Oslo-Filharmonien
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Oslo-Filharmonien | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||
| Type | Symfoniorkester | ||||||||
| Org.nummer | 976 944 143 | ||||||||
| Stiftet | 1919 | ||||||||
| Land | Norge | ||||||||
| Hovedkontor | Oslo (Haakon VIIs gate 2) | ||||||||
| Adm. dir. | Ingrid Røynesdal | ||||||||
| Inntekt | 140 millioner kroner (2010)[1] | ||||||||
| Ansatte | 109 (2010)[1] | ||||||||
| Nettsted | https://www.oslofilharmonien.no/ (norsk) | ||||||||
Oslo-Filharmonien (før: Oslo Filharmoniske Orkester og tidligere Filharmonisk Selskaps Orkester) er et orkester i Oslo, med base i Oslo Konserthus. Orkesteret ble stiftet i 1919 og er idag et av Europas ledende symfoniorkestre.[2] Orkesteret har vunnet hele tretten Spellemannpriser fordelt over seks tiår, og er dermed det mestvinnende artister/orkester i prisens historie. Blant prisene er hedersprisen orkesteret fikk i forbindelse med sitt 100-årsjubileum, tildelt under Spellemannprisen 2019.[3]
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
Oslo-Filharmoniens røtter går tilbake til 1871, da Christiania Musikforening ble stiftet av Edvard Grieg og Johan Svendsen, og dermed avløste Det Philharmoniske Selskab av 1847. Orkesteret ble siden ledet av Ole Olsen, Johan Selmer, Iver Holter og Otto Winter-Hjelm. Under Holters ledelse ble orkesteret slått sammen med Christiania Theaters Orkester, som den gang var truet av reduksjoner. Holter foreslo opprettelsen av et byorkester som kunne spille ved kommunale festligheter, ved konsertoppførelser og i teatret. Orkesteret fikk dermed kommunal støtte fra 1889.
I 1899 ble Nationaltheatret, som skulle romme både teater og opera, åpnet. Her fikk man et orkester med opptil 44 musikere. Dette orkesteret skulle også være Musikforeningens og hovedstadens faste symfoniorkester. Musikerne kom i stor grad fra det tidligere Christiania Theaters Orkester. Kapellmester var Johan Halvorsen.
Under 1. verdenskrig ble orkesteret oppløst som følge av pengemangel og lønnskonflikter, men ble gjenopplivet i 1918 ved en gave fra skipsreder A. F. Klaveness på 500 000 kr. Berømte gjestedirigenter ble invitert. Klaveness ble også leder av en komité innenfor Musikforeningen som forberedte stiftelsen av et permanent, selvstendig orkester. I 1919 ble Nationaltheatrets orkester oppløst, og de fleste musikerne tok plass i det nystartede filharmonisk selskaps orkester.
Filharmonisk Selskap ble stiftet i februar 1919. Hvert av stiftelsens 14 medlemmer tegnet en maksimumsgaranti for et år på 2 500 kr. I mars søkte de kommunen om bidrag til overtagelse av Nationaltheatrets orkester, og 31. juli ble søknaden behandlet i bystyret. Samtidig tegnet 330 personer aksjer med totalt 382 garantideler i Filharmonisk Selskap AS. I dette selskapet måtte aksjonærene, i stedet for å forvente utbytte, forplikte seg til å betale fem ganger aksjens pålydende årlig i tre år. 5. juli 1919 ble den konstituerende generalforsamling avholdt, og representantskap, styre og programkomite ble valgt.
I løpet av våren hadde det vært stor diskusjon i pressen om hvem som skulle få æren av å være orkesterets første dirigent. Skulle man prioritere norske kandidater, eller skulle man velge en utenlandsk dirigent som kanskje var dyktigere, men som ikke ville ha det samme forholdet til og ønsket om å ivareta norsk musikk? Pressen selv foreslo at stillingen skulle deles, og det endelige resultat ble tre kapellmestre: Johan Halvorsen, Georg Schnéevoigt og polske Ignaz Neumark.
