Svithun av Winchester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Svithun
Skulptur laget av Stinius Fredriksen i 1962. Den står i østfronten på Stavanger domkirke. Foto: Nina Aldin Thune, 2005
St. Svithun
Født Ukjent
Ukjent
Død 2. juli 861 eller 862
Winchester
Helligkåret omkring 971
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 15. juli i England og 2. juli i Norge
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Stavanger, mot tørke
I kunsten Med bispestav og bispehue, samt en bok.

Svithun (død 2. juli 861[1] eller 862) var biskop av Winchester. En vet svært lite om hans liv, og han nevnes knapt i samtidige dokumenter. Det ble diktet mange legender (latin vitae) om ham lenge etter at han levde.

Svithuns liv[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra at Svithun var biskop i Winchester vet vi snaut nok noe om ham. Det er skrevet flere legender lenge etter at han levde, som trolig er uten historisk kildeverdi.[2]

Han er bare kjent i noen samtidige dokumenter. Han er omtalt i alle kjente lister over biskoper fra Winchester.[3] Han underskrev et dokument som vitne i 854, der kongen bekreftet kirkens rett til kreve inn tiende. Han skal etter senere kilder ha blitt ordinert som biskop 30.oktober. Den eneste søndagen i den aktuelle perioden der 30. oktober var en søndag var i 852, som da kan være året han ble innviet.[4] I 854 er likevel også Svithuns forgjenger som biskop med på vitnelista, så 30. oktober som innsettelsesdato er tvilsom. Han er også vitne i noen andre dokumenter, men uten at de sier noe om Svithun selv.[5]

Døden, graven og behandlingen av skjelettet[rediger | rediger kilde]

Svithun døde 2. juli i 861 eller 862. Han ble gravlagt i et stort gravkammer på kirkegården ved katedralen (Old Minster) i Winchester. Hvorfor en i 971 mente at akkurat dette gravkammeret tilhørte Svithun er uvisst.[6] Michael Lapidge mente at en etter å ha bygget den nye katedralen trengte en lokal helgen for få til pilgrimstrafikk til kirken, og dermed øke inntektene. Svithun ble da et tilfeldig valg.

Omkring år 1000 skrev Lantfred av Fleury også kjent som Lantfred av Winchester, dokumenntet «Vita S. Swithuni» ("Livet til St. Svithun") og «Translatio et miracula S. Swithuni». Det er flere yngre kilder som forteller mer om Svithun enn det Lantfred forteller, som viser til at det ble diktet en god del nytt stoff om Svithun også etter Lantfreds tid.

15. juli 971 ble levningene flyttet inn i katedralen (Old Minster) og lagt i et skrin – trolig på høyalteret.[7] 15. juli ble fra da Svithuns minnedag i England. Senere ble skjelettrestene fordelt på flere skrin – blant annet:

Minst 14 kirker i England hevdet at de hadde relikvier av St Svithun, slik at en har lurt på om det var særlig mye igjen i Winchester.[13] Ellers vet vi at kong Knut den mektige sente et relikvie til Danmark,[14] men hva det var ble ikke spesifisert. I 1093 ble skrinet overført til den nybygde romanske katedralen i Winchester (New Minster). Skrinet ble flyttet i katedralen i 1476, og ødelagt i 1538 under den engelske reformasjonen.

Svithuns minneskrin i Winchesterkatedralen.

Svithun er skyttshelgen for mer enn femti kirker i England, og for Stavanger Domkirke.[15][16] Siden han hadde vært biskop av Winchester, er det spesielt mange kirker vigslet til ham i Hampshire. Kirker viet til St. Svithun er det blant annet i Lincoln og Worcester. Han er også gitt navn til St Swithun School for jenter i Winchester.

