Slaget i Hafrsfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget i Hafrsfjord
Ole Peter Hansen Balling - Harold the Fairhaired in the Battle at Hafrsfjord - NG.M.03750 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg
Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord slik Ole Peter Hansen Balling forestilte seg det på et maleri fra 1870.
Datoca. 872-900
StedHafrsfjord i Rogaland
ResultatHarald Luva vant
Kommandanter og ledere
Harald LuvaKongene Kjøtve Rike og Haklang

Slaget i Hafrsfjord var et slag som fant sted i og ved fjorden Hafrsfjord i Sola og Stavanger kommuner i Rogaland. Slaget var mellom Luva på den ene siden og Kjøtve den rike og Haklang på den andre. Det kan ha vært en gang i perioden 872-900.

De fleste regner med at slaget har funnet sted. Langt større uenighet er det om hvem som var med i slaget, når det var og hvilken betydning slaget hadde.

Sagafortellerne på 1200-tallet knyttet slaget til Harald Hårfagre. Skaldekvadene om slaget nevner ikke Harald Hårfagre. Det er likevel trolig, men ikke sikkert at han deltok.

Med bakgrunn i beretningene i Heimskringla, mente en lenge at slaget medførte samlingen av Norge. Utover på 1900-tallet ble dette tonet ned, til at slaget var det første steget i rikssamlingen. I dag er slaget betraktet som en en av mange milepæler i rikssamlingen. Slaget var kanskje det første steget, og kanskje ikke.

Middelalderkilder[rediger | rediger kilde]

Kildene om slaget er blant annet:

Norske kilder[rediger | rediger kilde]

  • I den eldste bevarte kongesagaen fra slutten av 1100-tallet, omtalte Theodoricus ikke slaget i Hafrsfjord.[1] Manglende opplysninger om slaget i fortellingen om Harald Hårfagre er også en kilde. Slaget kan ha vært ukjent for ham, eller han har ikke knyttet det til Harald Hårfagre.
  • Kongesagaen Ågrip fra 1190-tallet, forteller at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme.[2] Slaget i Havsvåg omtales kort, der motstanderen var kong Skeidar-Brand. Forfatteren gjengir et vers i kvadet som kalles Oddmjor, og som i oversettelse lyder: "Skjoldungen dreiv med skjoldet, Skeid-branden or landet..." Sagaforfatteren har misforstått kvadet da Skeid-branden er et skipsnavn og ikke et kongenavn. Ordet Skjoldungen viser til en i den danske kongeætten Skjoldungene. Ordet er ofte oversatt med konge, men det er ikke i samsvar med teksten. Kvadet Oddmjor er ellers ukjent.[3] Finnur Jónsson daterte Oddmjor til 900-tallet, mens Halvdan Koht mente det var adskillig yngre.[4] [5]
  • Historia Norvegiæ fra en gang mellom 1150 og 1235, forteller om Harald Hårfagre, men ikke om slaget.[6]
  • Kongesagaen Fagrskinna fra om lag 1220, forteller kort om slaget og at motstanderne var kongene Kjåtve Rike og Haklang, men gjengir så strofene 7-11 i Haraldskvedet. Forfatteren mente at Luva og Harald Hårfagre var den samme.[7]

Islandske kilder[rediger | rediger kilde]

