Rogfast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rogfast
Rogfast

StedRogaland
StrekningStamvei E39.svg
Åpner2031
Lengde30 000 m (26 700 m tunnel)
Totalt 60 000
Høydemeter392 muh.
Trafikk4125 (ferje i 2017)[1]
13 000 (anslag 2031)[2]

Rogfast
59°05′10″N 5°27′19″Ø

Rogfast er et planlagt veiprosjekt på Europavei 39 som vil gi ferjefri veiforbindelse mellom nord og sør i Rogaland under Boknafjorden. Rogfast er en del av prosjektet Ferjefri E39. Hoveddelen av Rogfast er den 26,7 kilometer lange Boknafjordtunnelen som blir verdens lengste undersjøiske veitunnel. I tillegg kommer tunnelarmen Kvitsøytunnelen som vil gi Kvitsøy fastlandsforbindelse. De to tunnelene vil avløse ferjesambandene Mortavika–Arsvågen og Kvitsøy–Mekjarvik. Prosjektet er politisk vedtatt, og de forberedende arbeidene ble igangsatt 4. januar 2018.[3] Senere samme år ble prosjektet stoppet på grunn av store kostnadsøkninger.

Etter at prosjektet ble stanset, gjennomgikk Statens vegvesen prosjektet for å kutte kostnader. I oktober 2020 ble den nye utbyggingskostnaden anslått til 24,8 milliarder kroner, og i november ga regjeringen grønt lyst for finansiering og bygging.[4][5][6] Staten skal finansiere 40 prosent av utbyggingen.[4] Stortinget skal fatte et endelig vedtak om prosjektet, før byggingen eventuelt kan starte. Planlagt byggestart er i 2021, med mulig ferdigstillelse sommeren 2031.[7][8][9]

Planlegging og finansiering[rediger | rediger kilde]

Ideen om en ferjefri kryssing av Boknafjorden har versert i flere tiår. Utover i 1990-årene begynte planene å bli mer konkrete, og etter årtusenskiftet gjennomførte Statens vegvesen en konsekvensutredning. I utredningsfasen vurderte etaten to alternativer: tunnel og flytebru.[10] Veivesenet anbefalte senere å gå for en undersjøisk tunnel, Boknafjordtunnelen, mellom Randaberg i sør og Bokn i nord. Konsekvensutredningen ble vedtatt i 2003, og Miljøverndepartementet godkjente planene i 2004.[11]

Den videre planleggingen av prosjektet omfattet ti ulike reguleringsplaner, og Rogfast ble justert flere ganger underveis i planprosessen. Blant annet ble den største stigningen i Boknafjordtunnelen nedjustert fra 7 til 5 prosents stigning, for å redusere faren for varmgang i større kjøretøy.[12]

16. januar 2012 begynte Statens vegvesen med seismiske undersøkelser ved Kvitsøy for å sjekke fjellkvaliteten der en eventuell tunnel skal bygges.[13] Regjeringen vedtok Rogfast gjennom statsbudsjettet i oktober 2016, og prosjektet ble endelig godkjent av Stortinget 23. mai 2017.[14][15] Kostnadsrammen var 16,8 milliarder 2017-kroner. Av dette skulle staten dekke 5,1 milliarder kroner, resten skulle finansieres av bilistene gjennom bompenger. I 2017 ble bomtaksten for en personbil anslått til 360 kroner uten rabatt, og 288 kroner med rabatt.[16]

Oppstart og byggestopp[rediger | rediger kilde]

Første salve i prosjektet gikk av i januar 2018, med opprinnelig forventet ferdigstillelse i 2025–2026.[17][16] En full oppstart lot imidlertid vente på seg på grunn forsinkelser med kontrakten på Kvitsøytunnelen. Våren 2019 ble åpningsdato for Rogfast utsatt til 2027.[5]

Da Kvitsøy-kontrakten i 2019 viste seg å bli 1 milliard dyrere enn planlagt, tok Statens vegvesen en ny gjennomgang av kostnadene. Det viste seg da at hele prosjektet ville koste rundt 25 milliarder 2019-kroner – 6,4 milliarder mer enn kostnadsrammen Stortinget vedtok. Dette førte til at prosjektet ble stanset og gjennomgått på nytt.[18][19]

