Riksrådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Riksrådet var betegnelsene på de riksorganer i Norge, Sverige og Danmark hvor de fremste av adelen og geistligheten, dvs. biskopene, var representert.

Det norske riksrådet hadde sin opprinnelse i kongsrådet på 1200-tallet. Da var det en større rådgivende forsamling som skulle rådgi kongen ved større saker. Det egentlige riksrådet, som etter 1319 blir "Norges rikes råd", var en selvstendig organisasjon med stor makt, det nærmeste en kan kalle en regjering. De valgte konger (herav har vi ordet valgkongenes tid) vedtok håndfestninger og ivaretok i stor grad regjeringen av landet under kongens mindreårighet. Dets største betydning hadde det på 1400- og 1500-tallet. I Norge bestod det formelt frem til reformasjonen i 1537, mens det siste riksrådsmøtet ble avhold i Bud i 1533.

Ved Christian IIIs håndfestning 1536 opphørte det norske riksrådet. Det danske riksrådet ble avskaffet ved et statskupp gjennomført av Fredrik III, etter at han hadde sikret seg kontroll over hæren under Karl Gustav-krigene i årene før. I årene frem til 1660 var det danske riksrådet svært innflytelsesrikt, ettersom Fredrik III hadde måttet undertegne en meget streng håndfestning ved sitt kongevalg i 1648.

Ikke før i Kristian V regjeringstid, den 24. januar 1609 var en norsk representant, Jens Bjelke, tilstede i det danske riksrådets møte i Horsens for å behandle en sak som omhandlet Norge. Den var riktignok en meget viktig sak, å få satt en stopper for den svenske ekspansjonen i Nord-Norge, hvor Karl IX sendte skattefogder så langt syd som Saltdal i Nordland.[1]

Riksrådsmøter i Norge[rediger | rediger kilde]

Tidspunkt Sted Til stede Viktige saker Kilder
juli 1347 Jersøy, Tønsberg Magnus V Eriksson Påbud om at leidanger fra Stad og nordover til å gjøre seg rede, i forbindelse med krig mellom Svearike og Russland. [2]
mars 1361 Båhuslen Biskop i Oslo Halvard Biarnarson
juli 1370 Marstrand i Båhuslen Biskop i Bergen
aug. 1384 Bergen Erkebiskop Nicolaus Rusare
juni 1384 Bergen Rikskansler Henrik Henriksson Retterbot om arbeidstakster for håndverkere og kjøpmenn [3]
mars 1387 Oslo Rikskansler Henrik Henriksson, biskop Øystein i Oslo Ålefiske i Enningdalen tilhørte bispesetet i Oslo
feb 1388 Oslo Biskop i Hamar (Sigurd), Hallgeir på Færøyene Kroningen av Margrete I til norsk dronning
mars-april 1392 Oslo Erkebiskop Vinald Henriksson, biskop Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Sigurd i Hamar, Hallgeir på Færøyene, kansler Arne Sigurdsson, verdslige stormenn: Gaute Eriksson, Jon Marteinsson, Otte Rømer, Benedikt Nikolasson, Alf Haraldsson, Ogmund Berdorsson, Brynjulf Jonsson, Jon Darre, Håkon Stumpe, Jappe Fastulvsson, Nikolas Galle, Finn Gjurdsson, Herleiv Åsulvsson Kroningen av Erik av Pommern til norsk konge
1394 Oslo
1425 Oslo
1426 Bergen Norske riksråder og utsendinger fra Jacob I Stadfestelse av Perthtraktaten av 1266 om avståelsen av Hebridene og Man [4]
1433 Oslo Domsavsigelse i rettsak mellom borgerne i Oslo og kannikene ved Mariakirken
juni 1449 Oslo Valg av Christian I til norsk konge
juli 1449 Marstrand i Båhuslen Valg av Christian I til norsk konge
okt. 1449 Hamar Valg av Karl Knutson til norsk konge
juli 1450 Nidaros Biskop Jens Kroningen av Christian I til norsk konge
aug 1450 Bergen Nils Henriksson, Olav Galle Bergenstraktaten [5]
nov. 1450 Oslo Biskop Jens
1478 Oslo Kirken fikk godtatt og utvidet sin domsmyndighet og sin rett til bøter i saker som gjaldt ekteskap, blodskam, leiermål, hor og mened. [6]
1481 Bergen Høvedsmann Otte Matsson Rømer Kongevalg etter Christian I [7]
1482 Oslo (seks riddere og fem væpnere)
1490 Oslo Biskopen i Oslo, prosten i Mariakirken, høvedsmenneAkershus, Båhuslen og Tunsberg len, lagmennene i Oslo, på Hedmark og i Tunsberg Forbud mot at bondestanden skulle drive med trelasthandel, hvilket var et privilegium for byene.
juli 1514 Oslo Kroningen av Christian II til norsk konge
1523 Nils Henriksson til Austråt Norges rett til selvstendig kongevalg
aug.-sept. 1524 Bergen erkebiskopen i Nidaros, biskoper i Bergen, Hamar, Hólar Jón Arason, Oslo Hans Mule, Stavanger, stattholder Vincens Lunge, Olav Galle, Gaute Galle, Joackim Griis, Erik Uggerud, Olav Bagge, lagmann i Oslo Erik Eriksson og Johan Kruckow Avsettelse av Christian II, innsettelse av Frederik I, gjenreising av norsk suverenitet.
jan 1425 Oslo erkebiskopen i Nidaros, biskoper i Bergen, Hamar, Oslo Hans Mule, Stavanger, rikskansler Mattis Hvørf, stattholder Vincens Lunge, Olav Galle, Erik Uggerud, Olav Bagge, lagmann i Oslo Erik Eriksson og Johan Kruckow Norsk suverenitet
1533 Bud Erkebiskop Olav Engelbrektsson, stattholder Vincens Lunge Valg av norsk konge etter Frederik I

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]