Rogfast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rogfast

Sted: Rogaland
Strekning: E39 (Rogaland)
Åpner: 2025–2026 (planlagt)
Lengde: Cirka 60 000 m
Høydemeter: 392 muh.
Geo. koor.: ca. 59°4′26″N 5°27′19″ØKoordinater: 59°4′26″N 5°27′19″Ø

Rogfast er et planlagt veiprosjekt på Europavei 39 som vil gi ferjefri veiforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Rogfast er en del av prosjektet Ferjefri E39. Hoveddelen av Rogfast er den 26,7 kilometer lange Boknafjordtunnelen som blir verdens lengste undersjøiske tunnel. I tillegg kommer tunnelarmen Kvitsøytunnelen som vil gi Kvitsøy fastlandsforbindelse. De to tunnelene vil avløse ferjesambandene Mortavika–Arsvågen og Kvitsøy–Mekjarvik. Prosjektet er politisk vedtatt og påbegynnes høsten 2017 eller vinteren 2018. Hele prosjektet skal etter planen stå ferdig ved årsskiftet 2025–2026.

Planlegging og finansiering[rediger | rediger kilde]

Ideen om en ferjefri kryssing av Boknafjorden har versert i flere tiår. Utover 1990-tallet begynte planene å bli mer konkrete, og etter årtusenskiftet gjennomførte Statens vegvesen en konsekvensutredning. I utredningsfasen vurderte etaten to alternativer: tunnel og flytebru.[1] Veivesenet anbefalte senere å gå for en undersjøisk tunnel, Boknafjordtunnelen, mellom Randaberg i sør og Bokn i nord. Konsekvensutredningen ble vedtatt i 2003, og Miljøverndepartementet godkjente planene i 2004.[2]

Den videre planleggingen av prosjektet omfattet ti ulike reguleringsplaner, og Rogfast ble justert flere ganger underveis i planprosessen. Blant annet ble den største stigningen i Boknafjordtunnelen nedjustert fra 7 til 5 prosents stigning, for å redusere faren for varmgang i større kjøretøy.[3]

16. januar 2012 begynte Statens vegvesen med seismiske undersøkelser ved Kvitsøy for å sjekke fjellkvaliteten der en eventuell tunnel skal bygges.[4] Regjeringen vedtok Rogfast gjennom statsbudsjettet i oktober 2016, og prosjektet ble endelig godkjent av Stortinget 23. mai 2017.[5][6] Planlagt oppstart er høsten 2017 med ferdigstillelse i 2025–2026.[7]

Omfang[rediger | rediger kilde]

I Rogfast skal det bygges rundt 60 kilometer med veier og tunneler. Den lengste blir Boknafjordtunnelen som får to løp – hver på 26,7 kilometer. I tillegg skal det bygges et planskilt kryss som kobler sammen Boknafjordtunnelen og Kvitsøytunnelen, som blir en ett-løps avstikker til Kvitsøy.

Boknafjordtunnelen blir verdens dypeste undersjøiske tunnel. Det laveste punktet i tunnelen blir 392 meter under havet, mot Bømlafjordtunnelens 260 meter og Oslofjordtunnelens 134 meter.[8]

Rogfast består av flere delprosjekter i tillegg til Boknafjordtunnelen og Kvitsøytunnelen. Prosjektet omfatter også veistrekninger i dagen på Kvitsøy, Randaberg og Bokn. I tillegg kommer utfylling av tunnelmasse på Mekjarvik og på Kvitsøy samt bygging av ventilasjonstårn og ombygging av flere kryss.[9]

Utbygging og finansiering[rediger | rediger kilde]

Kostnadsrammen til Rogfast er 16,8 milliarder kroner, og utbyggingen vil ta lang tid ettersom dette er et teknisk krevende prosjekt. Av kostnadene skal staten dekke 5,1 milliarder kroner, resten finansieres av bilistene gjennom bompenger. Per 2017 beregnes bomtaksten for en personbil til 360 kroner uten rabatt, og 288 kroner med rabatt.[7]

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Rogfast er en del av det overordnede veiprosjektet Ferjefri E39, som skal fjerne alle ferjestrekninger på E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Rogfast vil knytte Stavangerregionen og Haugesund-området tettere sammen, og reisetiden mellom Stavanger og Haugesund blir om lag 40 minutter kortere. Den vil også avløse ferjesambandene Mortavika–Arsvågen og Kvitsøy–Mekjarvik. Kvitsøy med sine rundt 550 innbyggere, får også fastlandssamband.

Konsulentselskapet Econ Pöyry har anslått at det nye sambandet kan gi en ekstra befolkningsvekst på 28 000 innbyggere på Haugalandet.[10][11] Kvitsøy har ambisjoner om at fastlandsforbindelsen kan øke folketallet fra 550 til rundt 700 innbyggere.[3]

Utbyggingen vil gi rundt 8,5 millioner kubikkmeter steinmasse som skal fylles ut i egne områder på Randaberg, Bokn og Kvitsøy. Blant annet får Kvitsøy steinmasser tilsvarende 20 fotballbaner, og massene skal brukes til å etablere et nytt næringsområde i kommunen.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rogfast kan bli flytebru». NRK. 25. januar 2012. Besøkt 18. august 2012. 
  2. ^ «Bakgrunn | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 24. juni 2017. 
  3. ^ a b c Molde, Alf Inge (8. juli 2016). «Snart klart for verdens lengste og sikreste tunnel». Fri Fagbevegelse. Besøkt 24. juni 2017. «I kommunedelplanen har vi sagt at vi vil vokse opp til 700 innbyggere. Men vi ønsker ikke å bli en tett befolket holme. Vi er forsiktige, blant annet av hensyn til landbruket.» 
  4. ^ Sjekkar fjellkvaliteten i Rogfast-traseen Statens vegvesen
  5. ^ «Stortinget vedtok Rogfast | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Besøkt 22. juni 2017. 
  6. ^ «Grønt lys for byggingen av verdens lengste og dypeste biltunnel». Teknisk Ukeblad. 6. oktober 2016. Besøkt 6. oktober 2016. 
  7. ^ a b «Rogfast: Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel». Regjeringen.no (norsk). 5. april 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  8. ^ «E39 Rogfast». Statens vegvesen. 2014. 
  9. ^ «Prosjekt: E39 Rogfast: Massedisponeringsplan» (PDF). Statens vegvesen. 9. juli 2014. Besøkt 23. juni 2017. «Side 3» 
  10. ^ Econ Pöyry AS (12. januar 2009). Rogfast – konsekvenser for samfunn, økonomi og miljø (PDF). Oslo: Econ-rapport nr. 2008-155. ISBN 978-82-8232-038-2. 
  11. ^ «Haugesunds Avis - – Grip muligheten Rogfast gir». www.h-avis.no (norsk). Besøkt 22. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]