I april 2020 kunngjorde Statens vegvesen at prosjektkostnadene kunne reduseres med inntil 4 milliarder kroner.[20] I oktober 2020 presenterte veivesenet et oppdatert kostnadsanslag på 20,6 milliarder kroner.[21] Et nytt finansieringsopplegg må godkjennes av Stortinget, noe som kan skje etter at Samferdselsdepartementet og samferdselsminister Knut Arild Hareide har vurdert de nye tallene.[22][23] Det er ventet at Stortinget vil fatte et vedtak om finansiering i desember 2020.[8]

I november 2020 vedtok regjeringen proposisjon om Rogfast. Den nye totalsummen er beregnet til 24,8 milliarder kroner. Staten øker sin andel med 3,9 milliarder kroner, noe som gjør at det statlige bidraget nå vil utgjøre 40 prosent av totalen, om lag 10 milliarder kroner.[24]

Fremdriftsplan[rediger | rediger kilde]

De forberedende arbeidene på utbyggingen startet vinteren 2018, men stoppet opp senere samme år. Dersom Stortinget i desember 2020 gir sin tilslutning til finansieringen, kan arbeidene gjenopptas i 2021. Tunnelene og veien kan da åpnes for trafikk sommeren 2031.[8]

For å sikre god konkurranse, skal tunnelarbeidene deles opp i fire entrepriser som skal utlyses separat. Kontraktene skal tildeles etter forhandlinger med forhåndskvalifiserte tilbydere:[9]

  • Kvitsøy-kontrakten deles i to. Tunnelarmen fra Boknafjordtunnelen og opp til Kvitsøy lyses ut i januar 2021, med byggestart høsten 2021.
  • Randaberg-kontrakten, den sydlige delen av Boknafjordtunnelen, lyses ut våren 2021, med byggestart våren 2022.
  • Bokn-kontrakten, den nordlige delen av Boknafjordtunnelen, lyses ut våren 2021, med oppstart våren 2022.
  • Når Kvitsøytunnelen er ferdig, lyses resten av Kvitsøy-kontrakten ut.[9]

Om prosjektet[rediger | rediger kilde]

I Rogfast skal det bygges rundt 60 kilometer med veier og tunneler. Den lengste blir Boknafjordtunnelen som får to løp – hver på 26,7 kilometer. I tillegg skal det bygges et planskilt kryss som kobler sammen Boknafjordtunnelen og Kvitsøytunnelen, som blir en ett-løps avstikker til Kvitsøy. E39-delen av prosjektet, inkludert Boknafjordtunnelen, blir bygget som motorvei med fire felt. Sammen med utbyggingen av E39 i Agder og Sør-Rogaland, vil dette gi sammenhengende motorvei fra Kristiansand til Bokn.[25]

Boknafjordtunnelen blir verdens dypeste undersjøiske tunnel. Det laveste punktet i tunnelen blir 392 meter under havet, mot Bømlafjordtunnelens 260 meter, Eiksundsambandets 287 meter, Ryfylketunnelens 291 meter og Oslofjordtunnelens 134 meter.[26]

Rogfast består av flere delprosjekter i tillegg til Boknafjordtunnelen og Kvitsøytunnelen. Prosjektet omfatter også veistrekninger i dagen på Kvitsøy, Randaberg og Bokn. I tillegg kommer utfylling av tunnelmasse på Mekjarvik og på Kvitsøy samt bygging av ventilasjonstårn og ombygging av flere kryss.[27]

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Rogfast er en del av det overordnede veiprosjektet Ferjefri E39, som skal fjerne alle ferjestrekninger på E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Rogfast vil knytte Stavangerregionen og Haugesund-området tettere sammen, og reisetiden mellom Stavanger og Haugesund blir om lag 40 minutter kortere. Den vil også avløse ferjesambandene Mortavika–Arsvågen og Kvitsøy–Mekjarvik. Kvitsøy med sine rundt 550 innbyggere, får også fastlandssamband.

Konsulentselskapet Econ Pöyry har anslått at det nye sambandet kan gi en ekstra befolkningsvekst på 28 000 innbyggere på Haugalandet.[28][29] Kvitsøy har ambisjoner om at fastlandsforbindelsen kan øke folketallet fra 550 til rundt 700 innbyggere.[12]

