Utstein kloster

Utstein kloster
Utstein kloster på Rennesøy
Land		Norge
Sted		Rennesøy
Kart
Utstein kloster 59°06′11″N 5°35′26″Ø
Utstein kloster på Commons

Utstein kloster. Maleri.

Foto: Frode Inge Helland

Utstein kloster er et kloster på Klosterøy i Stavanger kommune nord for byen i Rogaland fylke. Klosterøy er nordvest for Mosterøy.

Klosteret var tilknyttet augustinerkorherrene, og kirken var viet til St. Laurentius og underlagt biskopen i Stavanger. Klosteret var i bruk på 1280-tallet. Noen mener at deler av bygningene er fra 1260-årene, men det er omdiskutert.

Utstein kloster er landets eneste bevarte klosteranlegg fra middelalderen, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk. Klosteret ligger dominerende, som et lukket kompleks rundt en kvadratisk klostergård i et åpent landskap, og med vid sikt.

Prester, lekbrødre og tjenere

Augustinerkorherrene var et fellesskap av katolske prester - som ble kalt brødre eller korbrødre. De var prester som levde etter et sett leveregler satt opp av biskop Augustin av Hippo, og som hadde apostlene som idealer.

På det meste bodde her ikke mer enn 10–12 klosterbrødre. Brødrene hadde også ansvaret for messer i Olavskirken i Stavanger.

Gerhard Ficher mente det kan ha vært sovesal for lekbrødrene i vestfløyen. Han påpeker likevel at det ikke var vanlig at augustinere hadde lekbrødre.

I tillegg må de ha hatt tjenestefolk som stod for gårdstell, husbygging og matlaging. Klosteret hadde betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omtrent 250 mennesker årlig.

Klosteret drav med utenrikshandel, og hadde et havgående skip i 1303 (Utsteinsbussen). Hvordan de ordnet seg med mannskap er ukjent.

De hadde også en bygård i Stavanger. Den omtales som Klostergården, og omfattet området fra Vågen opp til Olavskleivå, der også Olavsklosteret lå. Dette kan ha vært drevet av leiefolk.

Historie

Middelalderen

Gerhard Fischer knyttet i 1938 opprettelsen av Utstein kloster til kong Magnus Lagabøte. Magnus fikk Rygjafylket i len i 1257 og skal i årene etter i stor grad ha holdt til i Stavanger. Gerhard Fischer ment at han i denne perioden også startet bygging av en ny kongsgård på Utstein. Da faren, Håkon Håkonsson døde i 1263, ble Magnus konge. Fischer mente at han da ikke lenger hadde bruk for Utstein, og kan ha latt Olavsklosteret i Stavanger overta stedet med den påbegynte kongsgården. Imidlertid nevnes ikke dette forhold i Magnus Lagabøtes testamente. Det gjør hypotesen mindre trolig. følge Fischers hypotese er klosteret på Utstein blitt til omkring midten av 1260-åra som en videreføring av Olavsklosteret.

I 2005 presenterer Eldbjørg Haug synspunkter som bryter med Fischers datering av klosteret. Hun argumenterte for at Olavsklosteret i Stavanger trolig var et benediktinerkloster, som i så fall ikke kan ha vært noen forløper til Utstein. I stedet finner Haug det sannsynlig at klosteret på Utstein ble grunnlagt samtidig med Halsnøy kloster i forbindelse med kongekroningen av Magnus Erlingsson i Bergen i 1164. Grunnleggeren av begge klostrene, som fikk store jordegodsdonasjoner ved stiftelsen, mente hun var Magnus' far, lendmannen Erling Ormsson Skakke fra Stødle i Etne som var gift med Kristin Sigurdsdatter, datter til Sigurd Jorsalfare. Denne omdateringen av Utstein kloster mener hun blir støttet blant annet av en døpefont fra 1150-1175 som fremdeles finnes i klosterkirken. Dessuten hadde augustinerkorherreordenen sin blomstringstid omkring midten av 1100-tallet, da de andre norske klostrene i denne ordenen ble grunnlagt. Det er ikke enighet om en datering til 1100-tallet.

Arne Kvitrud argumenterte derimot i 2024 for at Olavsklosteret ble opprettet da konventet i klosterkatedralen i Domkirken ble delt i et domkapittel og et kloster (Olavsklosteret) omkring 1230. Olavsklosteret ble så grunnlaget for Utstein kloster.