  • Snorre Sturlason regnes som regel å ha lav kildeverdi, da han ikke skilte mellom det han visste og det han diktet:[8]
    • I Egils saga om Egil Skallagrimson (1200-tallet) fortelles detaljert om Harald Hårfagres erobringer, men ikke noe om slaget i Hafrsfjord.[9]
    • I den yngre Edda (omring 1220) gjenfortelles to vers av Haraldskvedet, som Snorre da mente er laget av Tjodolf fra Kvine.[10]
    • I Heimskringla (1220-tallet) forteller han detaljert om slaget. Han gjengir til slutt fem vers av Haraldskvedet som han da mente var laget av Torbjørn Hornklove. Han har også en masse detaljer og omtale av personer som ikke finnes i eldre kilder.[11] En rimelig tolkning er at dette er oppdiktet.[12]
  • I de islandske annalene Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og Skálholts annáll (fra ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Jyllandskonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.[13] Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser.
  • I Landnåmabok (etter Hauksbók fra ca. 1310) omtales slaget i samsvar med Heimskringla.[14] Det fortelles også at Halvard Sugande, Onond Trefot og Orm den gamle var med i slaget.[15]
  • Grettes saga beretter om hvordan Tore Haklang ble angrepet av Haralds menn og falt på skipet. Den bygger på beretningene i Heimskringla. Denne sagaen er muligens skrevet så sent som 1320-1330, og er regnet å ha lav kildeverdi.[16][17][18]

Haraldskvedet[rediger | rediger kilde]

Det vises ofte til det såkalte Haraldskvedet som hovedkilde til slaget. Kvadet inneholder noen strofer om slaget om Luva, og om hofflivet til Harald Hårfagre.

Opphavet[rediger | rediger kilde]

Haraldskvedet er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av Finnur Jonsson fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.[19] Ludvig Holm-Olsen hevdet at det er tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine.[20]

Strofene 7–12 handler om slaget i Hafrsfjord. Kildene for disse strofene er:[21]

Innholdet i diktet[rediger | rediger kilde]

Tekstene i Fagrskinna og Heimskringla er nesten identiske, og har nok et felles skriftlig kildegrunnlag. Oversetterne tolker tekstene litt forskjellig. Det er særlig vers 11 som er vanskelig. å oversette direkte. De aktuelle strofene er i oversettelser:[22] [23] [24] [25] [26]

7. Hørte du i Hafrsfjord - drønn av drotters dyst - kongens kunster - med Kjøtve den rike - Knarrer kom østfra - lystne på kamp - med gapende hoder - og pynt på stavnen.[27] [28]

8. De var lastet med hærmenn - og hvite skjold - med lanser (eller spyd) fra de britiske øyer (vestrøne) - og franske (velske) sverd - Berserker brølte - der striden raste - ulvhedner (berserker i ulveskinnstrøyer) ulte - og jernene skalv.[29] [30]

9. De fristet den djerve - som lærte dem å flykte - østmenns hersker - som bor på Utstein - Da strid var i vente - snudde han havhestene - på skjold det hamret - før Haklang falt.[31] [32]

10. Lei da, for Luva - landet å holde - Halsdigre høvding - han tok holmen til skjold - de dro seg under setene - de som var såret - satte baken til værs - stanget hodene i kjølen.[33] [34]

11. På baken lot de blinke - steinene regnet over dem - tenksomme Svåvne (Odin) - skinnende skjoldtak - østkarene rømte østover - og om Jæren de løp - hjem fra Hafrsfjord - lengtet etter mjøden å drikke.[35] [36]

12. Slagplassen (valen) lå der på sanden - vet bare den enøyde (Odin) - i Friggs favn - Berømmelsen var slik.[37]

Forfatteren[rediger | rediger kilde]

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i siste strofe, var han neppe øyenvitne til slaget.

Kildene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. De peker til:

Samtidig kan en stille en rekke spørsmål om opphavet, som for eksempel:

  • Hvorfor kjente ikke de eldste sagaforfatterne til kvadet? Kan teksten om Hafrsfjord være laget ca. 1200?
  • Hvorfor bruke ordet østmenn (austmanna) når dette var et ord som ble brukt i Irland, Skottland og Island om nordmenn. Begge forfatterne var norske.
  • Er dette flere dikt som er satt sammen?

Lederne under slaget[rediger | rediger kilde]

Kopi av Bregninge-runesteinen. Den ble satt opp i juni 2017 ved Bregninge Kirke. Originalen er i København. Teksten er: Āsa gærði kumbl þǿsi æft Tōka, sun sinn, ok Tōka Haklangs sonaR. Og i oversettelse: Åse gjorde disse kumbler etter Toka sin sønn og Toka Haklangssønns sønn.

