Slaget i Hafrsfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Slaget i Hafrsfjord
Ole Peter Hansen Balling Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord.jpg
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord slik Ole Peter Hansen Balling forestilte seg det på et maleri fra 1870.
Dato 872
Sted Hafrsfjord, Rogaland
Resultat Harald Hårfagre får herredømme over Vestlandet
Kommandanter og ledere
Harald Hårfagre Kong Eirik av Hordaland (falt),
Kong Sulke av Rogaland (falt),
Kong Kjøtve av Agder (flyktet),
Sute Jarl, bror til Sulke (falt),
Tore (Kjøtvesson) Haklang (falt),
Roald Rygg fra Telemark,
Hadd den Harde, bror til Roald

Slaget i Hafrsfjord står sentralt i Norges historie, og stod mellom Harald Hårfagre og flere småkonger. Slaget blir regnet som det avgjørende slaget i Harald Hårfagres samling av Vestlandet og dermed også Norge. Tradisjonelt har 872 vært regnet som årstallet for slaget, selv om dateringen er svært usikker, og like gjerne kunne ha vært på 880-tallet, eller nærmere 900.

Slaget er beskrevet i Sagaen om Harald Hårfagre i Snorre Sturlasons Heimskringla, og i Haraldskvedet av skalden Torbjørn Hornklove.

Rikssamlingen og Haralds motstandere[rediger | rediger kilde]

Slaget banet vei for at Harald kunne få kontroll over det meste av Vestlandet og med rette kunne kalle seg konge.

Rikssamlingen var en prosess som varte flere hundre år. Harald Hårfagres rike ble fort stykket opp i mange småriker. Et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før Knut den mektige ble konge over hele landet, og med Harald Hardrådes oppgjør med Opplandskongene i 1060-årene.

Småkongene på Sørvestlandet, Agder og Telemark var motstanderne til Harald. Snorre lister opp følgende navn:[1]

Kjøtve den rike og Tore Haklang nevnes også i Haraldskvedet.[2]

Slaget[rediger | rediger kilde]

Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord, tegning av Erik Werenskiold til 1899-utgaven av Heimskringla.

Snorre forteller at horder, ryger, egder og teler samlet skip og våpen for å gå imot Harald. Da Harald fikk høre dette, gjorde han klar sine egne skip, og seilte sydover. Dermed møttes de to hærene nord for Jæren, ved Hafrsfjorden. Snorre forteller videre at det ble en hard kamp, men kong Harald fikk seier. Flere av småkongene falt, men Kjøtve den rike greide å flykte over til en holme der det var en stor borg.[3] Etter dette slaget fikk Harald, ifølge Snorres beretning, ingen motstand i Norge.[4]

I Haraldskvedet fortelles det at kongen kjempet mot Kjøtve den rike, som kom med knarrer (en type laste- eller handelsskip) østfra. Harald kalles i kvadet «østmennenes[5] konge, som bodde på Utstein». Harald felte flere motstandere, og resten flyktet østover med baken i været.[6]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Slaget skal ha blitt utkjempet i Hafrsfjorden, Stavanger kommune. Dykkere har lett etter mulige rester etter slaget, men ennå er ingenting funnet. Det er fortsatt uvisst nøyaktig hvor slaget sto, men man antar at den bygdeborgen som kong Kjøtve flyktet opp på ligger på Ytraberget ved Røyneberg i Sola kommune. Der er det reist en minnebauta som ble avduket av Kong Olav V ved 1100-års jubileet i 1972.

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Sverd i fjell. Monument til minne om slaget ved Hafrsfjord.

Til minne om slaget i Hafrsjord har det blitt satt opp en bronseskulptur ved Møllebukta innerst i Hafrsfjord; Sverd i fjell av Fritz Røed, 1983.

På Hafrsfjorddagen den 18. juli 1872 ble riksmonumentet på Haraldshaugen ved Haugesund satt opp.[7] Man regnet da med at det var 1000 år etter slaget. Når den 18. juli er regnet som dagen for slaget, er det basert på en misforståelse. Da riksmonumentet på Haraldshaugen skulle innvies, skjedde det den 18. juli. Grunnen til at datoen ble valgt var ikke fordi den hadde noe som helst med den historiske bakgrunnen å gjøre. Det var rett og slett den datoen som kronprinsen (den senere Oscar II) hadde tid til å sette av til besøket! Historien har et lite apropos til dette: Vidkun Quisling gjorde et stort nummer av at han var født nettopp på «årsdagen for Norges samling». Han var med andre ord heller ikke klar over bakgrunnen for akkurat denne datoen.

