Traner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Traner
Gråkrontrane, Balearica regulorum
Gråkrontrane, Balearica regulorum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gruidae
Norsk(e) navn: traner,
tranefamilien
Hører til: tranefugler,
moderne fugler,
fugler
Antall arter: 15
Habitat:
Utbredelse: alle kontinent med unntak av Sør-Amerika og Antarktis
Delgrupper:

Traner (Gruidae) er ei lita gruppe tranefugler. Fuglene i gruppa er store med lang hals og lange bein. De holder halsen og beina utstrakt i flukt. Fargen er for det meste i grått og hvitt. Traner er noen av de eldste nålevende fuglene, og levde for 60 millioner år siden. De lever lenge (gjerne rundt 70–80 år) og har i årtusener vært viktige i mytologi og symbolikk i store deler av verden.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Traner som symboler[rediger | rediger kilde]

Tranenes skjønnhet og spektakulære paringsdans har gjort dem ladet med symbolikk i mange menneskelige kulturer tilbake til antikken. Tranemytologi er utbredt over hele verden og finnes bl.a. rundt Egeerhavet, Den arabiske halvøy, Kina, Korea, Japan og gamle indianske kulturer i Nord-Amerika.

Illustrasjon av legenden om tranene som bytter på å holde vakt. Engelsk manuskript (Harley Bestiary), ca. 1230–1240.

Sanskritdikteren Valmiki ble inspirert til å skrive sin første śloka av tranens paringsritual.[1][2]

I Mekka i førislamsk tid ble Allāt, Uzza og Manah regnet som de tre fremste gudinnene, og kalt «de tre opphøyde traner».

Plinius den eldre skrev ned sagnet om at traner som stod sovende i vannet ville utpeke en til å stå vakt, og tranen ville ha en sten i en løftet klo. Dersom denne vaktposten sovnet, ville stenen falle i vannet og vekke de andre tranene. Dette er et velkjent symbol i heraldikk; det kalles på norsk «vaktsom trane» og har tilsvarende navn på andre språk (f.eks. crane in its vigilance på engelsk).

I gresk og romersk mytologi ble tranens dans ofte brukt til å symbolisere glede og feiring av livet, og tranen ble ofte ansett som Apollons fugl. I store deler av Asia symboliserer tranen glede og evig ungdom (i følge en fabel skulle tranen leve i tusen år). I kinesisk og japansk mytologi symboliserer tranen også visdom, og fuglen blir kalt «gledens fugl» i Japan og «den himmelske tranen» i Kina.

Etter andre verdenskrig ble tranen også et symbol på fred og på uskyldige ofre for krig, gjennom den japanske skolejenta Sadako Sasaki (1943–1955). Sadako fikk leukemi som følge av atombomben mot Hiroshima. En gammel japansk legende forteller at den som folder tusen origami-traner – en for hvert år av tranens tusen år lange liv – vil få oppfylt et ønske av en trane. Hun rakk å folde 644 traner før hun døde 12 år gammel. Etter hennes død fullførte klassekameratene prosjektet. De fikk også bygget statuen av Sadako med papirtranen i fredsparken i Hiroshima, der tusener av japanere hvert år legger papirtraner. Historien ble fortalt i boken Sadako og de tusen papirtranene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leslie, J. (1998). «A bird bereaved: The identity and significance of Valmiki's kraunca». Journal of Indian Philosophy 26 (5): 455–487. doi:10.1023/A:1004335910775.
  2. ^ Hammer, Niels (2009). «Why Sārus Cranes epitomize Karuṇarasa in the Rāmāyaṇa». Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain & Ireland (Third Series) 19 (2): 187–211. doi:10.1017/S1356186308009334.
Commons Commons: Gruidae – bilder, video eller lyd