes opprør som begynte i 1959 ble 336 000 tutsier tvunget ut av landet, noe som gjorde dem til en enda mindre minoritet.[37] Den nåværende regjeringen fraråder å skille mellom hutu, tutsi og twa, og har fjernet slik etnisk klassifisering fra identitetskort.[38] Folketellingen i 2002 var den første siden 1933[39] som ikke delte den rwandiske befolkningen i de tre gruppene.[40]

Språk

Det mest utbredte språket i Rwanda er kinyarwanda, som benyttes av 93,2 % av befolkningen (2002). Kinywarwanda har offisiell status sammen med engelsk, fransk og swahili, som hver brukes av under 1 % av befolkningen.[3] Under kolonitiden var de største europiske språkene tysk og fransk. Sistnevnte ble introdusert av Belgia i 1916, og forble et offisielt og mye utbredt språk etter at Rwanda ble uavhengig i 1962.[41] Engelsk ble vanlig da engelsktalende rwandiske flyktninger flyttet tilbake til landet i 1990-årene.[41][42] Engelsk og fransk har tradisjonelt sett kun blitt benyttet av en liten del av befolkningen, selv om engelsk siden 2008 har vært undervisningsspråk i videregående skole og høyere utdanning. Swahili blir også benyttet av noen som andrespråk, særlig blant returnerte flyktninger fra Uganda, Kenya, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo, og de som bor i landsbyene langs grensen til sistnevnte.[43][6]

Historie

Rwanda var tidligere en del av Tysk Østafrika. Etter første verdenskrig ble området som dekker dagens Rwanda og nabolandet Burundi avstått som krigsutbytte til Belgia. Under belgisk styre ble minoritetsgruppen som kalles tutsi det ledende lokale folkeslaget. I 1931–32 ble identitetsmerker som viste etnisk tilhørighet innført i området. Etter andre verdenskrig ble Rwanda fortsatt styrt av Belgia, men under et FN-ledet program som skulle lede til selvstendighet. Fra 1958 var det uroligheter og opprør i landet, hvilket resulterte i landets selvstendighet i 1962. Republikken ble da totalt dominert av den største folkegruppen, hutu. Landets tutsibefolkning ble undertrykt og forsøkt fordrevet flere ganger gjennom 60-, 70-, og 80-årene. I 1973 tok daværende forsvarsminister Juvenal Habyarimana kontroll over landet i et militærkupp, og satt som president inntil han ble drept i en flystyrt utenfor hovedstaden Kigali 6. april 1994.

Folkemordet

Utdypende artikkel: Folkemordet i Rwanda

I oktober 1990 angrep den tutsi-dominerte Rwandas patriotiske front (RPF) landet fra grenseområdene i Uganda og Rwanda. Høsten 1993 ble en fredsavtale underskrevet i Arusha i Tanzania mellom Habyarimanas regime og RPF. Da Habyarimana ble drept, oppsto et maktvakum i Rwanda, og Arusha-avtalen falt. De neste hundre dagene ble opp mot en million tutsier og moderate hutuer drept i et av moderne tiders mest grusomme folkemord. En fredsbevarende FN-styrke var på plass for å støtte Arusha-avtalen, men var ikke i stand til å forhindre folkemordet. I juli 1994 tok RPF militær kontroll over Kigali og fikk avsluttet massakrene. RPFs militære leder, Paul Kagame ble etter hvert visepresident og senere president i Rwanda.

Næringsliv

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 2,5 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,03 % 2005, UNDP Database
Industriproduksjon 3,3 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 5,49 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 1,0 % 1996, UN Statistics
Handelsbalanse -0,40 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,08 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,62 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 234 US$ 2005, UNDP Database

Samfunn

Utdanning

St Vincent de Paul-skolen i Muhihi.

