Tungenes prosti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Randaberg kirke

Tungenes prosti er et tjenestedistrikt i Stavanger bispedømme i Den norske kirke[1]. Prosten har sete i Randaberg. Kjetil Aano var prost til sommeren 2018. Tomas Mjelde Røsbak overtok etter Aano, først som konstituert prost og fra høsten 2019 som prost.[2]

Prostiet er inndelt i sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske kirke. De som arbeider i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er ansatt av bispedømmet. Sogneprestene er ansatt i bispedømmet, og har tjenesten sin knyttet til et (eller flere) sogn.

Kommuner og sogn i Tungenes prosti[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tungenes prosti ble opprettet 1. januar 1998 ved delingene av Jæren prosti og Stavanger domprosti. Tungenes prosti bestod av Randaberg med Kvitsøy sogn fra Jæren prosti, og seks sogn fra Stavanger domprosti, nemlig Madlamark, Hafrsfjord, Sunde, Tasta, Vardeneset og Tjensvoll.[3]

I 2006 var det en omorganisering av prostiene i Stavanger bispedømme. Tjensvoll sogn ble ført tilbake til domprostiet, mens de øvrige sognene i Stavanger kommune inngikk i nye Ytre Stavanger prosti. Til gjengjeld ble Tungenes prosti tilført sognene i Sola fra Sandnes prosti, og de i Rennesøy og Finnøy kommuner fra Søre Ryfylke prosti.[4] Fra 1. januar 2021 inngår Rennesøy og Finnøy kommuner i nye Stavanger kommune.

Prestegjeld og menigheter[rediger | rediger kilde]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/stavanger/om-bispedomme/kyrkja-i-rogaland2/tungenes-prosti/. 
  2. ^ «Tilsettinger». 
  3. ^ «Jærbladet 1997.04.21». Norge;Rogaland;;Time;;;;. 19970421. s. 3.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ «NSD» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2012. Besøkt 23. januar 2022. 
  5. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 

Se også[rediger | rediger kilde]