Oslo-Filharmonien

Stiftelsen Oslo-Filharmonien

Oslo-Filharmoniens sommerkonsert på Myraløkka, Oslo, 15, juni 2014.

Foto: Helge Høifødt

Type

Symfoniorkester

Org.nummer

976 944 143 [1]

Hovedkontor

Haakon VIIs gate 2, Oslo

Adm. dir.

Ingrid Røynesdal

Inntekt

140 millioner kroner (2010)^[2]

Ansatte

109 (2010)^[2]

Nettsted

oslofilharmonien.no

Oslo-Filharmonien dirigert av Vasilij Petrenko på introduksjonskonserten etter at det ble kunngjort at han skulle ta over som sjefdirigent i 2013. De spiller Johan Svendsens stykke Norsk kunstnerkarneval for en fullsatt sal i Oslo konserthus 19. februar 2011.

Foto: Hans A. Rosbach

Oslo-Filharmonien holder til i Oslo Konserthus.

Oslo-Filharmonien (før: Oslo Filharmoniske Orkester og tidligere Filharmonisk Selskaps Orkester) er et orkester i Oslo, med base i Oslo Konserthus. Orkesteret ble stiftet i 1919 og er idag et av Europas ledende symfoniorkestre.^[3]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Oslo-Filharmoniens røtter går tilbake til 1871, da Christiania Musikforening ble stiftet av Edvard Grieg og Johan Svendsen, og dermed avløste Det Philharmoniske Selskab av 1847. Orkesteret ble siden ledet av Ole Olsen, Johan Selmer, Iver Holter og Otto Winter-Hjelm. Under Holters ledelse ble orkesteret slått sammen med Christiania Theaters Orkester, som den gang var truet av reduksjoner. Holter foreslo opprettelsen av et byorkester som kunne spille ved kommunale festligheter, ved konsertoppførelser og i teatret. Orkesteret fikk dermed kommunal støtte fra 1889.

I 1899 ble Nationaltheatret, som skulle romme både teater og opera, åpnet. Her fikk man et orkester med opptil 44 musikere. Dette orkesteret skulle også være Musikforeningens og hovedstadens faste symfoniorkester. Musikerne kom i stor grad fra det tidligere Christiania Theaters Orkester. Kapellmester var Johan Halvorsen.

Under 1. verdenskrig ble orkesteret oppløst som følge av pengemangel og lønnskonflikter, men ble gjenopplivet i 1918 ved en gave fra skipsreder A. F. Klaveness på 500 000 kr. Berømte gjestedirigenter ble invitert. Klaveness ble også leder av en komité innenfor Musikforeningen som forberedte stiftelsen av et permanent, selvstendig orkester. I 1919 ble Nationaltheatrets orkester oppløst, og de fleste musikerne tok plass i det nystartede filharmonisk selskaps orkester.

Filharmonisk Selskap ble stiftet i februar 1919. Hvert av stiftelsens 14 medlemmer tegnet en maksimumsgaranti for et år på 2 500 kr. I mars søkte de kommunen om bidrag til overtagelse av Nationaltheatrets orkester, og 31. juli ble søknaden behandlet i bystyret. Samtidig tegnet 330 personer aksjer med totalt 382 garantideler i Filharmonisk Selskap AS. I dette selskapet måtte aksjonærene, i stedet for å forvente utbytte, forplikte seg til å betale fem ganger aksjens pålydende årlig i tre år. 5. juli 1919 ble den konstituerende generalforsamling avholdt, og representantskap, styre og programkomite ble valgt.

I løpet av våren hadde det vært stor diskusjon i pressen om hvem som skulle få æren av å være orkesterets første dirigent. Skulle man prioritere norske kandidater, eller skulle man velge en utenlandsk dirigent som kanskje var dyktigere, men som ikke ville ha det samme forholdet til og ønsket om å ivareta norsk musikk? Pressen selv foreslo at stillingen skulle deles, og det endelige resultat ble tre kapellmestre: Johan Halvorsen, Georg Schnéevoigt og polske Ignaz Neumark.

Den første sesongen[rediger | rediger kilde]

Filharmonisk Selskaps Orkesters første konsert fant sted i Logens Store Sal 27. september 1919, med 59 musikere på podiet og med Georg Schnéevoigt som dirigent. På programmet var Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker», Johan Svendsens Festpolonaise, Christian Sindings Symfoni nr. 1, Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll og til slutt «Landkjenning», med operasangeren Erik Bye som barytonsolist, og med Den norske studentersangforening og Christiania Handelsstands Sangforening i korpartiene.

Blant den første sesongens store gjester var pianistene Eugen d’Albert, Edwin Fischer, Wilhelm Kempff, Ignaz Friedmann og Arthur Schnabel, og fiolinistene Bronislaw Hubermann og Carl Flesch, samt den internasjonale superdirigenten Arthur Nikisch.

I løpet av denne første sesongen ga orkesteret 135 offentlige konserter, de fleste for fulle hus. Også kammermusikkseriens seks abonnementskonserter trakk mange tilhørere. Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, etablert tre uker etter åpningsskonserten, besto av lederne for hver strykegruppe: Richard Burgin, Oscar Holst, H. H. van der Vegt og Alexander Schuster.