Alle elever i Rwanda har plikt til å fullføre seksårig grunnskole og treårig lavere videregående skole.[44] Skolen er gratis, men foreldre forventes å bidra med kostnadene til barnas utdanning ved å blant annet kjøpe skoleutstyr, støtte lærerutvikling og gi et bidrag til bygging av skoler.[45] Rwanda er blant landene i Afrika sør for Sahara med høyest andel elever i grunnskolen, med 96,9 % i 2015. Likevel er det bare 60,4 % av dem som fullfører grunnskolen.[46] I 2018 var lesekyndigheten blant Rwandas befolkning 73 %.[47] I 2018 var det 40 institusjoner for høyere utdanning i Rwanda, hvorav 12 av dem var offentlige og 32 private.[48] Det første universitetet i Rwanda, Université nationale du Rwanda, ble åpnet av regjeringen i 1963, med 49 studenter. I 2013 ble det offentlige Universitetet i Rwanda (University of Rwanda, UR) opprettet ved en sammenslåing av flere utdanningsinstitusjoner i landet.[49][50]

Helse og levekår

Butaro sykehus i Burera i Norddistriktet.

Rwanda skårer dårlig på de fleste levekårsundersøkelser, og rangeres som nummer 157 av 189 på liste over land etter HDI (2019).[51] Andelen personer som lever i ekstrem fattigdom (under 1,90 dollar om dagen) er 55,5 % (2011).[52]

Helsemessige forhold i Rwanda har historisk sett vært dårlige, både før og like etter folkemordet i 1994.[53] I 1998 døde mer enn ett av fem barn før deres femte bursdag,[54] ofte av malaria.[55] I løpet av 2000-tallet har Rwanda derimot hatt forbedringer på en rekke viktige helseindikatorer. Mellom 2005 og 2013 økte den forventede levealderen fra 55,2 til 64,0,[56] dødeligheten under 5 falt fra 106,4 til 52,0 per 1000 fødsler,[57] og forekomsten av tuberkulose har falt fra 101 til 69 per 100 000 mennesker.[58] Utbredelsen av hiv/aids, med en anslått forekomst på 3,1 % i 2016,[59] er fremdeles relativt høy. Forekomsten av hiv har hovedsakelig holdt seg stabil, med en nedgang siden slutten av 1990-årene.[60] Malaria og tuberkulose er fremdeles alvorlige helseproblemer i Rwanda, men begge sykdommene har hatt en nedgang i løpet av 2000-tallet.[61][62]

Landets helseystem regnes for å være blant helsesystemene med høyest kvalitet i Afrika.[63] Helseforsikring ble obligatorisk for alle innbyggere i 2008;[64] i 2010 var over 90 % av befolkningen dekket.[65] President Kagame gjorde helsevesenet til en av prioriteringene for utviklingsprogrammet «Visjon 2020»,[66] og økte utgiftene til helsehjelp til 6,5 % av landets bruttonasjonalprodukt i 2013, sammenlignet med 1,9 % i 1996. Regjeringen har distribuert finansieringen og styringen av helsetjenester til lokalsamfunnene gjennom et system med leverandører av helseforsikringer kalt mutuelles de santé.[64] Rwandas helsevesen driver 499 helsesentre, 476 helsestasjoner som hovedsakelig er involvert i polikliniske programmer som immunisering og familieplanleggingstjenester, og 36 distriktssykehus.[67]

Likestilling

Rwanda regnes som et av de mest likestilte landene i Afrika.[68][69] I 2020 ble Rwanda plassert på 9. plass på Global Gender Gap Report, en årlig rapport om likestilling i over 150 land.[70] Rwandas parlament har den høyeste prosentandelen kvinner i et parlamentshus i hele verden, med 63,8 % (2015).[71]

Massemedia

De største radio- og TV-stasjonene er statlige, og flertallet av avisene i landet eies av regjeringen. Til sammen var det 34 radiostasjoner, 14 TV-stasjoner og 46 aviser i 2019.[72] De fleste rwandere har tilgang til radio; den største radiostasjonen er den statlige Radio Rwanda.[72] Tilgang på fjernsyn er begrenset, og de fleste hjem i landet har ikke eget fjernsynsapparat.[73] Digital-TV ble tilgjengelig i 2014, og et år senere var det sju nasjonale stasjoner som opererte.[74] Pressen i Rwanda er strengt begrenset. På World Press Freedom Index, en årlig rangering av land etter pressefrihet gjort av Reportere uten grenser, rangeres Rwanda som nummer 155 blant 180 land.[75] Aviser i landet driver rutinemessig selvsensur på grunn av frykt for trakassering, trusler og nedleggelser.[72][76][77]

