Sogndalstrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sogndalstrand
Sogndalstrand01.JPG
Høyde over havet8 meter

Sogndalstrand
58°19′19″N 6°17′04″Ø

Sogndalstrand eller Sogndalsstranda er en fredet tettbebyggelse i Sokndal kommune i Rogaland. Sogndalstrand betegnes som et «kyst-tettsted av nasjonal verdi» og er fredet for å beskytte tettstedet mot utbyggingspress. Tettstedet var det første kulturmiljøet i Norge som ble fredet.[1] Per 2021 finnes det tolv fredede kulturmiljøer i hele landet.[1] Kulturmiljøet som er fredet omfatter trehusbebebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet med omkringliggende kulturlandskap. Midlertidig fredning ble gjort i 1994, mens endelig fredning ble vedtatt i statsråd 24. juni 2005.[2] Det fredede kulturmiljøet utgjør et areal på om lag 1,16 km2; dette omfatter også sjøareal.[3]

Den ytterste delen av Sogndalstrand med sjøhusrekken mot lakseelva Sokno
Østsiden i Rekefjord var en del av Sogndalstrand ladested. Her med verneverdig trehusbebyggelse i Åve, Tollpakkhuset og Dampskipskaien
Sogndalstrand fra sjøen med MS Sjødis i forgrunnen

Historisk[rediger | rediger kilde]

Sogndalstrand ligger ved utløpet av elva Sokno, som danner en god naturlig havn ved den ellers ganske værharde kysten av Dalane. Stedet fikk ladestedsrettigheter første gang på 1600-tallet. I 1798 fikk Sogndalstrand ladestedsrettigheter for 2. gang. Sogndalstrand var egen kommune fra 1845 til 1944, da stedet ble slått sammen med Sokndal kommune. På 1880-tallet var det på stedet 550 innbyggere. Sjøfart og fiske har vært viktige næringer. En rekke skip var eid av familier fra Sogndalstrand. Mange drev fiske i kombinasjon med jordbruk. I den gamle bebyggelsen var det driftsbygninger. Østsiden av Rekefjord var også en del av Sogndalstrand. Her var det gode havneforhold. Det var bradbenk for reparasjon av skip, tollpakkhus, sildekummer, fiskemottak m.v.

Sogndalstrand var handelssenter for et større omland. På slutten av 1800-tallet hadde Sogndalstrand 20 butikker, 4 bakerier, skjenkestue, distriktslege, telegrafstasjon, skole, bank, postkontor, los, fengsel, kommunehus m.m.

Sogndalstrand Kulturhotell bruker gaten som resepsjon for hotellets gjester
Ladestedets kulturdag på Sogndalstrand, basar i Gado
Strandaspelet Klokkene i Vammelsund - historisk spel framført i Sogndalstrand Amfi i perioden 2001 - 2010

I 1881 ble det bygget en steinhvelvsbru fra gaten og over elva til Åros-siden. Brua kostet kr 1 050,-.

Kommunehuset ble bygget i 1897 og inneholdt fengsel, bank, postkontor, telegrafstasjon m.v.

Utover på 1900-tallet hadde Sogndalstrand en negativ utviklingen. Vei overtok rollen sjøen tidligere hadde hatt som hovedferdselsåre. Handelssenteret ble flyttet fra Sogndalstrand og 3 km innover i dalen til Hauge i Dalane. Folk flyttet fra stedet og butikker ble lagt ned. På 1970- og 1980-tallet var det sterkt forfall på Sogndalstrand. Det siste som ble lagt ned var dagligvarebutikken G. Wige som ble lagt ned på begynnelsen av 1990-tallet. Mange sjøhus, driftsbygninger og bolighus bar preg av mangel på vedlikehold.