1920-årene[rediger | rediger kilde]

Ved innledningen til sesongen 1920-21 trakk Johan Halvorsen seg etter uenighet med styret om honorar og administrative forpliktelser. Selskapet fortsatte med de to gjenværende faste dirigentene. Den tyske fiolinisten Hugo Kolberg overtok konsertmesterplassen etter Richard Burgin. I 1920 ble de etter hvert veldig populære skolekonsertene introdusert. Allerede i januar 1921 var de besøkt av over 30 000 barn. Ved utgangen sesongen fratrådte Ignaz Neumark, og José Eibenschütz ble hyret inn og fikk ansvar for 75-80 konserter årlig.

Sesongen 1921-22 ble Filharmonisk Selskaps Kor stiftet, og orkestret ble av økonomiske grunner redusert med fem musikere. Til tross for stor suksess, gikk orkesteret fortsatt i underskudd. Orkesteret var avhengig av ytterligere inntekter for å kunne overleve, og dette førte til lange debatter om statsstøtte. I Stortinget var meningene delte; Partimessig tverrpolitisk sto Bygde-Norge mot By-Norge. Resultatet var opprettelsen av et fond på 500 000 kr med årlige bevilgninger, hvorav 200 000 kr skulle gå til orkestrene i Kristiania og Bergen, og 100 000 kr var på deling mellom Stavanger og Trondheim.

For å møte de økonomiske problemene ble repertoaret popularisert og formen noe fornyet slik som de svært populære friluftskonsertene. I løpet av sesongen 1923-24 slapp tre nye norske dirigenter til: Olav Kielland, Arild Sandvold og den norsk-amerikanske Ole Windingstad. Den aller første av Filharmoniens turnéer utenbys gikk til Trondheim. I april 1923 ble det det første radioprogram i Norge kringkastet fra Tryvannshøgda, tett fulgt av den første radiokonserten. Våren 1925 fikk Det Norske Kringkastingsselskap konsesjon på driften i Oslo-området, og samme år forelå en kontrakt mellom Kringkastingsselskapet og Filharmonisk Selskap om konsertoverføring hver fredag kl. 20.00.

Sesongen 1924-25 var preget av en rekrutteringskrise etter at femten av de utenlandske musikerne sluttet. Bolig- og lønnsforholdene var langt bedre i andre europeiske land, og der ble også klassiske musikere behandlet med adskillig større respekt. Blant de nye ansatte var cellisten Karl Andersen. H. H. van der Vegt overtok som 1. konsertmester etter Hugo Kolberg, og i Vegts sted kom den tyske bratsjisten Hugo Kramm, fra konsertmesterstillingen i Harmonien. Vegt forlot orkestret allerede neste sommer og overlot 1. konsertmesterplassen til den franske fiolinisten Robert Soëtens.

I sesongen 1927-28 hadde orkesteret igjen store økonomiske problemer etter at statsstøtten var blitt ytterligere redusert. Samme sesong ble Issay Dobrowen ny sjefdirigent, og Max Rostal, den senere storfiolinist og internasjonalt anerkjente pedagog, ble ny l. konsertmester. Allerede sesongen etter ble Rostal kalt som professor i Berlin, og Ernst Glaser overtok stillingen. Glaser spilte i orkestret fram til 1969.

1930-årene[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Orkesteret oppnådde internasjonal anseelse allerede under Odd Grüner-Hegges ledelse (1945 – 1962), ikke minst gjennom innspillinger med store internasjonale utgivelser. Topp internasjonal anerkjennelse kom først med Mariss Jansons som sjefdirigent blant annet gjennom innspillinger av Tsjajkovskijs symfonier og turneer som inkluderte London, USA og Wien. Orkesteret har for tiden 107 musikere ansatt.

I den japanske boken Sekai no Okesutora 123 (Orkestrene) fra 1994 nevnes Oslo-Filharmonien blant de 60 beste orkestre i verden (Harmonien i Bergen er også blant de 100 omtalte orkestre).^[4] Her hjemme har orkesteret vunnet hele ni Spellemannpriser, og er dermed en de mestvinnende artister/orkester.

Turnéhistorikk[rediger | rediger kilde]

1950-1980[rediger | rediger kilde]

Den første turnévirksomheten var landsdelturneer i Norge i de tidlige etterkrigsårene. Særlig i de krigsherjede nordlige fylkene var dette store og kjærkomne begivenheter, og folk dro milevis under vanskelige forhold for å få med seg en konsert. Landsdelsturneer i Nord-Norge var det også i 1966, 1977 og 1999. Orkesteret har også hatt landsdelsturneer på Vestlandet og Sørlandet. Den første Europa-turneen var i 1962 med konserter i bl.a. Philharmonie Berlin, Concertgebouw Amsterdam, Alte Oper i Frankfurt am Main og Beethovenhalle i Bonn. Dirigenter var daværende kunstnerisk leder Øivin Fjeldstad og sjefdirigent Herbert Blomstedt. Solister var Aase Nordmo Løvberg og Robert Riefling. Første Amerika-turné var i 1974 med 24 konserter på Vestkysten, ledet av Mendi Rodan og med Jens Harald Bratlie som solist. I 1978 ledet Okko Kamu en stor turné på østkysten med bl.a. første konserter Carnegie Hall, New York og det nokså nye Kennedy Center i Washington D.C.