Den første sesongen[rediger | rediger kilde]
Filharmonisk Selskaps Orkesters første konsert fant sted i Logens Store Sal 27. september 1919, med 59 musikere på podiet og med Georg Schnéevoigt som dirigent. På programmet var Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker», Johan Svendsens Festpolonaise, Christian Sindings Symfoni nr. 1, Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll og til slutt «Landkjenning», med operasangeren Erik Bye som barytonsolist, og med Den norske studentersangforening og Christiania Handelsstands Sangforening i korpartiene.
Blant den første sesongens store gjester var pianistene Eugen d’Albert, Edwin Fischer, Wilhelm Kempff, Ignaz Friedmann og Arthur Schnabel, og fiolinistene Bronislaw Hubermann og Carl Flesch, samt den internasjonale superdirigenten Arthur Nikisch.
I løpet av denne første sesongen ga orkesteret 135 offentlige konserter, de fleste for fulle hus. Også kammermusikkseriens seks abonnementskonserter trakk mange tilhørere. Filharmonisk Selskaps Strykekvartett, etablert tre uker etter åpningsskonserten, besto av lederne for hver strykegruppe: Richard Burgin, Oscar Holst, H. H. van der Vegt og Alexander Schuster.
1920-årene[rediger | rediger kilde]
Ved innledningen til sesongen 1920-21 trakk Johan Halvorsen seg etter uenighet med styret om honorar og administrative forpliktelser. Selskapet fortsatte med de to gjenværende faste dirigentene. Den tyske fiolinisten Hugo Kolberg overtok konsertmesterplassen etter Richard Burgin. I 1920 ble de etter hvert veldig populære skolekonsertene introdusert. Allerede i januar 1921 var de besøkt av over 30 000 barn. Ved utgangen sesongen fratrådte Ignaz Neumark, og José Eibenschütz ble hyret inn og fikk ansvar for 75-80 konserter årlig.
Sesongen 1921-22 ble Filharmonisk Selskaps Kor stiftet, og orkestret ble av økonomiske grunner redusert med fem musikere. Til tross for stor suksess, gikk orkesteret fortsatt i underskudd. Orkesteret var avhengig av ytterligere inntekter for å kunne overleve, og dette førte til lange debatter om statsstøtte. I Stortinget var meningene delte; Partimessig tverrpolitisk sto Bygde-Norge mot By-Norge. Resultatet var opprettelsen av et fond på 500 000 kr med årlige bevilgninger, hvorav 200 000 kr skulle gå til orkestrene i Kristiania og Bergen, og 100 000 kr var på deling mellom Stavanger og Trondheim.
For å møte de økonomiske problemene ble repertoaret popularisert og formen noe fornyet slik som de svært populære friluftskonsertene. I løpet av sesongen 1923-24 slapp tre nye norske dirigenter til: Olav Kielland, Arild Sandvold og den norsk-amerikanske Ole Windingstad. Den aller første av Filharmoniens turnéer utenbys gikk til Trondheim. I april 1923 ble det det første radioprogram i Norge kringkastet fra Tryvannshøgda, tett fulgt av den første radiokonserten. Våren 1925 fikk Det Norske Kringkastingsselskap konsesjon på driften i Oslo-området, og samme år forelå en kontrakt mellom Kringkastingsselskapet og Filharmonisk Selskap om konsertoverføring hver fredag kl. 20.00.
Sesongen 1924-25 var preget av en rekrutteringskrise etter at femten av de utenlandske musikerne sluttet. Bolig- og lønnsforholdene var langt bedre i andre europeiske land, og der ble også klassiske musikere behandlet med adskillig større respekt. Blant de nye ansatte var cellisten Karl Andersen. H. H. van der Vegt overtok som 1. konsertmester etter Hugo Kolberg, og i Vegts sted kom den tyske bratsjisten Hugo Kramm, fra konsertmesterstillingen i Harmonien. Vegt forlot orkestret allerede neste sommer og overlot 1. konsertmesterplassen til den franske fiolinisten Robert Soëtens.
