Lysefjorden (Forsand)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°0′39,132″N 6°20′40,574″Ø

Utsikt over Lysefjorden mot vest
Bilde som viser inngangen til Lysefjorden med Lysefjordbrua midt i bildet

Lysefjorden er en fjord i Forsand kommune, Ryfylke i Rogaland. Kjente steder som Preikestolen og Kjerag ligger langs Lysefjorden. Fjorden er 42km lang og er 422 meter dyp på det dypeste.[1] I 2006 hadde Lysefjorden besøk av 279 768 turister.[2]

I innløpet til Lysefjorden ligger Oanes og Forsand på hver sin side med hver sin kai. Lysefjorden går fra innløpet ved Høgsfjorden til Lysebotn i enden mot nordøst. Ytterst i fjorden ligger Lysefjordbrua som er eneste bru over fjorden. Der går sommeråpen vei mellom Suleskard i Sirdal og Lysebotn. Veien brukes også for besøkende til Kjerag med over 1000 meter fritt fall.

Fjorden er laget av isbreer som har gravd ut fjellmasser under seg over lang tid. Isbreen har så smeltet og trukket seg tilbake, og blitt fylt igjen av havet. Dette har blitt undersøkt og beskrevet av kvartærgeolog Bjørn G. Andersen i hans studier av norske naturlandskap.[trenger referanse] Høgsfjorden er skilt fra Lysefjorden med en grunn terskel mellom Oanes og Forsand, der sadelpunktet er bare 13 meter under overflaten der det under et lag morenemasse er fast fjell. Lysefjorden består av flere bassenger skilt av terskler av fast fjell. De grunneste tersklene er vel 10 meter under overflaten. Lysefjorden fremstår som en ensartet kløft med svært bratte, til dels overhengende bergvegger. Isbreen har gravd uten en så smal og dyp fjord trolig på grunn av retning på sprekkene i berggrunnen.[3] Berggrunnen består bare av skandinavisk grunnfjell med granitt og gneis i kombinasjon. Berget er homogent og kløver godt i rett vinkel, og det har vært steinbrudd blant annet i Eiane til brolegging og kantstein. I Lastabotn ble det funnet kobbermalm på 1700-tallet.[1] Ved Flørli er det en terskel på omkring 150 meters dyp der fjorden er mer enn 300 meter dyp innenfor.[4]

På sommerstid går det turistferje inn i fjorden hver dag. Utenom høysesongen på sommerstid går det rutetrafikk med hurtigbåt. Forsand, Oanes, Songesand og Lysebotn er tilknyttet veinett. Veiene til Songesand og Lysebotn er vinterstengt.

Trappene går på siden av rørgaten opp fra gamle Flørli kraftverk .

På grunn av høye fjell og store innsjøer på viddene er Lysefjorden blitt brukt til vannkraftproduksjon. Det første kraftverket var Flørli kraftverk som har en fallhøyde på 740 meter. Flørli kraftverk brukte lenge en rørgate som gikk ned langs fjellsiden og kraftstasjonen som er godt synlig fra fjorden, men rørene som brukes i dag er sprengt inn i fjellet. Lysebotn kraftverk er et annet kraftverk langs fjorden.

Fjorden har en bestand av noen hundre steinkobber.[5] Steinkobben i Lysefjorden er fredet.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 2013 hadde Lysefjorden besøk av 500 000 turister. Med dette ble Lysefjorden og stedene langs Lysefjorden det mest besøkte området i Rogaland. Preikestolen hadde 205 000 besøkende i 2013, Kjerag/Øygardstølen hadde 30 0000. I tillegg kommer cruisebåtgjester, turister på fjorden og bilturister.

Steder langs fjorden[rediger | rediger kilde]

Preikestolen med Lysefjorden nedenfor.
Bebyggelsen i Lysebotn, innerst i fjorden

Stedene har kai eller er fjell og er nevnt i rekkefølgen de kommer utenfra og innover.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lysefjorden. Stavanger. 1984. 
  2. ^ Stavanger Aftenblad – Tirsdag 26. september 2006, del 2 side 17 – «Lysefjorden trekker flest»
  3. ^ Hans, W. (1919). Geomorphological Studies in Norway: Part I. Southern Norway to the 63rd Parallel. Geografiska Annaler, 1-148.
  4. ^ På sporet etter istida: Esmarkmorenen. [Forsand]: Forsand skulekontor. 1994. 
  5. ^ Frafjordheiene: nasjonalpark i Rogaland : Stavanger turistforening 100 år : 1887-1987. Stavanger: Foreningen. 1987. ISBN 8290029530 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  6. ^ «Frustrert over ulovlig skyting av sel». Aftenposten. 13. august 2014. Besøkt 2. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]