Fra 1980[rediger | rediger kilde]

Orkesteret hadde stadig fristende turnétilbud, men økonomien var en hindring. Med Mariss Jansons som sjefdirigent fra 1979 åpnet det seg enda flere muligheter. Med midler stort sett fra Oslo-Filharmoniens Venner og private givere ble det gjennomført to store turneer i Storbritannia i 1982 og 1984 og en flere ukers turné i Tyskland, Østerrike og Sveits i 1995, da orkesterets spilte sin første konsert i Wiener Musikverein. Solister i 1982 var Eva Knardahl og Arve Tellefsen, i 1984 Jens Bratlie og Arve Tellefsen og i 1985 Jens Harald Bratlie og Vladimir Spivakov.

Oslo Filharmoniske Orkester og Mariss Jansons ble stadig mer etterspurt, og i løpet av de neste fem årene ble det gjennomført turneer i Italia, Spania, Frankrike (Festival d’éte), USA, Japan og nye turneer til Storbritannia samt Tyskland, Østerrike og Sveits. Første konsert på BBC Proms var i 1987, det neste i 1989 var kombinert med Edinburgh-festivalen (solister Leif Ove Andsnes og Truls Mørk). Første konsert på Festspillene i Salzburg var i 1990.

I andre halvdel av 80-tallet ble finansieringen av turneer og innspillinger løst gjennom de første sponsoravtalene. I de første årene var det flere hovedsponsorer: ABC bank, Aker, Hafslund Nycomed, Norsk Hydro og Norske Shell, og fra 1990 gikk Norsk Hydro inn som enesponsor.

Oslo Filharmoniske Orkester var blitt et av verdens mest omreisende orkestre, og reisevirksomheten fremgår av en summarisk oversikt over land og byer. Et helt spesielt år var 1997, da orkesteret hadde residensperioder både i Athen og Wien. Fem konserter på én uke i Wiener Musikverein, alle utsolgt, har få andre orkestre hatt.

Oslo Filharmoniske Orkester på turné, land og byer[rediger | rediger kilde]

(Av plasshensyn begrenset til de største byene)