Kongen som kjempet i Hafrsfjord var Luva, også omtalt som «allvaldr austmanna». Han bodde «í Útsteini». Mens «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget, bodde «á Kvinnum». I strofene som ikke omhandler slaget, er Harald Hårfagre omtalt seks ganger. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han ikke omtalt.[38] Det er ofte antatt at Luva var den samme som Harald Hårfagre, men det er ikke sikkert. Både de norske og islandske middelalderkildene mente at Harald Hårfagre og Harald Luva var den samme. At Luva og Harald Luva i tillegg var den samme, er heller ikke åpenbart. Gustav Storm anså for sikkert at Harald Hårfagre var identisk med Luva, idet det var et så utbredt og gammelt sagn, slik at riktigheten ikke kan betviles.[39] Knut Helle mente det er så mange indisier at det vil være hyperkritisk å utradere en Harald fra slaget ved Hafrsfjord.[40] Sverrir Jakobsson mente at det er mulig at 1100-tallets historikere fant på å sette Luva i forbindelse med en konge med tilnavnet «Hårfagre».[41]

Haraldskvedet forteller at motstanderne var kongen Kjøtve den rike og Haklang - se ovenfor.[42] Dette er nok det nærmeste vi kommer en realistisk liste over hvem som deltok. Bregninge-steinen i Nationalmuseet i København har en runesten med navnet «Toka Haklangsønns sønn». Steinen sto opprinnelig i landsbyen BregningeLolland. Halvdan Koht antok at dette var den samme som deltok i Hafrsfjord.[43][44] Runesteinen er datert til slutten av 900-tallet.[45]

Snorre fortalte at følgende småkonger fra Sørvestlandet, Agder og Telemark var med i slaget.[46] Han tilkjennegir ikke at han hadde andre kilder enn kvadet (Haraldskvadet) han gjengir, så de fleste navnene og stedstilhørigheten er trolig oppdiktet:

  • Kong Eirik av Hordaland, konge av Hordaland, som falt
  • Kong Sulke av Rogaland, konge av Rogaland, som falt
  • Sute Jar, bror til Sulke, som falt
  • Kjøtve den rike, konge av Agder, som flyktet
  • Tore Haklang, sønn av Kjøtve, som falt
  • Roald Rygg fra Telemark
  • Hadd den harde, bror til Roald fra Telemark

Det er foreslått av enkelte historikere at Dublin-kongen Olav Kvite fra Irland var med som en av Haralds motstandere. Olav reiste fra Irland rundt 871 med en stor flåte, og det er mulig at han skulle delta i kampen mot Harald. Om Olav Hvite var med, var han blant lederne.[47] Bakgrunnen er de irske Ulster-annalene der det står: i dette år (871) gikk Amlaib (Olav) fra Erin til Lochlann (Norge) for å føre krig mot lochlannaig (nordmennene) og hjelpe sin far Godfrid (Gudrød), for lochlannaig hadde begynt krig mot Godfrid og denne var kommet for å be sin sønn om hjelp.[48]

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

Harald og hans motstandere møtes i Hafsfjord, tegning av Erik Werenskiold til 1899-utgaven av Heimskringla.

I Haraldskvedet fortelles det at kongen kjempet mot Kjøtve den rike, som kom med knarrer (en type laste- eller handelsskip) østfra. Hovedpersonen kalles i kvadet «østmennenes hersker" (allvallz Austmanna), som bodde på Utstein»[49] Hovedpersonen felte flere motstandere, og resten av motstanderne flyktet østover.[50]

Haraldskvedet sa at slagplassen (valen) lå på sanden (Valr lá þar á sandi).[51] Så det var kamper også på land. Det er sandstrender flere steder langs Hafrsfjord, med den største i Møllebukta.