Utbyggingen vil gi rundt 8,5 millioner kubikkmeter steinmasse som skal fylles ut i egne områder på Randaberg, Bokn og Kvitsøy. Blant annet får Kvitsøy steinmasser tilsvarende 20 fotballbaner, og massene skal brukes til å etablere et nytt næringsområde i kommunen.[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  2. ^ «Rogfast til Stortinget i desember». Næringsforeningen Haugalandet. 21. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 
  3. ^ «I dag starter byggingen på gigantprosjektet til 16,8 milliarder». www.vg.no. Besøkt 29. april 2020. 
  4. ^ a b Akhtar, Syed Ali Shahbaz (20. november 2020). «Regjeringen klar for å gå videre med Rogfast». NRK. Besøkt 20. november 2020. 
  5. ^ a b Journalist, Tor Inge Jøssang. «Rogfast forsinkes ett år til». Aftenbladet (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  6. ^ Amundsen, Bjørn Olav (29. april 2020). «Vegvesenet om Rogfast: Over 4 milliarder kan kuttes». Veier24.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  7. ^ «Rogfast tidligst ferdig i 2029». e24.no. Besøkt 29. april 2020. 
  8. ^ a b c «Ny pris på Rogfast - ferdig i 2031». www.aftenbladet.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  9. ^ a b c «Rogfast til Stortinget i desember». Næringsforeningen Haugalandet. 21. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 
  10. ^ «Rogfast kan bli flytebru». NRK. 25. januar 2012. Besøkt 18. august 2012. 
  11. ^ «Bakgrunn | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 24. juni 2017. 
  12. ^ a b c Molde, Alf Inge (8. juli 2016). «Snart klart for verdens lengste og sikreste tunnel». Fri Fagbevegelse. Besøkt 24. juni 2017. «I kommunedelplanen har vi sagt at vi vil vokse opp til 700 innbyggere. Men vi ønsker ikke å bli en tett befolket holme. Vi er forsiktige, blant annet av hensyn til landbruket.» 
  13. ^ Sjekkar fjellkvaliteten i Rogfast-traseen Arkivert 27. mai 2012 hos Wayback Machine. Statens vegvesen
  14. ^ «Stortinget vedtok Rogfast | Statens vegvesen». Statens vegvesen (norsk). Arkivert fra originalen 6. juni 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  15. ^ «Grønt lys for byggingen av verdens lengste og dypeste biltunnel». Teknisk Ukeblad. 6. oktober 2016. Besøkt 6. oktober 2016. 
  16. ^ a b «Rogfast: Verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel». Regjeringen.no (norsk). 5. april 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  17. ^ Røed, Geir (6. januar 2018). «Her smeller startskuddet for gigant-tunnelen». motor.no (norsk). Besøkt 16. juli 2019. 
  18. ^ «Bekrefter ny utsettelse for Rogfast». www.aftenbladet.no. Besøkt 29. april 2020. 
  19. ^ Torgersen, Hilde (29. april 2020). «Sprekk på 6 mrd. utsetter Rogfast: – Skandale, mener Senterpartiet». NRK. Besøkt 29. april 2020. «Onsdag kom meldingen om at samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) skal gå gjennom hele Rogfast på nytt, og så sende saken tilbake til Stortinget for ny behandling. Årsaken er at den totale kostnadsrammen på 18,6 milliarder kroner trolig sprekker med over seks milliarder.» 
  20. ^ Amundsen, Bjørn Olav (29. april 2020). «Vegvesenet om Rogfast: Over 4 milliarder kan kuttes». Veier24.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  21. ^ «Ny pris på Rogfast - ferdig i 2031». www.aftenbladet.no. Besøkt 25. oktober 2020. 
  22. ^ Samferdselsdepartementet (29. april 2020). «Kostnadsoverskridelser i Rogfast: Samferdselsministeren orientert om mulig kutt». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 29. april 2020. 
  23. ^ NRK (13. august 2020). «Avklaring om Rogfast i haust». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 13. august 2020. 
  24. ^ https://www.nrk.no/rogaland/regjeringen-klar-for-a-ga-videre-med-rogfast-1.15253186
  25. ^ «E39 Sørvest». Nye Veier AS. Besøkt 29. april 2020. 
  26. ^ «E39 Rogfast». Statens vegvesen. 2014. 
  27. ^ «Prosjekt: E39 Rogfast: Massedisponeringsplan» (PDF). Statens vegvesen. 9. juli 2014. Besøkt 23. juni 2017. «Side 3» [død lenke]
  28. ^ Econ Pöyry AS (12. januar 2009). Rogfast – konsekvenser for samfunn, økonomi og miljø (PDF). Oslo: Econ-rapport nr. 2008-155. ISBN 978-82-8232-038-2. Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2017. Besøkt 22. juni 2017. 
  29. ^ «Haugesunds Avis - – Grip muligheten Rogfast gir». www.h-avis.no (norsk). Besøkt 22. juni 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]