Land	Årstall	By/dirigent/solister
Argentina	1999	Buenos Aires/Teatro Colon, Mariss Jansons/Gidon Kremer
Belgia	1993	Antwerpen/Europeisk Kulturby, Mariss Jansons/Midori
1996	Brussel, Sakari Oramo/Truls Mørk
	1999	Brussel, Manfred Honeck/Leif Ove Andsnes
	2000	Brussel, Mariss Jansons/Barbara Bonney
	2005	Brussel, Yan Pascal Tortelier
Brasil	1999	São Paulo, Mariss Jansons/Gidon Kremer
Canada	1991	Montréal, Mariss Jansons
	1991	Toronto, Mariss Jansons
	1994	Toronto, Mariss Jansons/Truls Mørk
Danmark	1962	København (Tivoli), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt
	1990	København, Mariss Jansons/Lynn Harrel
	1993	København, Mariss Jansons/Jurij Basjmet
	1996	København, Manfred Honeck
	2000	Manfred Honeck/Michelle DeYoung
Estland	2007	Tallinn, Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud
Finland	1980	Helsinfors (Sibeliushallen), Mariss Jansons
	2007	Helsingfors, Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud
	2014	Helsingfors, (Musiikkitalo) Jukka-Pekka Saraste/Anu Komsi
Frankrike	1990	Paris (Châtelet), Mariss Jansons/Erik Niord Larsen/Ole Edvard Antonsen
	1994	Paris (Théâtre des Champs-Élysées), Mariss jansons/Maxim Vengerov
	2000	Paris (T.d. Champs-Élysées) Mariss Jansons/BarbaraBonney
	2005	Paris (Festival Présences), Christian Eggen/Solveig Kringlebotn
	2009	Paris (T.d. Champs-Élysées), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
	2011	Paris, Vasily Petrenko/Joshua Bell
	1986–88, 90	Rouen (Festival Seine Maritime), Mariss Jansons
Hellas	1965	Athen (Herod Atticus) Miltiades Caridis/solister/kor
	1997	Athen (Athen Concert Hall) residensuke/fem konserter, Mariss Jansons/solister/kor
Hongkong	1993	Mariss Jansons, Reiko Watanabe, Bodil Arnesen
Irland	1995	Dublin, Pavvo Berglund/Håvard Gimse
	2013	Dublin, Vasily Petrenko/Christian Ihle Hadland
Italia	2001	Bologna, Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
	2000	Ferrara, Mariss Jansons/Barbara Bonney
	1994	Firenze, Mariss Jansons
	2001	Firenze, Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
	1987,1994	Milano (Conservatorio G. Verdi), Mariss Jansons
	2001	Milano (La Scala) Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
	2006	Milano, Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky
	1994	Roma (Auditorio Pio), Mariss Jansons
	2001	Roma (Auditorio Pio), Mariss Jansons/Charlotte Hellekant
	2000	Torino, Mariss Jansons/Barbara Bonney
Japan	1988	Nagoya, Mariss jansons/Barry Douglas
	1993	Nagoya, Mariss Jansons/Reiko Watanabe
	1996	Nagoya, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	2014	Vasily Petrenko/Alice Sara Ott
	1988	Osaka, Mariss jansons/Barry Douglas
	1993	Osaka, Mariss Jansons/Bodil Arnesen
	1996	Osaka, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	1988	Tokyo (Suntory Hall) (to kons.), Mariss Jansons/Barry Douglas
	1993	Tokyo (to kons.), Mariss Jansons/Reiko Watanabe/Bodil Arnesen/Helga Both
	1996	Tokyo (to kons.), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	1988	Yokohama, Mariss Jansons/Barry Doublas
Folkerepublikken Kina	1996	Beijing (Folkets Store Sal og Beijing Konserthus), Aleksandr Lazarev/Kun Woo Paik
Latvia	2001	Riga, Mariss Jansons
Luxemburg	2006	Jukka-Pekka Saraste/Frank Peter Zimmermann
Nederland	1962	Amsterdam (Concertgebouw), Øivin Fjeldstad/Aase Nordmo Løvberg
	1990	Amesterdam, Mariss Jansons/Lynn Harrell
	1992	Amsterdam, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	1996	Amsterdam, Sakari Oramo/Truls Mørk
	2008	Amsterdam, Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos
Portugal	1990	Lisboa, Mariss Jansons
	1994	Mariss Jansons
Romania	2007	București, Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky
Slovakia	2014	Bratislava, Vasily Petrenko/Joshua Bell
Slovenia	2002	Ljubljana, Mariss Jansons/Violeta Urmana
Spania	1987	Barcelona 1987, Mariss Jansons
	1987	Madrid, Mariss Jansons
	1990	Madrid, Mariss Jansons
	1994	Madrid, Mariss Jansons
	2003	Madrid, André Previn
	1994	Sevilla (EXPO 94), Mariss Jansons
Storbritannia	1992	Birmingham (Symphony Hall), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	1993	Birmingham, Mariss Jansons/Midori
	1995	Birmingham, Paavo Berglund/Håvard Gimse
	1998	Aleksandr Lazarev/Henning Kraggerud
	2001	Birmingham, Manfred Honeck/Nikolaj Demudenko
	2005	Birmingham, Yan Pascal Tortelier
	1988, 1991	Cardiff, Mariss Jansons
	2005	Cardiff, Yan-Pascal Tortelier
	1986	Edinburg (International Festival), Mariss Jansons/Emanuel Ax/Yo Yo Ma
	1989	Edinburgh, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	1993	Edinburgh, Mariss Jansons/Jurij Basjmet
	1996	Edinburgh, Manfred Honeck/Barbara Bonney
	1997	Edinurgh, Mariss Jansons/vokalsolister/kor
	1982	London (Royal Festival Hall), Mariss Jansons/Arve Tellefsen
	2001	London (Royal Festival Hall), Manfred Honeck/Nikolaj Demidenko
	1984	London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Jens Harald Bratlie
	1988, 1991	London (Barbican Hall), Mariss Jansons
	1992	London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes/Iver Kleive
	1995	London (Barbican Hall), Paavo Berglund/Leif Ove Andsnes
	1998	London (Barbican Hall), Alekandr Lazarev/Jean-Yves Thibaudet
	2000	London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Barbara Bonney
	2009	Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
	1987	London (Royal Albert Hall, BBC Proms) 1987 Mariss Jansons
	1989	London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
	1993	London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons/Midori/Jurij Basjmet
	1995	London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons
	1996	London (Royal Albert Hall), Manfred Honeck/Barbara Boney
	2000	London (Royal Albert Hall), Manfred Honeck/Michelle DeYoung
	2004	London (Royal Albert Hall), André Previn/Anne-Sophie Mutter
	2008	London (Royal Albert Hall), Jukka-Pekka Saraste/Nikolaj Luganskij
	2013	London (Royal Albert Hall), Vasily Petrenko/Baiba Skride/Christian Ihle Hadland
Sveits	1985, 1992	Genève (Victoria Hall), Mariss Jansons
	1989	Genève (Victoria Hall), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
	1993	Luzern-festivalen, Mariss Jansons/Midori
	1996	Luzern-festivalen, Manfred Honeck/Barbara Bonney
	1997	Luzern-festivalen, Mariss Jansons
	2000	Luzern-festivalen, Manfred Honeck
	2001	Luzern-festivalen, Mariss Jansons/Randi Stene/Anne-Sophie Mutter
