Rogaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Rogaland fylkeskommune)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rogaland
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstadStavanger
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

9 377,1 km²[2]
8 575,33 km²[3]
801,77 km²[3]
Befolkning479 892[a]
NettsideNettside
FylkesordførerMarianne Chesak[1] (Ap) (2019)
StatsforvalterLone Merethe Solheim (konst.)

Rogaland
58°58′N 5°43′Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Rogaland er et norsk fylkeVestlandet som grenser til Vestland i nord og til Vestfold og Telemark og Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall og er utenom Oslo det minste fylket i areal. Det er 23 kommuner i Rogaland, og Stavanger er administrasjonsbyen. Rogaland utgjør en valgkrets til stortingsvalg.

Fylkesnavn og fylkesvåpen[rediger | rediger kilde]

Navnet Rogaland er et gammelt områdenavn, eldre enn navnet Rygjafylke, som også har vært brukt som fylkesnavn.[4] Etterleddet «land» viser til et landområde eller landskap, kanskje et folkeland. Førsteleddet kommer fra en gammel genitivsform av folkenavnet «rygir». Det er usikkert hva dette folkenavnet viser til, men det er omtalt av den romerske historikeren Tacitus omkring år 100 e.Kr. og også i flere andre yngre kilder. En vanlig, men usikker tolking, er å knytte navnet til kornsorten rug, slik at det kan bety «rugdyrker».

I middelalderen ble bruken av Rogaland gradvis fortrengt av navnet Rygjafylke. I 1919 ble Rogaland gjort til offisielt fylkesnavn.[4]

Fylkesvåpenet har blå bunn med et hvitt steinkors. Utformingen er basert på minnesteinen etter Erling Skjalgsson, som ble reist ved Breiavatnet i 1029. Våpenet er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble godkjent ved kongelig resolusjon i januar 1974.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene i Rogaland har antageligvis kommet på korttidsbesøk sørfra, på jakt langs kysten. Isen lå da fremdeles tykk i innlandet. Man tror at menneskene kom fra Doggerland, et landområde mellom Danmark og England. Da isen trakk seg tilbake og havnivået steg, ble dette landområdet gradvis satt under vann, og folket som holdt til her, måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå), i jakt på rein og nytt land. Fra omkring 7000 f.Kr. tror en at et par hundre mennesker har hatt fast tilholdssted i Rogaland. Dette var jegere og samlere, som flyttet rundt etter et fast mønster.[6]

Det eldste sporet etter mennesker i Rogaland er funnet av en boplass på GaltaRennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika.[7] En annen mye omtalt boplass er Vistehola i Randaberg, også kjent som Svarthola. I Stangelandshelleren i Klepp er det funnet spor etter mennesker fra eldre steinalder og også det eldste funn av husdyrbein i Norge.[8] Fra steinalderen er det funnet to skjelett i Rogaland, en kvinne i femtiårene fra Bleivik på Karmøy og en 14-15 år gammel gutt i Vistehola.[6]

Bronsealderen[rediger | rediger kilde]

Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. I fra denne perioden finner en tydelige tegn på Rogalands sentrale beliggenhet med hensyn til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet to bronselurer fra Revheim.[9] Norges rikeste gravfunn fra denne perioden er Rægehaugene[trenger referanse]. Landa er en rekonstruert landsby fra jernalder og bronsealder, i Forsand kommune.

Mange helleristninger er funnet i Rogaland, og de fleste av disse er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er ti store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim, Suldal og på Rudlå i Stavanger kommune.

Folkevandringstiden[rediger | rediger kilde]

På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.

Vikingtiden[rediger | rediger kilde]

Vikingene brukte navnet Rygjafylke om Rogaland, og området var på mange måter sentralt i vikingtiden. Et rikt arkeologisk funnmateriale fra Nord-Jæren tyder på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt her. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet: Området hadde en naturlig havn og lå strategisk til, med Jæren i sør, Ryfylke i øst, skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det første kjente vikingeangrepet i England var i 793, og antagelig var det fra Rygjafylket de første norske vikingene dro ut på tokt. Øyene vest for Norge ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster.

Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olav Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 e.Kr. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren.