Snorre Sturlason laget en fortelling om at horder, ryger, egder og teler samlet skip og våpen for å gå imot Harald. Da Harald fikk høre dette, gjorde han klar sine egne skip, og seilte sydover. Dermed møttes de to hærene nord for Jæren, ved Hafrsfjord. Snorre forteller videre at det ble en hard kamp, men at kong Harald gikk av med seieren. Flere av småkongene falt, men Kjøtve den rike greide å flykte over til en holme der det lå en stor borg.[52] Ved Hafrsfjord er det bevart rester av fire bygdeborger, alle ligg på bergknauser og naturlige høyder i terrenget. Det er Risnes på Nord Sunde, Berget på Haga, Ytraberget på Saurnes og Myklaberget på Røyneberg. Bygdeborgene er ikke datert eller arkeologisk undersøkt, men er ofte datert til eldre jernalder på generelt grunnlag.[53] Ut fra Snorres beretningen om kong Kjøtve har det vært gjettet på at han flyktet til bygdeborgen på Ytraberget ved Røyneberg i Sola kommune.[trenger referanse] Ytraberget er en halvøy, og ikke en holme. Haraldskvedet forteller bare om en holme, og ikke om en borg på holmen.

Havbunnen i Hafrsfjorder ble skannet i 2016-2020 med sonarteknologi. Det var spor på bunnen som ble tolket som forurensing etter korrosjon og råte, ballaststein etter skip som har gått ned, fragmenter av båter i grunnen og omriss av skrog og spor av en kjøl. Ved hjelp av flyfoto fant de konturer av steiner på havbunnen lagt i et spesielt mønster, formet som overlappende triangler ved Grannesholmen. I 2022 ble steinene fotografert av dykkere. Metodene gir ikke muligheter for dateringer.[54] [55] Steinformasjonene kan også være fra Bernhard Fredrik Hanson østersdyrking i Hafrsfjord på 1800-tallet.

Gravmaterialet ved Hafrsfjord står ikke i forhold til det store antall krigere som trolig mistet livet under slaget. Blant de gravlagte er det heller ingen typiske høvdinger.[56] Det er ikke funn av våpen og personlig utstyr som kan kobles mot krigerne i slaget.[57]

Inge Særheim har undersøkt stedsnavn i Hafrsfjordområdet med tanke på om det var navn som kunne peke mot de endringer som slaget førte med seg. Imidlertid er det ikke stedsnamn ved fjorden som kan knyttes direkte til slaget.[58]

Dateringer[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å datere slaget presist. Kildene oppgir sjeldent årstall, men kobler det ofte mot andre hendelser.

Det tradisjonelle årstallet 872 bygger på islendingen Are Frodes dateringer (før 1148). Fra muntlige og skriftlige kilder laget han en oppstilling av hvor mange år hver av lovsigemennene på Island tjenestegjorde, og daterte dem. Basert på opplysninger i sagaer og annaler laget han en kronologi med årstall.[59]

Rudolf Keyser kom også fram til 872, der han tok utgangspunkt i slaget ved Svolder i år 1000 og regnet seg bakover i tid på grunnlag av antall år sagaene oppgir at kongene hersket. Flere rent subjektive avgjørelser lå til grunn for Keysers årstall, men resultatet 872 fikk senere stor utbredelse gjennom P.A. Munchs historieskrivning.[60] [61]

Halvdan Koht tok også utgangspunkt i år 1000, men avviste sagaenes dateringer. Han regnet antall ætteledd hvert med ca. 30 år tilbake til Harald Hårfagre. Han ble i så fall født ca. 865 og døde ca. 945. Han plasserer samtidig slaget til ca. 900. Dette var lenge en akseptert tidfesting i historikermiljøet.[61]

Ólafía Einarsdóttirs plasserte Haralds dødsår til 931-932, noe som tidfester slaget i Hafrsfjord til 870-875. Hennes dateringer er akseptert blant historikere som mulig. Dateringer til 880-tallet er også akseptert av mange.[61]