At Utstein kloster var en videreføring av Olavsklosteret i Stavanger, begrunnes med at to brødre fra konventet på Utstein kloster forrettet i Olavskirken i Stavanger, og at Utstein kloster overtok eller hadde disposisjonsrett over Olavskirkens eiendommer.

Klosteret var befestet. Over hvelvene i østfløyen er det spor etter brann to ganger. Det er ulike tolkninger av når det var. Omkring 1515 angrep biskop Hoskold av Stavanger klosteret, og tok abbeden til fange. Etter reformasjonen ble det i 1539 stormet og brent ned av Christoffer Rustung.

Etter reformasjonen

Klostrene ble nedlagt ved innføringen av reformasjonen i Norge (1536/37). Klostrenes eiendommer ble ekspropriert. I 1537 fikk Trond Ivarson Utstein klosters gods som len av kongen. Som motytelse var forpliktet til å ta vare på klosterbrødrene.^{[trenger referanse]} Erik Urne (1601–1630) fikk innredet klosterets kirke til sognekirke.^{[trenger referanse]} Her bidro flere av de store kunstnerne under stavangerrenessansen, som Lauritz Snekker som stod for altertavlens utforming, og Gottfried Hendtzschel som malte denne.^{[trenger referanse]}

Klosteranlegget sto ubebodd i lengre tid og forfalt. Familien Frimann overtok så klostergodset i 1700. Karen Frimann og Magrethe de Fine eide gården sammen fra 1707. de Fine kjøpte klosterkirken i 1724. Da hun døde gikk kirken og hennes eierdel til Karen Frimann og Johan Garmann. Da Christopher Garmann (1720-79) flyttet hit i 1750, ble bygningene satt i stand og sterkt forandret. Christopher Garmann var sterkt opptatt av saueavl. Utstein Gard hadde da 120 smaler, men Garmann interesserte seg også for import av finullet engelsk sau og skrev en avhandling om tiltak til saueavlens forbedring. Spesielt anbefalte han sauehold på øyene, der det ikke er rovdyr, mens kystklimaet er mildt, med vegetasjon egnet for sauefôr. I tillegg mente Garmann at saltinnholdet i tangen virket sykdomsforebyggende for sauene. Garmann forsynte sauebønder i Stavanger amt og Bergen stift med avlsdyr, og regnes som den første i Norge som la om til helårsbeitende besetning. Garmanns andre kone, Cecilie Widding Garmann (1734-59), døde i barsel i 1759 og ble gravlagt ved klosterkirkens vestvegg. Enkemannen skal ha lovet aldri å gifte seg igjen, men 20 år senere gjorde han det likevel. Under bryllupet i Stavanger domkirke mente Garmann å se Cecilie. Han falt i koma og døde en uke senere. I dag hevdes Cecilie å være klosterets spøkelse, kalt «Den hvite dame».

Eilert Gerhard Schanche (1859-1933) var adoptivsønnen til Børre Garmann (1817-1892) som hadde drevet gården fra 1849, og han tok over garden i 1885. Han var barnebarn av fasteren til Børre. Koret i kirken ble overført til staten i 1899. Omkring 1900 ble kirkens kor og tårn restaurert. Frem til 1930-tallet var klosterbygningene våningshus. Det øvrige anlegget ble satt i stand på 1950-tallet og 1960-tallet.

Klosteret eies i dag av MUST, Museum Stavanger AS. Det drives som museum, kurs- og konferansested, selskapslokale og til konserter. Store deler av anlegget er åpent for publikum i museets åpningstider.

Klosteranlegget

Utstein klosters østside med kirkekoret til høyre og østfløyen i midten.

Foto: Frode Inge Helland

Klosterbygningene, som dannet sentrum i det store Utsteingodset, har vært holdt i hevd opp gjennom årene, foretatt ombygninger og gjort andre endringer. Klosteret er hovedsakelig bygd i stein og med portaler og vinduskarmer i kleberstein. Klebersteinen ble trolig hentet ut lokalt fra Ertenstein på Rennesøy, og fra Åmøy.^{[trenger referanse]}

Flere omganger med undersøkelser og restaureringsarbeider 1900-tallet har brakt frem igjen middelalderbygningene, slik at anlegget nå gir oss et bilde nær det opprinnelige. Likevel kan middelalderanlegget være vanskelig å tolke i detalj. Vi vet ikke hvor mye som eventuelt var bygd av kongsgårdsanlegget da augustinerkorherrene overtok bygningene. Fremdeles bærer klosteret preg av senere endringer. Gerhard Fischer mente at følgende deler fra middelalderen:

Sankt Laurentiuskirken

Den øverste delen av døpefonten av kleberstein i klosterkirken på Utstein kloster. Det er stilhistorisk datert til perioden 1150-1175. På hver side er det hogd inn to palmetter (dvergpalme) stilt ved siden av hverandre. På den ene siden er det spor etter en trebåndsfletting.