Se også

Referanser

  1. ^ https://statistics.gov.rw/file/13787/download?token=gjjLyRXT; National Institute of Statistics of Rwanda.
  2. ^ Central Intelligence Agency (CIA). «Rank Order – Area». The World Factbook. Central Intelligence Agency. Besøkt 20. august 2020. 
  3. ^ a b c d Central Intelligence Agency (CIA). «Africa :: Rwanda». The World Factbook. Central Intelligence Agency. Besøkt 20. august 2020. 
  4. ^ Richards, Charles (24. juli 1994). «Rwanda: Question Time: How could it happen?: Rebellion, slaughter, exodus, cholera: the catastrophe in Rwanda is beyond our worst imaginings. Who is to blame? Who are the Hutus and Tutsis? Can peace ever be restored? Some answers ...». The Independent. London. ISSN 0951-9467. Besøkt 20. august 2020. 
  5. ^ a b United States Department of State (2004). «Background Note: Rwanda». Background Notes. United States Department of State. Besøkt 20. august 2020. 
  6. ^ a b Lemardchan, René; Clay, Daniel (6. februar 2020). «Rwanda». Encyclopædia Britannica. Besøkt 20. august 2020. 
  7. ^ «Nile Basin Countries». Nile Basin Initiative. 22. oktober 2010. Arkivert fra originalen 16. februar 2012. Besøkt 20. august 2020. 
  8. ^ «Team reaches Nile's 'true source'». BBC News. 31. mars 2006. Besøkt 20. august 2020. 
  9. ^ Jørgensen, Sven Erik (2005). Lake and reservoir management. Amsterdam: Elsevier. s. 93. ISBN 978-0-444-51678-7. 
  10. ^ Briggs & Booth (2006), s. 153
  11. ^ Christophe Migeon (26. mai 2018). «Voyage au Rwanda, le pays des Mille Collines». Le Point (fransk). Besøkt 20. august 2020. 
  12. ^ Mehta, Hitesh; Katee, Christine (januar 2005). «Virunga Massif Sustainable Tourism Development Plan» (PDF). International Gorilla Conservation Programme (IGCP). Besøkt 20. august 2020. 
  13. ^ «Terrestrial Ecoregions: Albertine Rift montane forests (AT0101)». 2001. Arkivert fra originalen 22. desember 2004. Besøkt 20. august 2020. 
  14. ^ a b Munyakazi, Augustine; Ntagaramba, Johnson Funga (2005). Atlas of Rwanda (fransk). Oxford: Macmillan Education. ISBN 0-333-95451-3. 
  15. ^ a b «World Weather Information Service – Kigali». Verdens meteorologiorganisasjon. Besøkt 20. august 2020. 
  16. ^ Best Country Reports (2007). «Temperature Map of Rwanda». World Trade Press. Arkivert fra originalen 17. november 2012. Besøkt 20. august 2020. 
  17. ^ King (2007), s. 10
  18. ^ Adekunle (2007), s. 1
  19. ^ a b «Blue Peace for the Nile» (PDF). Strategic Foresight Group. 2013. s. 29. 
  20. ^ Bucyensenge, Jean-Pierre (17. september 2014). «Farmers wary as new weather patterns threaten production». The New Times. Besøkt 20. august 2020. 
  21. ^ a b Briggs & Booth (2006), s. 3–4
  22. ^ King (2007), s. 11
  23. ^ «Chap V. Biodiversity and Genetic Resources». Rwanda State of Environment and Outlook Report. Rwanda Environment Management Authority (REMA). 2009. Besøkt 20. august 2020. 
  24. ^ «Akagera National Park – Flora & Fauna». Africanparks.org. Besøkt 20. august 2020. 
  25. ^ «World Environment Day & Kwita Izina». Rwanda Development Board (RDB). 2010. Arkivert fra originalen 11. mai 2012. Besøkt 20. august 2020. 
  26. ^ Briggs & Booth (2006), s. 140
  27. ^ Smith, David. «Lions to be reintroduced to Rwanda after 15-year absence following genocide». The Guardian. ISSN 1756-3224. Besøkt 20. august 2020. 
  28. ^ «VIDEO: The lions are now free to stroll Akagera Park». The New Times. 28. juli 2015. Besøkt 20. august 2020. 
  29. ^ a b c King (2007), s. 15
  30. ^ «Birds, endemic to the Albertine Rift» (PDF). Albertine Rift Programme. Wildlife Conservation Society (WCS). Besøkt 20. august 2020. 