Samlet anses en datering mellom 872 og 890 ofte som fornuftig. Andre angir en gang på slutten av 800-tallet.[62] Eldbjørg Haug mente i 2005 at en datering mellom 868 og 875 sto sterkere enn Halvdan Kohts anslag på 890-900.[63]

Følgene av slaget[rediger | rediger kilde]

Etter dette slaget møtte Harald, ifølge Snorres beretning, ingen motstand i Norge.[64] Slaget ble da regnet som det siste i Harald Hårfagres erobring av Norge som enekonge, slik at det markerte dannelsen av Norge som ett rike. Det er ikke kildegrunnlag for slike oppfatninger, siden et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før Knut den mektige ble konge over hele landet, og med Harald Hardrådes oppgjør med Opplandskongene i 1060-årene.[trenger referanse]

Ifølge Snorres fortelling om Harald Hårfagre var Vestfold hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at Sogn eller et annet sted på Vestlandet var utgangspunktet. Det kan ha vært Utstein, som omtales som kongsgården i Haraldskvadet. I Haraldskvedet står det at motstandere kom østfra, og dro tilbake samme veien etter at slaget var over. Det passer dårlig med fortellingen om at Harald var fra Øst-Norge. Noen mener at småkongeneAgder og i Viken i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.[trenger referanse]

Sannsynligvis ønsket Snorre å fremheve Vestfold som utgangspunktet for den norske rikssamlingen fordi Vestfold og Viken på Snorres tid fortsatt var danskekongens interesseområde.[trenger referanse] Snorre skrev sine kongesagaer rundt 1230. Så sent som i 1204 var det danske kongen Valdemar Seier i Vestfold for å kontrollere kongevalget av baglernes konge Erling Steinvegg. Ikke før Valdemars død i 1241 sluttet danske konger – for en periode – å gjøre krav på Viken.[65][66]

Det mest sannsynlige er at Harald Hårfagre var en Vestlands-konge. Vestlandet er også det han samlet til ett rike; ikke det som i dag er Norge. Skaldekvadene nevner fem kongsgårder; Utstein, Avaldsnes, Fitjar, Alrekstad og Seim.[trenger referanse] Det er trolig området rundt disse gårdene; omtrent det som i dag er Rogaland og Hordaland, som var Harald Hårfagres rike.[67]

Monumenter[rediger | rediger kilde]

18. juli 1872 ble riksmonumentet på Haraldshaugen ved Haugesund innviet av kronprinsens Oscar.[68] [69]

Røyneberg i Sola kommune er det reist en minnebauta ved 1100-års jubileet i 1972. Den ble avduket av kong Olav V den 17. juni 1972.[70]