Korsfylket, tidlig kontakt med Kvitekrist[rediger | rediger kilde]

Kristendommen kom tidlig til Rogaland, på grunn av nær kontakt med Europa og De britiske øyer. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell, norrøn gravskikk i Stavanger-området, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden ( blant annet på Tjora og Kvitsøy).

Et steinkors ble også reist i 1029 som minnesmerke over Erling Skjalgsson, ved Breiavatnet i Stavanger. Erling Skjalgsson fra Sola var i sin tid en av de mektigste mennene i Norge, han var herse over hele Sørvest-Norge. I 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var en kristen mann og kjent for å behandle trellene godt. Han kom imidlertid i konflikt med den nye kongen, Olav den hellige. Striden mellom dem endte med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember 1028. Etter historien skal kong Olav da ha sagt til drapsmannen Aslak Fitjaskalle at «Nå hogg du Norge ut av hånden min». Steinkorset som ble satt opp hadde en runetekst, i ettertiden tolket slik: «Alfgeir prest reiste denne steinen etter sin herre, Erling, som einsam vart sviken ut av løftinga då han sloss med Olav».[10] Korset står i dag i inngangshallen til Stavanger museum.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på Sørvestlandet, som tidlig i norgeshistorien utpeker seg som et meget viktig område. I 1125 fikk Stavanger bystatus, da Stavanger bispesete ble etablert og Stavanger domkirke sto ferdig. Katedralen ble viet til treenigheten og Sankt Svithun. St. Svithun ble Stavanger by sin vernehelgen. I middelalderen var St. Svithuns skrin kirkens aller vakreste og dyreste gjenstand og relikvie. Dette gjenspeiler den nære forbindelsen med Storbritannia, og den første biskopen var engelskmannen Reinald.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over Rogaland.

Rogaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen. Fylket grenser til Vestland i nord, Vestfold og Telemark i nordøst og Agder i øst. Rogaland blir ofte kalt et «Norge i miniatyr», fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Rogaland har omkring 350 kilometer kyst mot havet og en strandlinje på godt over 2000 km. Den brede Boknafjorden og har et mange bebodde øyer fra havgapet til Ombo. På flere av øyene drives intensivt jordbruk, særlig grønnsaksdyrking.[11] Boknafjorden er ingen typisk fjord fordi den for en stor del ikke er skapt ved isbreenes graving, men ved at jordskorping har sunket inn.[12] Nedstrandsfjorden er mer enn 700 meter mellom Stjernarøyane og Nedstrand[13][14]

Suldalsvatnet er den største innsjøen i Rogaland.[15]

Rogaland har et naturlig skille i Boknafjorden og deles inn i flere geografiske områder:

Haugalandet[rediger | rediger kilde]

Nord for Boknafjorden, i Nord-Rogaland, mot grensen til Vestland fylke, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit. På vestsiden av Karmøy finnes flere sandstrender, bl.a. Åkrasanden.

Dalane[rediger | rediger kilde]

Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten.

Jæren[rediger | rediger kilde]

Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget av slike lange sandstrender som Orrestranda og Borestranda.

Ryfylke[rediger | rediger kilde]

Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Preikestolen og Kjerag.

Dal, hei og høyfjell mot øst[rediger | rediger kilde]

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø.

Øyer mot vest[rediger | rediger kilde]

Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene best av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Utsira er Rogalands og landets minste kommune etter folketall, med 215 innbyggere. Kommunen er en liten øy utenfor kysten av Haugalandet.

Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord, med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø og dekker 84 km². Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen, med et dyp på 376 meter. Med sine 1 658 meter over havet er Vassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets, og landets, minste kommune. I areal er der imot Suldal størst, 1 727 km². Rogaland er det fylket i Norge hvor fornminnene ligger tettest.

  • Nordligste pukt: N 59.84459 grader (Sauda kommune)
  • Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune)
  • Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)
  • Vestligste punkt: E 4.84403 grader (Utsira kommune)

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Innbyggertallet i Rogaland per 1. januar 2019 var 475 654.[16] Fylket har 23 kommuner, de mest befolkede er: Stavanger: 134 037 innb., Sandnes: 77 246 innb., Karmøy: 42 161 innb., Haugesund: 37 250 innb. og Sola: 26 582 innb.[16]

Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren, der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted, Stavanger/Sandnes. Det to kommunene hadde 1. januar 2019 tilsammen 44,4 % av folkemengden i Rogaland. I 2018 var Sola og Sandnes kommunene med sterkest vekst i fylket.[16]

Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Rogaland med 5,2 %, mot 3,6 % for hele Norge samlet. Det er den nest største prosentvise befolkningsveksten i landet etter Oslo (5,6 %).