  31. ^ Riley, Teodrow m.fl. (1. oktober 2015). «A survey of the praying mantises of Rwanda, including new records (Insecta, Mantodea)». Zootaxa. 4027 (1): 67–100. PMID 26624167. doi:10.11646/zootaxa.4027.1.3. 
  32. ^ Maynard, James (22. mai 2014). «Newly discovered bush tiger praying mantis in Rwanda is a vicious hunter». Tech Times. Besøkt 20. august 2020. 
  33. ^ «Rwanda: A Brief History of the Country». Outreach Programme on the 1994 Genocide Against the Tutsi in Rwanda and the United Nations. Forente nasjoner. Besøkt 22. august 2020. 
  34. ^ Mamdani, Mahmood (2002). When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda. Princeton: Princeton University Press. s. 46–47. ISBN 978-0-691-10280-1. 
  35. ^ Prunier (1998), s. 11–12
  36. ^ Desforges, Allison (1999). «The Meaning of "Hutu", "Tutsi", and "Twa"» (PDF). Leave None to Tell the Story: Genocide in Rwanda. Human Rights Watch: 31–34. ISBN 1-56432-171-1. 
  37. ^ Prunier (1998), s. 62
  38. ^ Coleman, Isobel (7. april 2010). «Rwanda: Road to Recovery». The Huffington Post. Besøkt 22. august 2020. 
  39. ^ Kiwuwa, David E. (2012). Ethnic Politics and Democratic Transition in Rwanda. Abingdon: Routledge. s. 71. ISBN 978-0-415-61608-9. 
  40. ^ Agence France-Presse (16. august 2002). «Ethnic origins ignored in Rwanda's first census since genocide». ReliefWeb. Arkivert fra originalen 3. februar 2016. Besøkt 22. august 2020. 
  41. ^ a b Leclerc, Jacques (2010). «Rwanda». L'aménagement linguistique dans le monde (fransk). Université Laval. Besøkt 22. august 2020. 
  42. ^ Samuelson, Beth Lewis; Freedman, Sarah Warshauer (2010). «Language policy, multilingual education, and power in Rwanda». Language Policy. 9 (3): 191–215. doi:10.1007/s10993-010-9170-7. 
  43. ^ «Rwanda moves to make Swahili its fourth official language». Africanews.com. 10. februar 2017. Besøkt 22. august 2020. 
  44. ^ «Achievements (2003 - 2010)» (PDF). Ministry of Education (MINEDUC), Republic of Rwanda. 13. juli 2010. s. 2. Arkivert fra originalen (PDF) 11. mars 2012. Besøkt 21. august 2020. 
  45. ^ Williams, Timothy P.; Abbott, Pamela; Mupenzi, Alfred (2015). «'Education at our school is not free': the hidden costs of fee-free schooling in Rwanda». Compare: A Journal of Comparative and International Education. 45 (6): 931–952. doi:10.1080/03057925.2014.938611. 
  46. ^ «2015 Education Statistical Yearbook» (PDF). Republic of Rwanda Ministry of Education. juni 2016. s. 24. Besøkt 21. august 2020. 
  47. ^ «Literacy rate, adult total (% of people ages 15 and above)». data.worldbank.org. Besøkt 21. august 2020. 
  48. ^ «Statistical YearBook 2018 | 2018 Education Statistics». Republic of Rwanda Ministry of Education. desember 2018. s. xvi. Besøkt 21. august 2020. 
  49. ^ Koenig, Ann M. (9. september 2014). «Rwanda: Reorganization of public higher education underway». American Association of Collegiate Registrars and Admissions Officers. Arkivert fra originalen 30. april 2015. Besøkt 21. august 2020. 
  50. ^ MacGregor, Karen (21. juni 2014). «A new university, new international leader, new future». University World News. Besøkt 21. august 2020. 
  51. ^ «Human Development Report 2019» (PDF). FNs utviklingsprogram. Besøkt 22. august 2020. 
  52. ^ «Poverty headcount ratio at $1.90 a day (2011 PPP) (% of population)». data.worldbank.org. Besøkt 22. august 2020. 
  53. ^ Drobac, Peter; Naughton, Brienna (15. juni 2014). «Health Equity in Rwanda: The New Rwanda, Twenty Years Later». Harvard International Review. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 21. august 2020. 