Det er satt opp en bronseskulptur ved Møllebukta i Stavanger kommune helt øst Hafrsfjord. Den er kalt Sverd i fjell og er laget av Fritz Røed. Den ble avdekket av kong Olav V den 7. mai 1983.[71]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018.
  2. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 19 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.
  3. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 20 og 84.
  4. ^ Halvdan Koht: Kampen om magten i Norge i sagatiden, 1918, side 321 - https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor.
  5. ^ A. W. Brøgger: Gullalder, Viking - tidsskrift for norrøn arkeologi. 1937, Volum 1, side 144 - https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor.
  6. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 33f - https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?index=19#33.
  7. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
  8. ^ Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): Cnut, England's viking king 1016-35, side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si Heimskringla) sagas .. as sources for the eleventh century».
  9. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=37&searchText=slag.
  10. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.
  11. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 48f - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva
  12. ^ Johan Schreiner framhevet forskjellene mellom diktet om slaget i Hafrsfjord og det Heimskringla forteller om slaget. Schreiner mente Snorre hadde rekonstruert begivenheter fritt ut fra de kilder han hadde for hånden, misforstått en del og diktet opp en del - jamfør Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 222.
  13. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”.
  14. ^ Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av Jan Ragnar Hagland, Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger, 2002, side 84.
  15. ^ Landnåmabok: etter Hauksbók, Oversatt av Jan Ragnar Hagland, Erling Skjalgssonselskapet, Stavanger, 2002, side 101, 108 og 196.
  16. ^ Grettes saga, oversatt av Ludvig Holm-Olsen, 1994, side 9f - https://www.nb.no/items/e55d0f8982403a2f7493cf8597a3ed31?page=11&searchText=luva.
  17. ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
  18. ^ Torgrim Titlestad (2006): Slaget i Hafrsfjord, Saga Bok, side 8.
  19. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.
  20. ^ L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.
  21. ^ Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.
  22. ^ Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, kapittel 18, side 48f
  23. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 24ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva.
  24. ^ Finnur Jonssons rekonstruksjon på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1).
  25. ^ Hallvard Magerøy: Den norrøne litteraturen. 6 : Dikt og prosa, 1963 - https://www.nb.no/items/72c5ae69c02bac3bcc35b311622dbc76?page=17&searchText=haraldskvedet. Denne oversetter vers 12.
  26. ^ Eldbjørg Haug: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 53.
  27. ^ Fagrskinna: Hꝍyrðu i Hafrsfirði -hve hizug barðez - konongr kynstor -við Kiotvan auðlagða - knerrir como austan - kapps um lystir - með ginandum hofðum - oc grofnum tinglum.
  28. ^ Heimskringla: Heyrðir þú, í Hafrsfirði - hvé hizug barðisk - konungr hinn kynstóri - við Kjötva hinn auðga? - knerrir kómu austan, - kapps um lystir, - með gínundum höfðum - ok gröfnum tinglum.
  29. ^ Fagrskinna: Laðner varo þæir haullda - oc hvitra skiallda - vigra vestrꝍnna - oc valscra sværða - græniaðu bersærkir - grunr var þæim a sinnum - ænn uðu ulfheðnar - oc isar duðu.
  30. ^ Heimskringla: Hlaðnir váru þeir hölda - ok hvítra skjalda, - vigra vestrœnna, - ok valskra sverða. - Grenjuðu berserkir, - guðr var á sinnum, - emjuðu úlfhéðnar - ok ísarn glumdu.
  31. ^ Fagrskinna: Fræistaðu ens framraða - er þæim flya kændi - allvallz Austmanna - er byr a Utstæini - stoðom nockva bra stillir - er hanum var styriar væne - glommon var a lifðum - aðr en Haklangr felle.
  32. ^ Heimskringla: Freistuðu hins framráða, - er þeim flýja kendi, - allvalds austmanna - er býr at Útsteini, - stöðum nökkva brá stillir, - er honum var styrjar væni, - hlömmun var á hlífum - áðr Haklangr félli.
