Reinald av Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Reinald henges i Bjørgvin.

Reinald var Stavangers første biskop fra omkring 1125 til sin død i 1135. Han var fra England. Reinalds store prosjekt var byggingen av Domkirken i Stavanger.

Reinald og Sigurd Jorsalfare[rediger | rediger kilde]

Morkinskinna forteller at etter en stund slapp han opp for penger, og da henvendte kong Sigurd Jorsalfare seg til ham. Kongen ville gifte seg på nytt, men biskopen av Bergen hadde nektet å annullere hans gamle ekteskap. Dersom Reinald ville gjøre det, skulle kongen gi ham penger til å fortsette byggingen av domkirken. Det var et tilbud Reinald ikke kunne takke nei til.[1] En slik skilsmisse og et nytt ekteskap må ha vært en viktig politisk begivenhet. Det er da underlig at blant annet de islandske annalene og Heimskringla ikke omtaler dette ekteskapet. Om det har funnet sted er derfor usikkert.

Dersom dette er en historisk hendelse skjedde den trolig i 1128.

Stavanger domkirke og St. Svithun[rediger | rediger kilde]

Det har vært antatt at Reinald hadde med seg St. Svithuns «armlegg» (det nederste armbeinet) i St. Svithuns skrin til Stavanger, men det stemmer ikke med de tidspunktene vi vet at sankt Svithuns kiste ble åpnet.[2]

Relikviene av Svithun kan ha tilhørt den eldre kirken som sto der Stavanger domkirke står nå.

Byggingen av Stavanger domkirke ble påbegynt lenge før Reinold ble biskop (ca. 1100) og avsluttet lenge etter (ca. 1150), men trolig har det også i hans periode som biskop vært byggaktiviteter.

Henrettelsen[rediger | rediger kilde]

Etter Magnus Blindes nederlag og arrestasjon i 1135 ble Reinald tatt til fange av Harald Gille, som mente at Reinald hadde kjennskap til hvor Magnus hadde gjemt sine rikdommer.

Reinald måtte bøte med livet i galgen i Bjørgvin 18. januar 1135.[3]

«Den normannisk benediktinermunken fra Winchester»[rediger | rediger kilde]

Enkelte har omtalt Reinald som en normannisk benediktinermunk fra Winchester. Dette er bygd på hypoteser og ikke direkte på historiske kilder.

Hypotesen om tilknytningen til Winchester er ut fra at han kan ha brakt dyrkingen av sankt Svithun til Stavanger. Sankt Svithuns relikvier kan likevel godt ha være fra den eldre kirken som sto der Domkirken står nå, eller kommet i en annen anledning.

Hypotesen om tilknytningen til benediktinerne er ut fra at Olavsklosteret i Stavanger kanskje kan ha vært opprettet på hans tid, og at han kan ha hatt munker med seg da han kom til Stavanger. Vi har ikke så tidlige kilder om Olavklosteret, og klosteret kan godt være opprettet etter hans tid. Det ville også vært rart om en munk var blitt hentet ut fra et engelsk kloster og sendt til Norge som biskop.

Hypotesen om tilknytningen til Normandie, er ut fra hans fornavn som trolig har opphav i Normandie. Det kan likevel være at det er en av hans forfedre som kom fra Normandie.

I Winchester er det kjent en "Rainnaldus" omtalt som "conuersus", og er listet sammen med munkene ved Hyde Abbey i perioden til abbed Osbert (1124–1135).[4] Etter Lapidges oppfatning var det ikke i motstrid med at han etter 1124 kan ha blitt biskop i Stavanger. Hyde Abbey var et benediktinerkloster.

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morkinskinna kap. 80 (s. 270-271 i 2004-utg).
  2. ^ Haug 2005
  3. ^ Jfr. Gustav Storm (1900), fotnote 25 til Magnus Blindes saga
  4. ^ Lapidge Michael med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003, side 56-57.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fridtjof Birkeli: “Stavanger–Winchester. I høve eit 1100-års minne”, i Fedrane kyrkje i Rogaland, Stavanger 1962
  • Anton Wilhelm Brøgger: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915.
  • Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.
  • Knut Helle: Stavanger fra våg til by, Stavanger, 1975.
  • Christopher Hohler: «Remarks on the early cathedral of Stavanger and related buildings», Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
  • Michael Lapidge med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003,
  • Morten Stige: Stavangerkoret, utvidelse og innflytelse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1997, side 27.
  • Eldbjørg Haug (redaktør): «Utstein kloster – og Klosterøyas historie». Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005.