Foto: Jørg Eirik Waula

Den første kirken?

Under golvene i koret ved tårnet, er det påvist murer som er tolket som en eldre rektangulær bygning (utvendig ca. 7x13m). Nordveggen lå midt i klosterkirken. Under nordre side av korsgangen, rett utenfor sørveggen til kirken lå en dobbeltrad med store rullesteiner. Gerhard Fischer tolket dette som sørveggen i bygningen.

Øystein Ekroll mente dette kunne være en veldig liten klosterkirke Han mente det kunne være en skillevegg mellom koret og skipet. Bygningen kunne da være 20 m gang er 7m utvendig. Forholdet mellom lengde og bredde ble det 3:1, som er det samme som klosterkirken på Halsnøy kloster (og også Mariakirken i Stavanger). Øystein Ekroll diskuterte med 3:1-forholdet som grunnlag, om klosterkirkene på Utstein og Halsnøy kunne være like gamle. Det vil si fra 1100-tallet.

På Utstein er det også funnet flere liturgiske gjenstander:

• Et emaljebeslag fra Limoges i Frankrike er datert til ca. 1180–1250.
• Toppen av et røkelseskar er datert til 1100- eller 1200-tallet.
• Det er også en døpefont i kirken fra perioden 1150–1175.

Disse bekrefter at det kan ha vært en kirke på Utstein før klosterdriften.

Utsteins kirke omtales i et testament fra omkring 1286 da den fikk noe smør og et bjørneskinn. Om dette var den eldste kirken eller dagens er ukjent.

Klosterkirken

Dagens kirke er rektangulær og er innvendig ca. 37x7m. Den er delt i to av et tårn, som er plassert på midten, noe som gjør den enestående i norsk sammenheng. Skipet og koret har dermed omtrent samme lengde og bredde. Kirken er enestående i Norge, med tårnet plassert midt mellom kor og skip.

De eneste steinkirkene i Rogaland med samme bredde på koret og skipet, er klosterkirken på Utstein og Mariakirken i Stavanger. Klosterkirken i augustinerklosteret på Halsnøy fra omkring 1164, har et forhold mellom lengde og bredde på 3:1 – som Tempelet i Jerusalem.

I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i sør, som sitter så høyt at det lå over korgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre. Mariakirken hadde også et forhold mellom lengde og bredde nær 3:1.

Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret – et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på en kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass.^{[trenger referanse]} Men til nå mangler arkeologiske holdepunkter for en slik teori. På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer – kanskje sitteplass for abbed og prior. Vi har ingen beviser for at klosteret hadde både abbed og prior. Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i syd, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot syd til østfløyen, med adkomst til sovesalen i overetasjen.

Klosteranleggets deler

Østfløyen, som ligger inntil koret, har kjellere og over dem en førsteetasje med en rekke rom. Disse tolkes som et trapperom nærmest kirken, deretter konventsalen, en passasje og biblioteket. Passasjen ledet fra klostergården ut til kirkegården østenfor, her avgrenset av en mur i syd og hjørnetårnet i øst. Noen mener at østfløyen er fra kongsgårdstiden.^{[trenger referanse]} Den er i så fall ombygget for å tjene klosterformålet. Et privatbygg er bevart og sto i forbindelse med sovesalen (dormitorium) i overetasjen.^{[trenger referanse]}

Sørfløyen har også kjellere og over dem den store (refektoriet) med kjøkken ved siden av. Det praktfulle hvelvede matsalen hadde opprinnelig bare inngang fra klostergangen og serveringsluke mot kjøkkenet, der det nå er en døråpning. I inngangen fra klostergården fører en smal gang østover i muren og gjør det mulig å se inn i matsalen gjennom en liten glugge. I kjøkkenets vestvegg er serveringsluken inn til legbrødrenes matsal i vestfløyen (nåværende spisesal) bevart. Den opprinnelige vestfløyen er revet, men her er det nå reist et lavt bygg som lukker anlegget og gir en opplevelse av selve gardsrommet. Spor i veggene og påviste murer forteller at det har vært bueganger rundt hele klostergården.^{[trenger referanse]}