	2004	Luzern-festivalen, André Previn/Anne-Sophie Mutter
	1985	Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons
	1990, 1992, 1995	Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons
	2000	Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons/Yefim Bronfman
	2004	Zürich (Tonhalle), André Previn/Anne-Sophie Mutter
Sverige	1980	Göteborg, Mariss Jansons/Terje Tønnesen
	1982	Göteborg, Mariss Jansons
	2009	Göteborg, Eivind Aadland/Vilde Frang
	2012	Göteborg, Jukka-Pekka Saraste/Nikolaj Znaider
	2013	Göteborg, Jakub Hrusa/Denis Kozukhin
	1927	Stockholm, Georg Schnéevoigt
	1980	Stockholm, Mariss Jansons
	1998	Stockholm, Manfred Honeck/Dagmar Peckova/kor
	2007	Stockholm, Jukka-Pekka Saraste/Leif Ove Andsnes
	2009	Stockholm Eivind Aadland/Vilde Frang
	2009	Uppsala, Eivind Aadland/Vilde Frang
Sør-Korea	1996	Seoul, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes/Jan Fredrik Christiansen
Taiwan	1996	Taipei, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
Tsjekkia	2002	Praha, Mariss Jansons
Tyskland	2007	Baden-Baden, Jukka-Pekka Saraste/Lang Lang
	2010	Baden-Baden, Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
	1962	Berlin (Philharmonie), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling
	1993	Berlin (Philharmonie), Walter Weller
	2003	Berlin (Philharmonie), Vladimir Ashkenazy/Håkan Hardenberger
	2006	Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky
	2009	Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
	2011	Berlin (Philharmonie), Vasily Petrenko/Joshua Bell
	2013	Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Sarste/Arcadi Volodos
	1962	Bonn (Beethovenhalle), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling
	1989	Bonn (Beethovenhalle), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
	1992	Bonn (Beethovenhalle), Mariss Jansons
	2003	Bonn (Beethoven-Fest), Manfred Honeck/Christian Tetzlaff
	2004	Bonn (Beethoven-Fest), André Previn/Anne-Sophie Mutter
	1962	Frankfurt (Alte Oper), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling
	1985	Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons/Vladimir Spivakov
	1989	Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
	1992	Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons
	2007	Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste
	2008	Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud
	2012	Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste/Frank Peter zimmermann
	2000	Hamburg (Musikhalle), Mariss Jansons/Yefim Bronfman
	2004	Hamburg (Musikhalle), André Previn/Anne-Sophie Mutter
	2006	Hamburg (Musikhalle), Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsk
	2010	Hamburg (Musikhalle), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
	1992, 1995, 2000	Köln, Mariss Jansons
	2009	Köln, Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter München (Philharmonie am Gasteig)
	1989	Köln, Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
	1993	Köln, Walter Weller
	2003	Köln, André Previn
	2004	Köln, André Previn/Anne-Sophie Mutter
	2007	Köln, Jukka-Pekka Saraste
	2003	Nürnberg, André Previn/Doo-Min Kim
	2007	Nürnberg, Jukka-Pekka Saraste
	2007	Saar-festspillene, Jukka-Pekka Saraste
	1997	Schleswig-Holstein Festivalen, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	1993	Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Mariss Jansons/Midori
	1994	Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Mariss Jansons/Viktor Tretjakov
	2008	Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos
USA	1994	Boston (Symphony Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
	1999	Mariss Jansons/Gidon Kremer
	1987	Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
	1991	Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
	1994	Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk
	1999	Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Gidon Kremer
	2005	Chicago (Orchestra Hall), André Previn/Janice Watson
	1974	Los Angeles, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie
	1991	Los Angeles (Dorothy Chandler Hall) Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
	1978	New York (Carnegie Hall), Okko Kamu
	1987	New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Andras Schiff
	1991	New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
	1994	New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk/Yefim Bronfman
	1999	New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Gidon Kremer
	2005	New York (Carnegie Hall), André Previn/Janice Watson/Lynn Harrell
	2005	Philadelphia, André Previn/Janice Watson
	1994	Pittsburgh, Mariss Jansons/Truls Mørk
	1974	San Francisco, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie
	1991	Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann
	1974	Seattle, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie
	1978	Washington D.C. (Kennedy Center), Oko Kamu
	1991	Washington D.C. (Kennedy Center), Mariss Jansons
	1994	Washingotn DC (Kennedy Center), Mariss Jansons/Truls Mørk
	1999	Washington D.C. (Kennedy Center), Mariss Jansons/Gidon Kremer
	2005	Washington D.C. (Kennedy Center), André Previn/Janice Watson
Østerrike	2008	Grafenegg-festivalen, Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos
	2012	Grafenegg-festivalen, Jukka-Pekka Saraste/Igor Levit
	1990	Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Radu Lupu
	1993	Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Jurij Basjmet
	1995	Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Julian Rachlin
	1997	Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes
	2000	Salzburg (Festspillene), Manfred Honeck/Michelle DeYoung
1985	Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Vladimir Spivakov
	1989	Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov
	1992, 1995	Wien (Musikverein), Mariss Jansons
	1997	Wien (Musikverein) Mariss Jansons/vokalsolister/kor (residensuke med 5 konserter)
	2000	Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Barbara Bonney
	2002	Wien (Wiener Festwoche) Mariss Jansons/Violeta Urmana
	2004	Wien (Wiener Festwoche), André Previn/Lynn Harrell/Janice Watson
	2010	Wien (Wiener Festwoche), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter
	2011	Wien (Wiener Festwoche), Vasily Petrenko/Joshua Bell