Hans tomme grav i ruinene av den gamle Minster var også populær blant pilegrimer i middelalderen. I løpet av 1960-talet ble det gjort omfattende arkeologiske utgravninger på kirkegården. En mente da å ha identifisert gravkammeret til Svithun. 15. juli 1971 ble det satt ned en plate i norsk granitt på gravkammeret med innskriften "Swithun". Den var betalt av Stavanger kommune. Avdukingen ble gjort av domprosten i Stavanger.

Svithun og Stavanger[rediger | rediger kilde]

Stavanger domkirke ble viet til St. Svithun, og har hatt en relikvie som var et armbein fra St Svithun.[11] Det har vært diskutert om Knut den mektige eller biskop Reinald i Stavanger, kan ha hatt med seg Svithuns arm fra Winchester. Vi kjenner bare til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i 1006, i kong Knut den mektiges tid, og siden i 1086, 1093 og 1150.[17] Hvilket tidspunkt armbeinet ble tatt ut av helgenskrin og brakt til Stavanger kan en i dag bare gjette seg til. Vi vet heller ikke om beinet kom fra Winchester eller Canterbury. Det finnes ikke skriftlige kilder som knyttet sankt Svithun til Stavanger før i 1204.[18] Kort beskrevet er noen av oppfatningene:

Har relikvien kommet før år 1100 har den trolig tilhørt den trekirken som sto der Domkirken står nå.

Skulptur av St Svithun på Frimurerlosjen på Løkkeveien i Stavanger.

I Breviarium Nidrosiense fra 1516 er det en latinsk prekentekst på rim for bruk på St Svithuns minnedag. Det åpner med "Fryd dere folk i WInchester, vær glade folk i Stavanger."[20] Prekenen inneholder opplysninger som må være hentet fra dokumenter produsert på sluttet av 1000-tallet, som gjør at denne prekenen tidligst kan være fra samme tid. Det er trolig laget i Winchester for bruk i Stavanger.[21] Fra Stavanger har teksten så blitt brakt videre til Nidaros.

Ved restaureringen på loftet på Stavanger Domkirke i 1866,[22] ble en messehagel eller korkappe funnet på loftet, men uten at det ble fortalt hvor loftet lå. Kappen har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun.[23][24] Anton Wilhelm Brøgger[25] skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Haug[26] mente at den er fra om lag 1520. Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Den er nå utstilt på Stavanger Museum. Det kan være at den kom fra Hospitalkirken i Stavanger.[27]

Det er flere skulpturer av Svithun i Stavanger. En står på veggen et stykke oppe på FrimurerlosjenLøkkeveien. I St Svithun kirke (den katolske) er en svithunskulptur på den ene langsiden i skipet. På Domkirkens østvegg er Stinius Fredriksens skulptur fra 1962.

2. juli var St. Svithuns minnedag i Stavanger også kalt Svithunsvaka. Navnet Svithunsvaka var noen steder gått over til Syftesok eller Søftesok. Det har vært tradisjon med bålbrenning 1. juli i Ryfylke og Sunnhordland – på "afta" til Syftesok.[28]

Han har tre gater oppkalt etter seg i Stavanger: St Svithuns gate, og i de avledede navnene Syftesokbakken og Syftesokveien.

Stavanger er ofte blitt omtalt som St. Svithuns by og Svithun-navnet er blitt brukt i mange ulike sammenhenger. Eksempler på dette er St. Svithun skole som var byens største realskole og gymnas frem til den ble delt i ungdomsskole (St. Svithun skole) og videregående skole (St Svithuns gymnas – dagens St. Svithun videregående skole). Det har også vært to hurtigruteskip som har båret navnet – DS Sanct Svithun og MS Sanct Svithun, begge var eid av Det Stavangerske Dampskipsselskap.[29] Tidligere het en del av Madlaveiens begynnelse St. Svithuns plass og fabrikken Maskinhuset i Hillevåg laget sykler og barnevogner med merkenavnet Svithun. Det var også en avis som het St. Svithuns blad i 1927. I Klubbgata var St Svithuns hotell og St. Svithun kafeteria, som var drevet av Det norske misjonsselskap. Noen bedrifter har benyttet navnet Svithun som Svithun Assuranse og Svithun Elektro. Det er også en frimurerlosje som heter "St. Johanneslogen St. Svithun".[30]

Den katolske sognekirken i byen heter St. Svithun kirke. Den ligger i St. Svithuns gate 8, og deres menighetsblad heter St. Svithun.