Man har antatt at Harald Hårfagre skal være gravlagt i Haraldshaugen, men dette har vært svært omstridt, og er i dag så godt som motbevist.

Datering[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å gi en presis datering av slaget i Hafrsfjord. Det tradisjonelle årstallet 872 kommer fra Rudolf Keyser, som tok utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000 og regnet seg bakover i tid ved å ta utgangspunkt i antall år sagaene oppgir at kongene hersket. Flere rent subjektive avgjørelser ligger til grunn for Keysers fastsatte årstall, men resultatet 872 kom senere til å få stor utbredelse gjennom P.A. Munchs historieskrivning.[8]

Halvdan Koht tok også utgangspunkt i år 1000, men avviste sagaenes datering. Ved å regne antall ætteledd à ca. 30 år tilbake til Harald Hårfagre skal kongen ha vært født ca. 865 og dødd ca. 945. Han plasserer samtidig slaget til ca. 900. Dette var lenge en akseptert tidfestning i historikermiljøet.[8]

Ólafía Einarsdóttirs systematiske studier av sagakronologi plasserer imidlertid Haralds dødsår til 931/32, noe som tidfester Hafrsfjord til 870-75. Einarsdóttirs oppfatninger rundt Haralds dødsår er nå akseptert blant historikere, selv om dateringen av slaget i Hafrsfjord fortsatt er usikker. 880-tallet synes likevel akseptabelt for de fleste.[8]

Moderne historieforskning[rediger | rediger kilde]

Snorres fortelling om Harald Hårfagre går ut på at Vestfold var hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at Sogn eller et annet sted på Vestlandet var utgangspunkt for rikssamlingen, kanskje Utstein, som er den eneste kongsgården på Vestlandet vi vet at Harald hadde før slaget i Hafrsfjord. Haraldskvedet, som til tross for at det er kort og inneholder få opplysninger, må regnes som mer pålitelig informasjon enn Snorres saga, som ble skrevet mer enn 300 år etter slaget. I Haraldskvedet står det at Haralds motstandere kom østfra, og dra tilbake samme veien etter at slaget var over. Det passer dårlig med fortellingen om at Harald var fra Øst-Norge. Mye tyder på at småkongeneAgder og i Viken i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.

Sannsynligvis ønsket Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunktet for den norske rikssamlingen fordi Vestfold og Viken på Snorres tid fortsatt var danskekongens interesseområde. Snorre skrev sine kongesagaer rundt 1230. Så sent som i 1204 var det danske kongen Valdemar Seier i Vestfold for å kontrollere kongevalget av baglernes konge Erling Steinvegg. Ikke før med Valdemars død i 1241 sluttet danske konger - for en periode - å gjøre krav på Viken.[9][10]

Det mest sannsynlige er altså at Harald Hårfagre var en Vestlands-konge, og at det var på Vestlandet han hadde riket sitt. Vestlandet er også det Norge han samlet til ett rike; ikke det som i dag er Norge. Skaldekvadene nevner fem kongesgårder; Utstein, Avaldsnes, Fitjar, Alrekstad og Seim. Det er trolig området rundt disse gårdene; omtrent det som i dag er Rogaland og Hordaland, som var Harald Hårfagres rike.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 18
  2. ^ Haraldskvedet, str. 7 og 9
  3. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 18
  4. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 19
  5. ^ «Østmenn» var i vikingtid og middelalder en betegnelse på nordmenn.
  6. ^ Haraldskvedet, str. 7-9
  7. ^ Vikse, Kristian Magnus (1933-) (2000). Ola Flytt og sundet hans: om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet. Haugesund: Akademisk fagforl. s. 60. ISBN 8278680272. 
  8. ^ a b c Moseng, side 57
  9. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre fra Vestfold?». Hentet 26. jan. 2017.
  10. ^ Krag, Claus: Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. I: Collegium medievale 1990.
  11. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre – en vestlandskonge». Hentet 26. jan. 2017.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Krag, Claus (1999): 18. juli 1872 Et hus med mange rom. Arkeologisk museum i Stavanger Rapport 11B s. 505-510 – Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger.
  • Masdalen, Kjell-Olav: Fra Lindesnes til Rygjarbit. Aust-Agder-Arv 2006.
  • Ole Georg Moseng; Opsahl, Erik; Pettersen, Gunnar I. og Sandmo, Erling (1999). Norsk historie I : 750-1537. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-518-3739-1. 
  • Harald Hårfagres saga, oversatt av Gustav Storm, Kristiania 1900
  • Haraldskvæði, utgitt ved Finnur Jónsson, København 1929