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Komponist	Verk	Dirigent/solist	Utgiver/år
Alfvén, Hugo (1872-1960)	Vallflickans dans fra Bergakungen	Mariss Jansons	EMI, 1998
Alnæs, Eyvind (1872-1932)	Klaverkonsert	Eivind Aadland, Håvard Gimse (klaver)	2013
Arnestad, Finn (1915-94)	Fiolinkonsert	Michel Swierszewski, Stig Nilsson (fiolin)	Aurora, 1996
	Klaverkonsert	Arvid Jansons, Geir Henning Braaten (klaver)	Aurora, 1996
	INRI	Okko Kamu	Aurora, 1996
Bach, Johann Sebastian (1685-1750)	Air fra Suite nr. 3	Mariss Jansons	EMI, 1998
Bartók, Béla (1881-1945)	Konsert for orkester	Mariss Jansons	EMI, 1991
	Musikk for strengeinstr., slagverk og celesta
Berio, Luciano (f. 1925)	SOLO for trombone og orkester	Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone)	BIS, 2007
Bernstein Leonard (1918-90)	Candide ouverture	Mariss Jansons	EMI, 1998
Bizet, Georges (1838-75)	Farandole fra Suite l’Arlesienne nr. 2	Mariss Jansons	EMI, 1998
Brahms, Johannes (1833-97)	Symfoni nr. 1	Mariss Jansons	Simax, 2000
	Symfoni nr. 2 & 3	Mariss Jansons	Simax, 1999
	Symfoni nr. 4	Mariss Jansons	Simax, 2000
Bruch, Max (1838-1920)	Fiolinkonsert nr. 1	Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin)	2013
Bruckner, Anton (1824-96)	Symfoni nr. 9	Yoav Talmi	Chandos, 86
Brustad, Bjarne (1895-1978)	Fiolinkonsert nr. 4	Herbert Blomstedt, Camilla Wicks (fiolin)	Simax, 2003
Chapí Ruperto (1851-1909)	Forspill fra La Revoltosa	Mariss Jansons	EMI, 1998
Dinicu, Grigoras (1889-1949)	Hora Staccato	Mariss Jansons	EMI, 1998
Antonín Dvořák (1841-1904)	Cellokonsert (med Tsjaikovskij: Rokokkovariasjoner)	Mariss Jansons, Truls Mørk (cello)	EMI/Virgin, 1993
	Slavisk dans nr. 15	Mariss Jansons	EMI, 1998
	Symfoni nr. 5	Mariss Jansons	EMI, 1990
	Scherzo Capriccioso, Othello-ouverture, Symfoni nr. 7 & 8	Mariss Jansons	EMI, 1993
	Symfoni nr. 9 (med Smetana: Moldau fra Ma Vlast)	Mariss Jansons	EMI, 1989
Elgar, Edward (1857-1934)	Cellokonsert (med Walton: Cellokonsert)	André Previn, Daniel Müller-Schott (cello)	Orfeo, 2006
	Wild Bears (fra The Wand of Youth)	Mariss Jansons	EMI, 1998
Elling, Catharinus (1858-1942)	Fiolinkonsert	Mariss Jansons, Arve Tellefsen (fiolin)
Gade, Jacob (1879-1963)	Tango Jalousie	Mariss Jansons, Stig Nilsson (fiolin)	EMI, 1998
Grieg, Edvard (1843-1907)	Peer Gynt, komplett	Esa-Pekka Salonen, Barbara Hendricks (sopran), Oslo Filharmoniske Kor	CBS/Sony, 1989
	Klaverkonsert i a-moll, To elegiske melodier, To nordiske folkesanger, To melodier for strykere	Mariss Jansons, Jens Harald Bratlie (klaver)	Norw. Classics, 1980-81, nyutgitt '93
	Klaverkonsert i a-moll	Michail Jurowsky, Sigurd Slåttebrekk (klaver)	Simax-2005, Våre fem store
	Symfoniske danser, Suite fra Holbergs tid, Gammelnorsk romanse	Mariss Jansons	Norw. Classics 1980-81, nyutgitt 93
	Morgenstemning fra Peer Gynt	Mariss Jansons	EMI, 1998 World Encores
Hagen, Lars Petter (f. 1975)	Kunsterens fortvilelse foran de antikke, Fragmenters storhet, Norske arkiver, Sørgemarsj over Edvard Grieg, Tveitt-fragmenter	Rolf Gupta	Simax 2012
Halvorsen, Johan (1864-1935)	Norsk rapsodi nr. 2, Bergensiana, Bojarenes intogsmarsj	Michail Jurowski	Simax, 2005 (Våre fem store)
Honegger, Arthur (1892-1955)	Symfoni nr. 2 & 3, Pacific 231	Mariss Jansons	EMI, 94
Irgens-Jensen, Ludvig (1894-1969)	Passacaglia, Partita sinfonica	Ole Kristian Ruud	Aurora
Joachim, Joseph 1831-1907	Hamletouverture	Mariss Jansons	Simax, 2000
	Ouverture til Henrik IV (med Brahms: Symfoni nr. 1)	Mariss Jansons	Simax, 2000
Monrad Johansen, David (1888-1974)	Klaverkonsert og Pan (med Kvandal: Klaverkonsert)	Christian Eggen/Håvard Gimse (klaver)	Simax, 2007
Johnsen, Hallvard (1916-2003)	Orkesterverker		Aurora 96
Kim Lyun Joon (f. 1916)	Elegi	Mariss Jansons	EMI-1998 (World Encores)