I sesongen 1927-28 hadde orkesteret igjen store økonomiske problemer etter at statsstøtten var blitt ytterligere redusert. Samme sesong ble Issay Dobrowen ny sjefdirigent, og Max Rostal, den senere storfiolinist og internasjonalt anerkjente pedagog, ble ny l. konsertmester. Allerede sesongen etter ble Rostal kalt som professor i Berlin, og Ernst Glaser overtok stillingen. Glaser spilte i orkestret fram til 1969.
1930-årene[rediger | rediger kilde]
Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Orkesteret oppnådde internasjonal anseelse allerede under Odd Grüner-Hegges ledelse (1945 – 1962), ikke minst gjennom innspillinger med store internasjonale utgivelser. Topp internasjonal anerkjennelse kom først med Mariss Jansons som sjefdirigent blant annet gjennom innspillinger av Tsjajkovskijs symfonier og turneer som inkluderte London, USA og Wien. Orkesteret har for tiden 107 musikere ansatt.
I den japanske boken Sekai no Okesutora 123 (Orkestrene) fra 1994 nevnes Oslo-Filharmonien blant de 60 beste orkestre i verden (Harmonien i Bergen er også blant de 100 omtalte orkestre).[4]
Turnéhistorikk[rediger | rediger kilde]
1950-1980[rediger | rediger kilde]
Den første turnévirksomheten var landsdelturneer i Norge i de tidlige etterkrigsårene. Særlig i de krigsherjede nordlige fylkene var dette store og kjærkomne begivenheter, og folk dro milevis under vanskelige forhold for å få med seg en konsert. Landsdelsturneer i Nord-Norge var det også i 1966, 1977 og 1999. Orkesteret har også hatt landsdelsturneer på Vestlandet og Sørlandet. Den første Europa-turneen var i 1962 med konserter i bl.a. Philharmonie Berlin, Concertgebouw Amsterdam, Alte Oper i Frankfurt am Main og Beethovenhalle i Bonn. Dirigenter var daværende kunstnerisk leder Øivin Fjeldstad og sjefdirigent Herbert Blomstedt. Solister var Aase Nordmo Løvberg og Robert Riefling. Første Amerika-turné var i 1974 med 24 konserter på Vestkysten, ledet av Mendi Rodan og med Jens Harald Bratlie som solist. I 1978 ledet Okko Kamu en stor turné på østkysten med bl.a. første konserter Carnegie Hall, New York og det nokså nye Kennedy Center i Washington D.C.
Fra 1980[rediger | rediger kilde]
Orkesteret hadde stadig fristende turnétilbud, men økonomien var en hindring. Med Mariss Jansons som sjefdirigent fra 1979 åpnet det seg enda flere muligheter. Med midler stort sett fra Oslo-Filharmoniens Venner og private givere ble det gjennomført to store turneer i Storbritannia i 1982 og 1984 og en flere ukers turné i Tyskland, Østerrike og Sveits i 1995, da orkesterets spilte sin første konsert i Wiener Musikverein. Solister i 1982 var Eva Knardahl og Arve Tellefsen, i 1984 Jens Bratlie og Arve Tellefsen og i 1985 Jens Harald Bratlie og Vladimir Spivakov.
Oslo Filharmoniske Orkester og Mariss Jansons ble stadig mer etterspurt, og i løpet av de neste fem årene ble det gjennomført turneer i Italia, Spania, Frankrike (Festival d’éte), USA, Japan og nye turneer til Storbritannia samt Tyskland, Østerrike og Sveits. Første konsert på BBC Proms var i 1987, det neste i 1989 var kombinert med Edinburgh-festivalen (solister Leif Ove Andsnes og Truls Mørk). Første konsert på Festspillene i Salzburg var i 1990.
I andre halvdel av 80-tallet ble finansieringen av turneer og innspillinger løst gjennom de første sponsoravtalene. I de første årene var det flere hovedsponsorer: ABC bank, Aker, Hafslund Nycomed, Norsk Hydro og Norske Shell, og fra 1990 gikk Norsk Hydro inn som enesponsor.