Vestfløyen med inngangspartiet består i dag av et moderne hus i en etasje. I muren på kirkeskipet er det spor som viser at vestfløyen var i to etasjer. Gerhard Ficher mente det kan ha vært sovesal for lekbrødrene i andre etasje. Han påpeker likevel at det ikke var vanlig at augustinere hadde lekbrødre. Inntil vestfløyen var det også levninger etter et utedo (privet). Videre mente han at det var en matsal i det sørvestre hjørnet. Rester av brolegging viser at inngangen til klosteret var nord i vestfløyen. Vestfløyen og sørfløyen er bygd samtidig.

Abbedens hus. Noe vest for vestfløyen lå en ruin etter et stort firkantet bygg som må ha inngått i anlegget. Spor etter bygningsrester i dette området tyder på at det var flere bygninger her. Dette er tolket som abbedens hus, og er blitt restaurert.

Smien. Inntil vestfløyen er det et rom som kan være brukt som smie, med en del slaggklumper.

Kirkegården utenfor klosteret er avgrenset med murer ved kirken og øst for bygningene.

Restaureringsarbeider

Restaureringsarbeider som ble foretatt i 1900-1903 styrt av Johan Meyer og Einar Halleland. De konsentrerte seg om kirken.

I 1937 fikk Gerhard Fischer i oppdrag å undersøke hele anlegget og utarbeide restaureringsplaner. I 1965 var oppdraget fullført og klosteret kunne tas i bruk som et lite konferansesenter.^{[trenger referanse]}

Bildegalleri

• 
  Utstein kloster i Mosterøy, Rogaland. Kirken sett fra sørøst. Før restaureringen i 1868.

  Foto: ukjent/Riksantikvaren
• 
  Utstein kloster i Mosterøy, Rogaland.

  Foto: Christian Christensen Thomhav
• 
  Koret i kirken.

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Prekestolen. Bildene av Matteus og Markus (og Johannes og Lukas) er antatt utført omkring 1620 av Gotfried Hendtzchel etter samtidige hollandske stikk.

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Klostergården, kirken til venstre, østfløy med adgang til boligrommene i 2. et. Spor i kirkeveggen som viser rester etter buegang.

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Stue, østfløyen. Rekonstruksjon.

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Stue, østfløyen. Vindu mot klostergården. Rekonstruksjon.

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Portrett av Cecilie Garmann (malt kopi).

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Portrett av Christopher Garmann (malt kopi).

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Klostergården, sydfløyen mot refektoriet.

  Foto: Frode Inge Helland

Se også

• Katolske klostre i Norge
• Norske middelalderkirker i stein
• Klostergarden

Litteratur

• Eide, Ole Egil: Om Utsteinklosterets bygningshistorie. Collegium Medievale 19 (2006), side 164-176.
• Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri: Middelalder i stein, bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
• Ekroll, Øystein og Eldbjørg Haug: Om Utstein klosters bygningshistorie. Collegium Medievale 20 (2007), side 169-180.
• Fischer, Gerhard: Utstein kloster. Kongsgård – kloster – herregård. Stavanger, 1965.
• Haug, Eldbjørg (red): Utstein kloster- og Klosterøys historie. Stiftelsen Utstein Kloster 2005 ISBN 82-303-0536-6.
• Haug, Eldbjørg: Den første abbeden på Utstein og Arnbjørn av Heimnes. Ætt og heim: Lokalhistorisk årbok for Rogaland, Rogaland historie- og ættesogelag, 2006, side 7-22.
• Haug, Eldbjørg: Challenges in the Research of Norwegian Monastic History. American Benedictine Review 59, nr. 1 (2008): side 64-96.
• Lexow, Jan Hendrich: Utstein kloster i middelalderen, Fortidsminneforeningens årbok 1987, side 155-168.

Eksterne lenker

• (en) Utstein kloster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Stiftelsen Utstein Kloster Arkivert 17. mai 2013 hos Wayback Machine.
• Katolsk.no: Utstein kloster
• Miljøstatus i Norge: Utstein kloster
• Karin Imsland og Gunvor Torsen: Utstein kloster Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
• Forskning.no: Klosterøyas historie
• Stavanger Museums Årbok 1961: Jan Hendrich Lexow, Utstein kloster etter reformasjonen
• (no) «Utstein kloster». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.