Restaurering på 1990-tallet[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1990-tallet gikk Riksantikvaren inn med betydelige midler til restaurering av bygninger på stedet.[1] Sjøhusrekken mellom den gamle brua og den gamle brygge ble prioritert. Samtidig begynte Sogndalstrand Kulturhotell å etablere seg, først som en liten kafé i lokalene til G. Wige, senere i Skredderhuset, Kommunehuset, Folvikhuset m.v. Hotellet begynte å restaurere bygninger og benytte dem som hotellrom. Restaureringen som begynte med Riksantikvaren og Kulturhotellet førte til en smitteeffekt blant privatpersoner som også begynte å restaurere sine bygninger.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Etter restaureringen ble Sogndalstrand et av Rogalands best besøkte reisemål. Sommeren 2010 hadde stedet over 66 000 besøkende i perioden mai–august.[trenger referanse]

Det lokale hotellet Sogndalstrand Kulturhotell består av åtte restaurerte trehus fra 1800-tallet. Foruten overnattingstilbudet omfatter hotellvirksomheten driften av en restaurant, et konditori og en landhandel som selger lokale produkter.[4]

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Sogndalstrand fiskeri- og sjøfartsmuseum ble etablert på 1930-tallet. Dalane folkemuseum har senere overtatt driften av museet.[5]

Galleri Rosengren etablerte seg rundt 2010 som regionens største galleri innenfor samtidskunst.

Sogndalstrand Skulpturmolo består av 6 steinskulpturer laget av steinskulptør Svein Knudsen som opprinnelig kommer fra Sokndal.

I mai 2001 ble utendørsscenen Sogndalstrand Amfi innviet i mai 2001. Samme sommer hadde det lokalhistoriske spelet Klokkene i Vammelsund premiere i arenaen, som for øvrig har vært mye brukt til utendørskonserter.

Friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Sogndalstrand Havrafting tar besøkende med på turer med fart og spenning. MS Sjødis er en gammel sertifisert fiskeskøyte som tar besøkende med på turer og fisketurer.

6-hulls golfbane finnes på Kjelland hvor Kielland-familien har sine røtter. Lakseelva Sokno har de siste 10 årene hatt et kraftig oppsving etter at det ble igangsatt kalking i vassdraget. Årlig fiskes mellom 2 og 3 tonn laks og sjøørret.

I området rundt Sogndalstrand finnes det en merket løype for dem som vil gå topptur til Årosåsen. Mellom Sogndalstrand og Jøssingfjord er den såkalte «Nordsjøløypa» merket opp.

På Årosåsen er det villsau som vedlikeholder kulturlandskapet på en svært god måte. I tillegg til laksefiske er det gode fiskemuligheter i sjøen.

Cittaslow-sted[rediger | rediger kilde]

Sogndalstrand er, som resten av Sokndal kommune, medlem av den internasjonale bevegelsen Cittaslow. Hovedmålet er å bedre livskvaliteten for innbyggerne og skape identitet til stedet. Som Cittaslow-kommune har Sokndal ingen turister, bare gjester. Sogndalstrand passer godt inn i Cittaslow gjennom den fredede bebyggelsen, bruk av gamle bygg til næring, bruk av lokale råvarer i maten på hotellet, de mange arrangement i Sogndalstrand Amfi, kystkultur og fokus på service og god kvalitet. Sokndal er medlem av Nordisk nettverk Cittaslow, der Eidskog, Levanger og Sokndal fra Norge, Falköping fra Sverige og Svendberg fra Danmark er medlemmer. Totalt er 135 kommuner medlemmer i 20 land. Bevegelsen ble startet i Italia i 1999 for å ta vare på små byers særpreg og kultur.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Turid Årsheim. «Sogndalstrand - landsbyliv ved kysten». Riksantikvaren. Besøkt 11. februar 2021. 
  2. ^ «Forskrift om fredning av Sogndalstrand kulturmiljø, Sokndal kommune, Rogaland - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 11. februar 2021. 
  3. ^ «Kongelig resolusjon om fredning av Sogndalstrand kulturmiljø i Sokndal kommune, Rogaland fylke». Regjeringen.no (norsk). Klima- og miljødepartementet. 24. juni 2005. Besøkt 11. februar 2021. «Kulturmiljøet utgjør et areal på om lag 1.16 km2 inkl sjøareal.» 
  4. ^ «Sogndalstrand | Stavanger 360». Besøkt 11. februar 2021. 
  5. ^ «Sogndalstrand fiskeri- og sjøfartsmuseum». Dalane Folkemuseum. 4. februar 2016. Besøkt 11. februar 2021. 
RogalandstubbDenne Rogalandrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.