Kodály Zoltán (1882-1967)	Intermezzo fra Háry János	Mariss Jansons, Roger Carlsson (cimbalom)	EMI 1998 (World Encores)
Kvandal, Johan (1919-99)	Klaverkonsert	Christian Eggen, Håvard Gimse (klaver)	Simax 2007
	Obokonsert (med Sæverud: Concertino)	Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo)	Norwegian Classics, tidlig 1980-tall
Mahler, Gustav (1860-1911)	Symfoni nr. 2	Mariss Jansons, Felicity Lott (sopran), Julia Hamari (mezzo), Latvias statelig akademiske kor, Oslo Filharmoniske Kor	Chandos, 1990
	Symfoni nr. 1 og 9	Mariss Jansons	Simax, 2003
	Symfoni nr. 6	Jukka-Pekka Saraste	Simax, 2010
	Symfoni nr. 7	Mariss Jansons	Simax, 2010
Mascagni, Pietro (1863-1945)	Intermezzo fra Cavalleria rusticana	Mariss Jansons	EMI, 1998 (World Encores)
Mendelssohn, Felix (1809-47)	Fiolinkonsert	Hugh Wolff, Hilary Hahn (fiolin)	Sony-2002
Mortensen, Finn (1922-83)	Symfoni	Mariss Jansons	Norwegian Classics, 89
Mostad, Jon (f. 1942)	Cellokonsert	Michel Swierczewski, Øystein Birkeland (cello)	Aurora 1996
Mozart, Wolfgang Amadeus (1756-91)	Klaverkonsert nr. 21 og 22	Arvid Engegård, Christian Ihle Hadland (klaver)	Simax, 2012
	Konsert for fløyte, harpe og ork.	Alan Buribajev, Per Flemström (fløyte), Birgitte Volan Håvik (harpe)	2013
Mussorgskij, Modest (1839-81)	Bilder på en utstilling, En natt på Bloksberg, Ouverture Khovantchina	Mariss Jansons	EMI, 1989
Ness, Jon Øyvind (f. 1968)	Low Jive, Wet blubber soup, Mad cap tootling	Rolf Gupta/Peter Szilvay, Gust Peter Herresthal (fiolin), Øystein Birkeland (cello), Catherine Bullock (bratsj), Dan Styffe (kontrabass)	Simax 2008
Nordheim, Arne (f. 1931)	Evening Land, Floating Miltiades Caridis		Aurora
	Magma, Tenebrae for cello og orkester	Yoav Talmi, Truls Mørk (cello)	Aurora
	Tombonekonsert (Fonos), Monolith, Epitaffio, Canzona, Adieu	Jukka-Pekka Saraste, Marius Hesby (trombone)	Simax 2011
Nystedt Knut (f. 1915)	Apocalypsis Joannis	Arild Remmeret, Mona Julsrud (sopran), James Gilchrist (tenor), Oslo-Filharmoniens Kor	Simax, 2003
Persen, John (f. 1941)	Over kors og krone	Christian Eggen	Aurora, 2003
Ponchielli Amilcare (1834-86)	Arie fra La Gioconda	Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (v)	Simax-2003, NRK-opptak
Prokofjev, Sergej (1891-1953)	Fiolinkonsert nr. 2	Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin)	Innspilt 2013
	Romeo og Julie, Suite 1-2	Mariss Jansons	EMI, 1989
Rachmaninov Sergej(1873-1943)	Klaverkonsert nr. 3	Paavo Berglund, Leif Ove Andsnes (klaver)	EMI/Virgin-95, live insp.
Ravel Maurice (1875-1937)	Daphnis og Chloé, Suite 1	Mariss Jansons	EMI, 1989
Respighi, Ottorino (1879-1936)	Romas pinjer, Romas fontener, Romerske fester	Mariss Jansons	EMI, 1998 (komplett utg.)
Saint-Saëns, Camille (1835-1921)	Symfoni nr. 3, fiolinkonsert nr. 3	Mariss Jansons, Frank Peter Zimmermann (fiolin), Wayne Marshal (orgel)	EMI, 1994
Selmer Johan (1844-1910)	Prometheus, Karneval i Flandern	Michail Jurowski	Simax, 2006
Sibelius Jean	Symfoni nr. 1, Finlandia, Kareliasuite	Mariss Jansons	EMI, 1991
	Symfoni nr. 2, Valse triste	Mariss Jansons	EMI-93
	Symfoni nr. 3 og 5	Mariss Jansons	EMI, 1995
	Valse triste	Mariss Jansons	EMI, 1998
Sjostakovitsj, Dmitrij (1906-75)	Symfoni nr. 5	Mariss Jansons	EMI, 1987 (World Encores) (ikke gjenutgitt)
	Symfoni nr. 6 & 9	Mariss Jansons	EMI, 1991
	Fiolinkonsert nr. 1	Marek Janowski	Sony, 2002
	Cellokonsert nr. 1 og 2	Vasily Petrenko, Hilary Hahn (fiolin), Truls Mørk (cello)	Ondine (utgis 2014)
Slettolm Yngve (f. 1955)	Possible Selections, saxofonkonsert, Aggregations, fløytekonsert, Nettene finnes	Christian Eggen, Vegard Landaas (saxofon), Tom Ottar Andreassen (fløyte)	Aurora 2006
Smetana, Bedrich (1824-84)	Moldau fra Ma Vlast (med Dvorák: Symfoni nr. 9)	Mariss Jansons	EMI, 1989