Noter[rediger | rediger kilde]

Våpenskjoldet til logen St Johanneslogen St. Svithun
  1. ^ Den Anglo-saxiske krønike, versjon F.
  2. ^ Etter legendene var han trolig av en angelsaksisk aristokratisk familie. Han skal ha fått sin utdannelse ved Old Minster i Winchester, hovedstaden i Wessex. Det hevdes at han ble benediktinermunk og til og med prior i Winchester, men det finnes ingen beviser for denne påstanden. Konge Egbertav Wessex (mellom 802 og 839), skal ha valgt ham til sin personlige kapellan. Svithun skal ha vært kongens rådgiver i kirkelige spørsmål – en slags kirkeminister. Han kan ha hatt ansvaret for oppdragelsen av prins Ethelwulf, som var konge fra 839 til 858. I 852 døde biskop Helmstan av Winchester, og kong Ethelwulf utpekte Svithun til hans etterfølger. Biskopstillingen i Winchester var den nest viktigste stillingen i den angelsaksiske kirken etter erkebiskopen av Canterbury. Han ble bispeviet av erkebiskop Ceolnoth av Canterbury den 30. oktober 852. Svithun skal ha vært kjent for sin ydmykhet og nestekjærlighet og hjelp til de fattige og trengende, og fikk bygd mange kirker i sitt bispedømme. Han ble ikke gravlagt inne i katedralen, slik skikken var for biskoper. På dødsleiet hadde han bedt om å bli gravlagt på kirkegården like utenfor vestporten til Old Minster. William av Malmesbury (d. 1143) tilla Svithun at han ville bli begravet «der forbipasserende kan tråkke over graven og regndråpene fra takskjegget dryppe på den». Det ble skrevet ca. 250 år etter at Svithun levde, så vi vet i dag ikke om det i det hele tatt er noe av det som rett.
  3. ^ Lapidge, 2003, side 3.
  4. ^ Lapidge, 2003, side 4.
  5. ^ Lapidge, 2003, side 4-5.
  6. ^ Lapidge, 2003.
  7. ^ Lapidge, 2003, side 18.
  8. ^ Lapidge, 2003, side 61-65.
  9. ^ Lapidge, 2003, side 38.
  10. ^ Lapidge, 2003, side 40.
  11. ^ a b Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074 og i oversettelse hos Jørgensen, Torstein og Seletnich, Gastone: Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen, Stavanger, 1999, side 64-65.
  12. ^ Lapidge, 2003, side 40.
  13. ^ Lapidge, 2003, side 42.
  14. ^ Lapidge, 2003, side 58. Dette er bare kjent i en kilde fra midten av 1300-tallet.
  15. ^ Gundersen, 1962.
  16. ^ Lapidge, 2003, side 42-48.
  17. ^ Lapidge, 2003, side 37-38, Eldbjørg Haug (redaktør): "Utstein kloster – og Klosterøyas historie". Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 119, jamfør også Helle Knut: "Stavanger by og Utstein kloster", Historisk Tidsskrift, 2008.
  18. ^ Hohler Christopher: "Remarks on the early catherdral of Stavanger an related buildings", Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
  19. ^ Lapidge, 2003, side 54-57. Han beskriver Christopher Hohlers oppfatning som "the logical inference is doubted (perversely, in my opinion) by Hohler..." (side 56 – note 199).
  20. ^ Lapidge, 2003, side 133.
  21. ^ Lapidge, 2003, side 129 og 134.
  22. ^ Stavanger Amtstidende 20. november 1866
  23. ^ Se for eksempel Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie. Bispeby og borgarby – frå opphavet til 1815 (2012), side 214.