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Stavanger er fylkets største og eldste by. Byen er også administrasjonssenter.
Sandnes er fylkets nest største by.

Største tettsteder i Rogaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017:[17]

Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bryne, Egersund, Kopervik, Åkrehamn, Jørpeland, Sauda og Skudeneshavn har bystatus.

For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Rogaland.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes og Dalane med Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp i Nord-Jæren (storbyområdet) og Sør- eller Låg-Jæren med Bryne som største by, eventuelt også med Høg-Jæren med Gjesdal kommune, hvor Ålgård er administrasjonssenter.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

SokndalLund (Rogaland)EigersundStavangerBjerkreimRandabergSolaUtsira
Kommuner og distrikter i Rogaland

██ Haugalandet

██ Ryfylke

██ Jæren

██ Dalane

Rogaland er fra 2020 inndelt i 23 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[18] Flatemål
km²
Målform[19] Distrikt
1101
Eigersund kommune
Eigersund komm.svg Eigersund Egersund 14 787 431,66 Bokmål Dalane
1103
Stavanger kommune
Stavanger komm.svg Stavanger Stavanger 144 147 262,52 Bokmål Jæren
1106
Haugesund kommune
Haugesund komm.svg Haugesund Haugesund 37 323 72,72 Bokmål Haugalandet
1108
Sandnes kommune
Sandnes komm.svg Sandnes Sandnes 80 450 1 040,56 Nøytral Jæren
1111
Sokndal kommune
Sokndal komm.svg Sokndal Hauge 3 257 294,79 Nøytral Dalane
1112
Lund kommune
Lund komm.svg Lund Moi 3 174 408,51 Nøytral Dalane
1114
Bjerkreim kommune
Bjerkreim komm.svg Bjerkreim Vikeså 2 791 650,58 Nynorsk Dalane
1119
Hå kommune
Hå komm.svg Varhaug 19 120 258,22 Nøytral Jæren
1120
Klepp kommune
Klepp komm.svg Klepp Kleppe 19 848 113,50 Nynorsk Jæren
1121
Time kommune
Time komm.svg Time Bryne 19 106 183,43 Nynorsk Jæren
1122
Gjesdal kommune
Gjesdal komm.svg Gjesdal Ålgård 12 064 617,53 Nøytral Jæren
1124
Sola kommune
Sola komm.svg Sola Sola 27 457 69,14 Nøytral Jæren
1127
Randaberg kommune
Randaberg komm.svg Randaberg Randaberg 11 315 24,71 Nøytral Jæren
1130
Strand kommune
Strand komm.svg Strand Jørpeland 13 070 218,17 Nøytral Ryfylke
1133
Hjelmeland kommune
Hjelmeland komm.svg Hjelmeland Hjelmelandsvågen 2 580 1 089,51 Nynorsk Ryfylke
1134
Suldal kommune
Suldal komm.svg Suldal Sand 3 809 1 736,22 Nynorsk Ryfylke
1135
Sauda kommune
Sauda komm.svg Sauda Sauda 4 561 546,36 Nynorsk Ryfylke
1144
Kvitsøy kommune
Kvitsøy komm.svg Kvitsøy Ydstebøhavn 507 6,17 Nøytral Ryfylke
1145
Bokn kommune
Bokn komm.svg Bokn Føresvik 859 47,17 Nynorsk Haugalandet
1146
Tysvær kommune
Tysvær komm.svg Tysvær Aksdal 11 178 425,34 Nynorsk Haugalandet
1149
Karmøy kommune
Karmøy komm.svg Karmøy Kopervik 42 345 229,68 Nøytral Haugalandet
1151
Utsira kommune
Utsira komm.svg Utsira Utsira 192 6,29 Nøytral Haugalandet
1160
Vindafjord kommune
Vindafjord komm.svg Vindafjord Ølensjøen 8 705 620,44 Nynorsk Haugalandet
11
Rogaland
Rogaland våpen.svg Rogaland Stavanger 479 892 9 375,93 Nøytral Vestlandet

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Regionråd:

  • Dalanerådet: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal.
  • Jærrådet: Gjesdal, Hå, Klepp, Time.
  • Ryfylke Interkommunale Samarbeid: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal, Sauda
  • Haugalandrådet: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord.
  • Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola og Stavanger samarbeider interkommunalt, men ikke som et regionråd.