  54. ^ «Mortality rate, under-5 (per 1,000 live births)». data.worldbank.org. Besøkt 21. august 2020. 
  55. ^ Bowdler, Neil (14. mai 2010). «Apprentice adviser Nick Hewer's Rwanda mission». BBC News. Besøkt 21. august 2020. 
  56. ^ «Life expectancy at birth, total (years)». data.worldbank.org. Besøkt 21. august 2020. 
  57. ^ «Mortality rate, under-5 (per 1,000 live births)». data.worldbank.org. Besøkt 21. august 2020. 
  58. ^ «Incidence of tuberculosis (per 100,000 people)». data.worldbank.org. Besøkt 21. august 2020. 
  59. ^ «Rwanda HIV Country Profile: 2016» (PDF). Verdens helseorganisasjon. Besøkt 21. august 2020. 
  60. ^ Kayirangwa, E.; Hanson, J.; Kabeja, A. (1. april 2006). «Current trends in Rwanda's HIV/AIDS epidemic». Sexually Transmitted Infections. 92 Suppl 1: i27–i31. ISSN 1368-4973. PMC 2593071 Åpent tilgjengelig. PMID 16581756. doi:10.1136/sti.2006.019588. 
  61. ^ «Rwanda» (PDF). The President’s Malaria Initiative (PMI). Besøkt 21. august 2020. 
  62. ^ Gasana, Michel m.fl (1. mai 2007). «Tuberculosis in Rwanda: challenges to reaching the targets». Bulletin of the World Health Organization. 85 (5): 383–384. ISSN 1564-0604. PMC 2636639 Åpent tilgjengelig. PMID 26767172. doi:10.2471/06.036525. 
  63. ^ Rosenberg, Tina (3. juli 2012). «In Rwanda, Health Care Coverage That Eludes the U.S.». The New York Times. Besøkt 22. august 2020. 
  64. ^ a b Verdens helseorganisasjon (2008). «Sharing the burden of sickness: mutual health insurance in Rwanda». Bulletin of the World Health Organization. 86 (11): 817–908. ISSN 0042-9686. 
  65. ^ McNeil, Donald G. (14. juni 2010). «In Desperately Poor Rwanda, Most Have Health Insurance». The New York Times. Besøkt 22. august 2020. 
  66. ^ Evans, Ruth (20. januar 2014). «Rwanda's health service evolution – podcast». The Guardian. Besøkt 22. august 2020. 
  67. ^ «Primary Health Care Systems (PRIMASYS): Case study from Rwanda» (PDF). Verdens helseorganisasjon. Besøkt 22. august 2020. 
  68. ^ Paquette, Danielle (20. november 2015). «Rwanda is beating the United States in gender equality». The Washington Post. ISSN 0190-8286. Besøkt 22. august 2020. 
  69. ^ Warner, Gregory (10. januar 2018). «Rwanda Ranks In The Top 5 For Gender Equity. Do Its Teen Girls Agree?». National Public Radio. Besøkt 22. august 2020. 
  70. ^ «Global Gender Gap Report 2020» (PDF). Verdens økonomiske forum. ISBN 978-2-940631-03-2. Besøkt 22. august 2020. 
  71. ^ Bruce-Lockhart, Anna (1. september 2015). «Which countries have the most women in parliament?». Verdens økonomiske forum. Besøkt 22. august 2020. 
  72. ^ a b c «Rwanda profile - Media». BBC News. 29. juli 2019. Besøkt 22. august 2020. 
  73. ^ Gasore, Ben (31. desember 2014). «Digital broadcasting stirs up local TV industry, but ...». The New Times. Besøkt 22. august 2020. 
  74. ^ Opobo, Moses (24. mai 2015). «Digital TV is opening the floodgates of opportunities for local content producers – Watta». The New Times. Besøkt 22. august 2020. 
  75. ^ «2020 World Press Freedom Index». Reportere uten grenser. Besøkt 22. august 2020. 
  76. ^ Matthaei, Katrin (9. desember 2014). «Rwanda: Censorship or self-censorship?». Deutsche Welle. Besøkt 22. august 2020. 
  77. ^ Sundaram, Anjan (3. januar 2016). «How President Paul Kagame crushed Rwanda’s free press». The Guardian. Besøkt 22. august 2020. 

Litteratur

Eksterne lenker


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rwanda&oldid=20702969»