Oljedirektoratet
| Oljedirektoratet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| OD | |||||
|
|
|||||
| Type | Direktorat | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Etablert | 1972[1] | ||||
| Oljedirektør | Bente Nyland[2] | ||||
| Hovedkontor | Stavanger | ||||
| Eier | Olje- og energidepartementet | ||||
| Fokus | Oljevirksomhet | ||||
| Ansatte | 220 (2016)[3] | ||||
| Nettside | npd.no | ||||
Oljedirektoratet (OD) er et norsk statlig forvaltningsorgan med hovedkontor i Stavanger og et kontor i Harstad. OD har ca. 215 medarbeidere. Direktoratet er myndighetenes redskap for å regulere petroleumsvirksomheten i landet slik at petroleumsressursene forvaltes best mulig med minimale miljømessige konsekvenser. OD er underlagt Olje- og energidepartementet. Sammen fastsetter de rammevilkår, og regulerer utbredelsen av virksomheten i samsvar med stortingsvedtak og lovverk. Et viktig redskap er forvaltning av data- og informasjon om ressurser, aktivitet og avtaleverk.
OD ble opprettet i 1972 samtidig med Statoil. Fredrik Hagemann var direktør fra oppstarten fram til 1997. Direktoratet hadde tidligere en kombinert rolle som tilrettelegger for ressursforvaltningen og kontrollør i forbindelse med arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) på norsk kontinentalsokkel. Fra 2004 ble arbeidsmiljø og sikkerhets-funksjonene skilt ut og det nye Petroleumstilsynet (Ptil) opprettet. Gunnar Berge satt i stillingen som oljedirektør fra 1997 til 2007.
Bente Nyland ble konstituert som oljedirektør fra 26. juni 2007 og utnevnt for en åremålsperiode på 6 år i statsråd 21. desember 2007. I januar 2009 fikk OD SSØ-prisen for 2009 fra Senter for statlig økonomistyring for sin dristighet i valg av organisasjonsform. OD har fra 1998-2009 utviklet en flat organisasjonsform som er lagbasert og fleksibel – i motsetning til det tradisjonelle hierarki.