Prostier, alle under Stavanger bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, under Gulating lagdømme:

  • Dalane tingrett: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
  • Jæren tingrett: Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes, Time.
  • Stavanger tingrett: Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola, Stavanger, Strand.
  • Haugaland tingrett: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Politidistrikter:

  • Rogaland politidistrikt: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke.
  • Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Helsedistrikter, under Helseregion Vest:

  • Helse Stavanger: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
  • Helse Fonna: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Veidistrikter, under Veiregion Vest:

  • Sør-Rogaland veidistrikt: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time.
  • Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Tidligere fogderier:

  • Jæderen og Dalene fogderi: Bjerkreim, Egersund, Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Time,
  • Ryfylke fogderi: Bokn, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.

Økonomiske regioner:[20]

  • Egersund: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal
  • Stavanger/Sandnes: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand
  • Haugesund: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord
  • Jæren: Hå, Klepp, Time

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2015-2019[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.
Fylkesordføreren er Marianne Chesak (Ap) og Fylkevarasordføreren er Arne Bergsvåg (Sp)

Parti: Representanter:[21]
Arbeiderpartiet 13
Høyre 12
Fremskrittspartiet 8
Kristelig Folkeparti 5
Senterpartiet 4
Miljøpartiet De Grønne 2
Venstre 2
Sosialistisk Venstreparti 1

Ungdommens fylkesting[rediger | rediger kilde]

Ungdommens fylkesråd er fylkeskommunens medvirkningsorgan for ungdom og ble etablert 4. februar 2018.[22] Ungdommens fylkesråd består av én representant mellom 15 og 20 år fra hver kommune i Rogaland. De tre største kommunene i fylket får i tillegg én ekstra representant. Ungdommens fylkesordfører er Solveig Vik fra Haugesund.

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Rogaland har 14 stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
109 Bent Høie 1971 Stavanger H 5. Finanskomitéen Statsråd. Aleksander Stokkebø møter som vara.
110 Hadia Tajik 1983 Sandnes Ap 3. Finanskomitéen
111 Solveig Horne 1969 Sola Frp 4. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Statsråd til 2018. Atle Simonsen møtte som vara.
112 Tina Bru 1986 Sandnes H 2. Energi- og miljøkomitéen Statsråd fra 2020. Aase Simonsen møter som vara.
113 Torstein Tvedt Solberg 1985 Stavanger Ap 2. Utdannings- og forskningskomitéen
114 Roy Steffensen 1980 Gjesdal Frp 2. Utdannings- og forskningskomitéen Komitéleder
115 Olaug Bollestad 1961 Gjesdal KrF 2. Utenriks- og forsvarskomitéen Statsråd fra 2019. Geir Toskedal møter som vara.
116 Sveinung Stensland 1972 Haugesund H 2. Helse- og omsorgskomitéen
117 Geir Pollestad 1978 Time Sp 3. Næringskomitéen Komitéleder
118 Hege Haukeland Liadal 1972 Haugesund Ap 2. Helse- og omsorgskomitéen
119 Margret Hagerup 1980 Time H 1. Arbeids- og sosialkomitéen
120 Terje Halleland 1966 Vindafjord Frp 1. Energi- og miljøkomitéen
121 Øystein Langholm Hansen 1957 Stavanger Ap 1. Transport- og kommunikasjonskomitéen
122 Solfrid Lerbrekk 1990 Time SV 1. Arbeids- og sosialkomitéen

Se også Stortingsvalget 2017 i Rogaland

Historisk representasjon på Stortinget fra Rogaland siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 1 0 0 0 1 1 1 1 1 1 0 1
Arbeiderpartiet 3 4 3 3 3 3 3 2 3 3 3 4
Senterpartiet 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1
Venstre 0 0 0 0 0 0 1 0 1 0 1 0
Kristelig Folkeparti 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 2 1
Høyre 2 3 3 4 3 2 2 3 2 3 4 4
Fremskrittspartiet 1 0 1 0 2 1 2 2 3 4 3 3
Rogaland 10 10 10 10 12 11 12 11 13 13 14 14