Strauss d.y., Johann (1825-99)	Polka: Unter donner und Blitz	Mariss Jansons	EMI, 1998 (World Encores)
Strauss, Richard (1864-1949)	Till Eulenspiegel (med Stravinsky: Ildfuglen)	Mariss Jansons	Simax, 1998 (komplett live innsp.)
	Sanger	Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (sopran)	Simax-2003 (NRK-opptak)
	Vier letzte Lieder	Okko Kamu, Aase Nordmo Løvberg (sopran)	Simax-2003 (NRK-opptak)
Stravinsky, Igor (1882-1971)	Vårofferet, Petrusjka	Mariss Jansons	EMI, 1993
	Ildfuglen, komplett (med R. Strauss: Till Eulenspiegel)	Mariss Jansons	Simax, 1998 (live innsp.)
Svendsen Johan (1840-1911)	Norsk rapsodi nr. 4, Norsk kunstnerkarneval	Michail Jurowski	Simax-2005 (Våre fem store)
	Sigurd Slembe, Zorahayda	Michail Jurowski	Simax, 2006
	Symfoni nr. 1 & 2	Mariss Jansons	EMI, 1988
Szymanowski, Karol (1882-1937)	Fiolinkonsert nr. 1 og 2	Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin)	Innspilt 2013
Sæverud, Harald (1897-1992)	Obokonsert (med Kvandal: Obokonsert)	Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo)	Norwegian Classics, tidlig 80-tall
	Peer Gynt-suite, Den siste bå’nlåt, Kjempeviseslåtten	Michail Jurowski	Simax-2005 (Våre fem store)
Theodorakis, Mikis (f. 1925)	Finale fra ballettsuiten Zorba (Zorbas dans)	Mariss Jansons, Lakis Karnesis (bouzoki)	EMI, 1998
Thommessen, Olav Anton (f. 1946)	Fra oven – Konsert for synthesizer og ork., Makrofantasi over Griegs klaverkonsert i a-moll	Arturo Tamayo, Iver Kleive (synthesizer), Geir-Henning Braaten (klaver)	Aurora
	BULL’s eye	Rolf Gupta, Peter Herresthal (fiolin)	BIS, 2006
Thoresen, Lasse (f. 1949)	Symfonisk konsert for fiolin og orkester	Marcello Viotti, Stig Nilsson (fiolin)	Aurora-98
	Illuminations, konsert for to celli og ork.	Arvid Engegård, Aage Kvalbein og Liv Opdal (cello)	Aurora, 2004
Toyama Yuzo (f. 1931)	Himmelske veseners dans, Menns dans	Mariss Jansons, Per Flemström (fløyte)	EMI, 1998 (World Encores)
Tsjaikovskij, Peter I. (1840-93)	Fiolinkonsert	Manfred Honeck, Frank Peter Zimmermann (fiolin)	Sony-2005
	Symfoni nr. 1	Mariss Jansons	Chandos, 1985
	Symfoni nr. 2, Capriccio italien		Chandos, 1988
	Symfoni nr. 3	Mariss Jansons	Chandos, 1986
	Symfoni nr. 4	Mariss Jansons	Chandos, 1984
	Symfoni nr. 5	Mariss Jansons	Chandos, 1984
	Symfoni nr. 6	Mariss Jansons	Chandos, 1986
	Symfoni Manfred	Mariss Jansons	Chandos, 1988
	Ouverture 1812, Romeo og Julie, Francesca da Rimini	Mariss Jansons	EMI, 1987
	Rokokkovariasjoner (med Dvorak: Cellokonsert)	Mariss Jansons, Truls Mørk (cello)	EMI/Virgin, 1993
	Pas de deux fra Nøtteknekkeren	Mariss Jansons	EMI, 1998 (World Encores)
Turnage, Mark-Anthony (f. 1960)	Yet Another Set To (trombone og orkester)	Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone)	BIS, 2007
Tveitt, Geirr (1908-81)	Fra Hundard Hardingtonar	Michail Jurowski	Simax, 2005 (Våre fem store)
Valen, Fartein (1887-1952)	Fiolinkonsert	Christian Eggen, Arve Tellefsen (fiolin)	SONY, 2000
Villa-Lobos, Heitor (1887-1959)	Toccata fra Bachianas brasileiras nr. 2	Mariss Jansons	EMI, 1998 (World Encores)
Wagner, Richard (1813-83)	Operautdrag	Mariss Jansons	EMI, 1992
Wallin, Rolf (f. 1957)	Klarinettkonsert	Christian Eggen, Leif A. Tangen Pedersen (klarinett)	Aurora-99
	Act, Tides, Das war schön	Jukka-Pekka Saraste, Jaap van Zweden, John Axelrod, Martin Grubinger	Ondine, 2007
Walton, William (1902-83)	Cellokonsert (med Elgar: Cellokonsert)	André Previn, Caniel Müller-Schott (cello)	Orfeo, 2006
	Fiolinkonsert	Jurij Simonov, Camilla Wicks (fiolin)	Simax, 2000 (NRK-opptak)
Xenakis, Iannis (f. 1922)	Troorkh (trombone og orkester)	Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone)	BIS-2007
Szymanowski, Karol (1882-1937)	Fiolinkonsert nr. 1 og 2	Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin)	Orfeo, utgis 2013