  24. ^ Tolkningen er tvilsom. Personen mangler boka Svithun i så fall skal ha i hånda og bispestaven. Ut fra formen på staven han har i hånden, er det muligens en russisk biskop. Jamfør Arne Kvitrud: Margmerknader til: Stavanger bys historie. Bispeby og borgarby – frå opphavet til 1815 (2012) av Geir Atle Ersland og Arne Solli, - http://home.online.no/~akvitrud/Stavanger%20bys%20historie%201.htm.
  25. ^ Anton Wilhelm Brøgger: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 101 og Thor B. Kielland: St. Swithuns kaape, Stavanger turistforening aarbok, 1921.
  26. ^ Haug, 2005, side 54
  27. ^ Kvitrud, Arne: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
  28. ^ Gundersen, 1962.
  29. ^ Hoddevik, Jan Petter: Krigsforliset "Sanct Svithun", 2008.
  30. ^ Terje Lie Pedersen et al: Fra hemmelighet til innsikt : St. Johanneslogen St. Svithun 100 år i St. Svithuns stad 1895-1995, 1995.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berggrav Eivind: Lund og St. Svithun. Til Lund domkirkes 800-års jubileum, Stavanger Aftenblad, 23. september 1923.
  • Frederick Bussby: Saint Swithun : patron saint of Winchester, 1971 og 1992.
  • Bærheim, Anders: Har Stavanger domkirke hatt en statue av St. Svithun? Ætt og heim , 1952.
  • J D Le Couteur: Notes on the Shrine of St Swithun formerly in Winchester Cathedral, 1924.
  • John Crook: King Edgar's reliquary of St Swithun, Anglo-Saxon England (1992), 21, side 177-202.
  • Deshman, Robert, "Saint Swithun in Early Medieval Art," in Idem, Eye and Mind: Collected Essays in Anglo-Saxon and Early Medieval Art Edited by Adam Cohen (Kalamazoo, Michigan: Medieval Institute Publications, Western Michigan University, 2010) (Publications of the Richard Rawlinson Center).
  • Gundersen Erik S.: St Svithun, Stavangers skytshelgen, Stavanger Aftenblad, 2. juli 1962.
  • Haug, Eldbjørg (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøyas historie. Rennesøy, Stiftelsen Utstein kloster, 2005.
  • Helle Knut: "Stavanger by og Utstein kloster", Historisk Tidsskrift, Oslo, 2008.
  • Kielland Thor B.: St. Swithuns kaape, Stavanger turistforening aarbok, 1921.
  • Lapidge Michael med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003.
  • St. Svithuns blad: St Svithun, vor bys skydshelgen, Stavanger, 1. årgang, nummer 1, 22. november 1927.
  • Thiis-Evensen, Thomas: St. Svithun i Stavanger, Kunst og kultur, Årg. 67, nr 3 (1984).
  • Stig J. Syvertsen: St Svithun, Stavangers skytshelgen, Oppgave – etterutdanningskurset "Kristendom på rogalandsk" ved Misjonshøgskolen, 2004.
  • E Treharne: Aelfric's Account of St. Swithun: Literature of Reform and Reward, Narrative and History in the Early Medieval West – Brepols Publishers, 1978.
  • P Tudor-Craig: A Recently Discovered Purbeck Marble Sculptured Screen of the Thirteenth Century and the Shrine of St. Swithun, Medieval Art and Architecture at Winchester Cathedral …, 1983.
  • Yorke, Barbara. "Swithun [St Swithun] (d. 863)." Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press, 2004.

Se også[rediger | rediger kilde]

Andre Wikipediasider[rediger | rediger kilde]

Bilder av Svithunkirker og andre minnesmerker etter Svithun[rediger | rediger kilde]