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Rogaland siden 1973:[23][24]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 26,6 8,2 34,8 4 20,9 3,3 11,7 35,9 3 14,7 7,9 22,6 3
1977 31,6 3,3 34,9 4 21,2 2,4 8,1 31,7 3 26,1 3,4 29,5 3
1981 27,1 3,4 30,5 3 15,7 3,7 7,1 26,5 3 33,7 8,0 41,7 4
1985 30,9 3,5 34,4 3 14,7 5,2 7,4 27,3 3 31,4 6,0 37,4 4
1989 26,7 7,2 33,9 4 14,6 5,2 7,6 27,4 3 22,2 15,4 37,6 5
1993 29,3 6,2 35,5 4 14,3 4,6 18,0 36,9 4 16,4 8,0 24,4 3
1997 27,6 4,0 31,6 4 19,8 5,6 7,5 32,9 4 14,4 18,6 33,0 4
2001 17,8 8,8 26,6 3 19,0 4,8 5,1 28,9 3 22,7 18,2 40,9 5
2005 24,6 6,3 30,9 4 12,2 7,0 6,3 25,5 4 15,3 26,1 41,4 5
2009 26,1 4,7 30,8 4 11,3 4,4 5,8 21,5 2 19,5 26,5 46,0 7
2013 22,6 3,3 25,9 3 10,6 4,5 5,2 20,3 4 30,1 18,7 48,8 7
2017 22,4 3,9 26,3 5 8,4 3,5 7,5 19,4 2 28,8 19,7 48,5 7

Sittende statsråder[rediger | rediger kilde]

Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Sauda Smelteverk ligger nordøst i Rogaland, og dette er Nord-Europas største smelteverk. Bildet er tatt i midtre del, sørvest for verket. Foran smelteverket ligger Åbøbyen.

Rogalendingen har tre primære næringsveier: oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruk på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. Også Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet i Vest-Norge. Det finnes tre smelteverk i fylket, Eramet Norway i Sauda, Hydro Aluminium på Karmøy og Scana Staal på Jørpeland.

Næringslivet i Rogaland går bedre enn landsgjennomsnittet, og DNB har utarbeidet en egen indeks for selskapene som kommer fra fylket, Rogalandsindeksen.

Landbruk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Landbruk i Rogaland

Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det.[25] I fylket er det 5300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk samt kjøtt fra storfe, gris og sau. I tillegg har man òg en vesentleg produksjon av fjørfe og grønnsaker. Rogaland har mer enn 80 % av landets veksthusareal. Fylket er også et viktig fiskerifylke, med fiskerimottak både i Haugesund og Egersund. Egersund er landets største fiskemottak.[26] Godt og vel 368 000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner.

Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55 % av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de åtte jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca. 15 % i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og om lag 11 % i Dalane.

Landbruket i Rogaland har omtrent 10 000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele 2,5 til 3 milliarder kroner. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Anleggsarbeidet for dobbeltsporet på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes startet 23. oktober 2006.[27] Arbeidet skal være ferdig i 2009.[28] Kostnaden er på 1,8 milliarder kroner for en strekning på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt. Reisetidsbesparelsen er på fire minutter, men med dobbeltspor kan togene gå i hver retning og frakte over dobbelt så mange passasjerer.

I 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen av Stavanger lufthavn, Sola, som skjedde med stor festivas den 29. mai. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til reisemål i inn- og utland.

Kyststamveien E39 med motorvei som forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund. Det er planlagt å bygge en 25 km lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39 Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy.

Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder byen til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på Nord-Jæren, Høg-Jæren og Dalane administreres av Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal Transport Sør. 1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren. Syv av ti busser ble erstattet av de nye. I tillegg ble en god del av rutene lagt om for å utvide tilbudet.[29]

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Rogaland er kjent som «matfylket», og hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret er Rogaland et festivalfylke og inviterer blant annet til sandvolleyball, MaiJazz, Numusic, Sildajazz og Stavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF). Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv.