  33. ^ Fagrskinna: Leiddiz þa firir lufo - lanndi at hallda - hilminum halsdigra - holm let ser skilldi - slogoz undir sess þiliur - er sarer varo. - leto upp stiolu stupa - stungu i kiol hofðum.
  34. ^ Heimskringla: Leiddisk þá fyrir Lúfu - landi at halda - hilmi hinum - álsdigra, - hólm lét sér at skialdi. - Slógusk und sessþiljur, - er sárir váru, - létu upp stjölu stúpa, - stungu í kjöl höfðum.
  35. ^ Fagrskinna: A bake leto blikia - barðer varo griote - Svafnis salnæfrar - sæggir hyggiendi - Ꝍstoz austkylgur - oc um Iaðar liopo - hæim or Hafrsfirði - oc hugðu a miaðar drykkiu.
  36. ^ Heimskringla: Á baki létu blíkja, - barðir váru grjóti - - Svafnis salnæfrar seggir hyggjandi. - Œstusk auðkylfur - ok um Jaðar hljópu - heim or Hafrsfirði - ok hugðu á mjöðdrykkju.
  37. ^ Valr lá þar á sandi - vitinn enum eineygja - Friggjar faðmbyggvi; - fǫgnuðum dǫ́ð slíkri.
  38. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.
  39. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 225.
  40. ^ Knut Helle: Hvor står den historiske sagakritikken i dag? Collegium Mediviale, 2011, side 57.
  41. ^ Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 225.
  42. ^ Haraldskvedet, strofe 7 og 9.
  43. ^ Johnsen, Ingrid Sanness (1968). Stuttruner i vikingtidens innskrifter. Oslo: Universitetsforlaget. s. 102-103. 
  44. ^ Tøtlandsmo, Ole Steinar (1996). Før Norge ble Norge: politiske forhold på Sørvestlandet i vikingtid. [Sola]: Sola kommune. s. 41. ISBN 8299037530. 
  45. ^ Ingrid Sanness Johnsen: Sluttruner i vikingtidens innskrifter, Universitetsforlaget, 1968, side 102 - https://www.nb.no/items/56797691fae4173443b64d259b732d49?page=117&searchText=Bregninge
  46. ^ Snorre Sturlason: Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 18.
  47. ^ Hjardar, Kim; Bandlien, Bjørn; Scott, Ida: Slaget i Hafrsfjorden i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. juni 2022 fra https://snl.no/Slaget_i_Hafrsfjorden
  48. ^ Gustav Storm: Slaget i Hafrsfjord, Historisk Tidsskrift, 1880, side 322.
  49. ^ «Østmenn» var en betegnelse på nordmenn som ble brukt om nordmennene i Irland særlig fra 1000-tallet, og av islendingene og den norrøne befolkningen på de skotske øyene om nordmenn (Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon - ordet Ostmanni - https://www.nb.no/items/3fa594d440cee9091a22c1ac873ce5be?page=587&searchText=%C3%98stmenn).
  50. ^ Haraldskvedet, strofe 7-9.
  51. ^ Haraldskvedet, strofe 12.
  52. ^ Harald Hårfagres saga, kapittel 18.
  53. ^ Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 15.
  54. ^ Jan Zahl: Me har funne interessante område i Hafrsfjord, Stavanger Aftenblad, 21.12.2017, side 40..
  55. ^ Kjell Arne Knutsen: Mulige nye spor fra slaget i Hafrsfjord, Stavanger Aftenblad, 15.6.2022.
  56. ^ Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 5.
  57. ^ Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 21.
  58. ^ Kristin Armstrong Oma: Hafrsfjord 872: Forankring av relasjonsfelt, UiS, Arkeologisk Museum, oppdragsrapport 2013/8, side 19.
  59. ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død, Historisk Tidsskrift nr 1. 1968.
  60. ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død, Historisk Tidsskrift nr 1. 1968.
  61. ^ a b c Moseng, side 57
  62. ^ Hjardar, Kim; Bandlien, Bjørn; Scott, Ida: Slaget i Hafrsfjorden i Store norske leksikon på snl.no.
  63. ^ Eldbjørg Haug: Utstein kloster - og Klosterøys historie, 2005, side 63.
  64. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 19
  65. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre fra Vestfold?». Hentet 26. januar 2017.
  66. ^ Krag, Claus: Vestfold som utgangspunkt for den norske rikssamlingen. I: Collegium medievale, 1990.
  67. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Harald Hårfagre – en vestlandskonge». Hentet 26. jan. 2017.
  68. ^ Vikse, Kristian Magnus (1933-) (2000). Ola Flytt og sundet hans: om fløttmenn, ferger og livet ved Smedasundet. Haugesund: Akademisk fagforlag. s. 60. ISBN 8278680272. 
  69. ^ Krag, Claus (1999): 18. juli 1872, i Et hus med mange rom. Vennebok til Bjørn Myhre på 60-årsdagen, AmS-Rapport 11B, side 505-510. Arkeologisk museum i Stavanger, Stavanger, 1999.
  70. ^ Stavanger Aftenblad: Fargerikt i sagastil, 19. juni 1972.
  71. ^ Stavanger Aftenblad: Kong Olav i Rogaland, 8. juli 1983.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]