Det finnes mange museer i Rogaland, blant annet Arkeologisk museum i Stavanger, Dalane folkemuseum, Jærmuseet med Vitenfabrikken, Norsk grafisk museum, Norsk hermetikkmuseum, Stavanger maritime museum, Den kombinerede Indretning, Det norske utvandrersenteret, Karmsund folkemuseum, Kunstmuseet Haugesund Billedgalleri, Nordvegen Historiesenter, Norsk barnemuseum, Norsk Oljemuseum, Telemuseet i Stavanger, Stavanger kunstmuseum, Ryfylkemuseet, Stavanger museum, Sauda museum, Industriarbeidermuseet og Utstein kloster.

Andre severdigheter er Kongeparken, Byrkjedalstunet, Prekestolen, Lysefjorden og Lysefjord-området, Avaldsnes-området, Skudeneshavn, Sverd i fjell, Solspeilet, Rogaland Arboret og Sogndalstrand.

Mange kjente forfattere kommer fra Rogaland, blant andre Arne Garborg, Kjartan Fløgstad, Rasmus Løland, Alfred Hauge, Alexander Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Tor Obrestad, Bjørn Ingvaldsen, Tore Renberg, Arild Rein, Sigmund Jensen og Rune Salvesen.

Komponisten Fartein Valen var fra Stavanger.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Marianne Chesak valgt til ny fylkesordfører». Rogalands Avis. 22. oktober 2019. Besøkt 7. mars 2021. 
  2. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ a b Inge Særheim (2007). Stadnamn i Rogaland. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. s. 186. ISBN 978-82-7674-879-6. 
  5. ^ «Om Rogaland». Rogaland fylkeskommune. Besøkt 8. mars 2021. 
  6. ^ a b Oddveig Foldøy, red. (1995). Rogalandsfunn fra istid til middelalder. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger. ISBN 82-7760-007-0. 
  7. ^ T. Obrestad: Den lengste historia ... s.8
  8. ^ T. Obrestad: Den lengste historia ... s.32
  9. ^ T. Obrestad: Den lengste historia ... s.49
  10. ^ T. Obrestad: Den lengste historia ... s.135
  11. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  12. ^ Her er Norge. Oslo: H.Aschehoug & Co. (W. Nygaard). 1985. ISBN 8203126448. 
  13. ^ https://www.norgeskart.no/ mellom Mortavika og Arsvågen, lest 10. mai 2021
  14. ^ Norges sjøatlas: fra svenskegrensen til Sognefjorden. Oslo: Nautisk forlag i samarbeid med Statens kartverk, Norges sjøkartverk. 1987. s. 177. ISBN 8290335024. 
  15. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  16. ^ a b c «Befolkningsutvikling». Rogaland fylkeskommune. Besøkt 7. mars 2021. 
  17. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Befolkning og areal i tettsteder». Arkivert fra originalen 23. juni 2017. Besøkt 28. september 2018. 
  18. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2021). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  19. ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (Opphevet)
  20. ^ Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.
  21. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat fylkestingsvalget 2015 i Rogaland». Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  22. ^ «Ungdommens fylkesråd». Rogaland fylkeskommune. Besøkt 7. mars 2021. 
  23. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  24. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Rogaland». Arkivert fra originalen 12. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  25. ^ «Landbruket i Rogaland». Bondelaget. Besøkt 7. mars 2021. 
  26. ^ «Matfylket Rogaland». Matforum. Besøkt 7. mars 2021. 
  27. ^ Jernbaneverket.no - Anlegget i gang Sandnes - Stavanger, hentet 22. mars 2007
  28. ^ Jernbaneverket.no - To spor fra Sandnes til Stavanger, hentet 22. mars 2007
  29. ^ Stavanger Aftenblad.no – 170 nye busser på Nord-Jæren Arkivert 25. mars 2008 hos Wayback Machine., hentet 13. januar 2008

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alf Aadnøy, red. (1979). Bygd og by i Norge: Rogaland. Stavanger: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-10968-0. 
  • Hanne Thomsen, red. (2003). Rogaland. Historien. Landskapet. Menneskene. Kulturen. Stavanger: Wigestand forlag. ISBN 82-91370-48-6. 
  • Edgar Hovland, Hans Eyvind Næss, red. (1987). Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene. 1 og 2. Stavanger: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07844-2. 
  • Tor Obrestad (2004). Den lengste historia. Rogaland 10 000 f.Kr - 1350 e.Kr. Stavanger: Wigestand forlag. ISBN 82-91370-88-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]