Oslo Filharmoniske Orkester var blitt et av verdens mest omreisende orkestre, og reisevirksomheten fremgår av en summarisk oversikt over land og byer. Et helt spesielt år var 1997, da orkesteret hadde residensperioder både i Athen og Wien. Fem konserter på én uke i Wiener Musikverein, alle utsolgt, har få andre orkestre hatt.
Oslo Filharmoniske Orkester på turné, land og byer[rediger | rediger kilde]
(Av plasshensyn begrenset til de største byene)
| Land | Årstall | By/dirigent/solister |
|---|---|---|
| Argentina | 1999 | Buenos Aires/Teatro Colon, Mariss Jansons/Gidon Kremer |
| Belgia | 1993 | Antwerpen/Europeisk Kulturby, Mariss Jansons/Midori |
| 1996 | Brussel, Sakari Oramo/Truls Mørk | |
| 1999 | Brussel, Manfred Honeck/Leif Ove Andsnes | |
| 2000 | Brussel, Mariss Jansons/Barbara Bonney | |
| 2005 | Brussel, Yan Pascal Tortelier | |
| Brasil | 1999 | São Paulo, Mariss Jansons/Gidon Kremer |
| Canada | 1991 | Montréal, Mariss Jansons |
| 1991 | Toronto, Mariss Jansons | |
| 1994 | Toronto, Mariss Jansons/Truls Mørk | |
| Danmark | 1962 | København (Tivoli), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt |
| 1990 | København, Mariss Jansons/Lynn Harrel | |
| 1993 | København, Mariss Jansons/Jurij Basjmet | |
| 1996 | København, Manfred Honeck | |
| 2000 | Manfred Honeck/Michelle DeYoung | |
| Estland | 2007 | Tallinn, Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud |
| Finland | 1980 | Helsinfors (Sibeliushallen), Mariss Jansons |
| 2007 | Helsingfors, Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud | |
| 2014 | Helsingfors, (Musiikkitalo) Jukka-Pekka Saraste/Anu Komsi | |
| Frankrike | 1990 | Paris (Châtelet), Mariss Jansons/Erik Niord Larsen/Ole Edvard Antonsen |
| 1994 | Paris (Théâtre des Champs-Élysées), Mariss jansons/Maxim Vengerov | |
| 2000 | Paris (T.d. Champs-Élysées) Mariss Jansons/BarbaraBonney | |
| 2005 | Paris (Festival Présences), Christian Eggen/Solveig Kringlebotn | |
| 2009 | Paris (T.d. Champs-Élysées), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter | |
| 2011 | Paris, Vasily Petrenko/Joshua Bell | |
| 1986–88, 90 | Rouen (Festival Seine Maritime), Mariss Jansons | |
| Hellas | 1965 | Athen (Herod Atticus) Miltiades Caridis/solister/kor |
| 1997 | Athen (Athen Concert Hall) residensuke/fem konserter, Mariss Jansons/solister/kor | |
| Hongkong | 1993 | Mariss Jansons, Reiko Watanabe, Bodil Arnesen |
| Irland | 1995 | Dublin, Pavvo Berglund/Håvard Gimse |
| 2013 | Dublin, Vasily Petrenko/Christian Ihle Hadland | |
| Italia | 2001 | Bologna, Mariss Jansons/Charlotte Hellekant |
| 2000 | Ferrara, Mariss Jansons/Barbara Bonney | |
| 1994 | Firenze, Mariss Jansons | |
| 2001 | Firenze, Mariss Jansons/Charlotte Hellekant | |
| 1987,1994 | Milano (Conservatorio G. Verdi), Mariss Jansons | |
| 2001 | Milano (La Scala) Mariss Jansons/Charlotte Hellekant | |
| 2006 | Milano, Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky | |
| 1994 | Roma (Auditorio Pio), Mariss Jansons | |
| 2001 | Roma (Auditorio Pio), Mariss Jansons/Charlotte Hellekant | |
| 2000 | Torino, Mariss Jansons/Barbara Bonney | |
| Japan | 1988 | Nagoya, Mariss jansons/Barry Douglas |
| 1993 | Nagoya, Mariss Jansons/Reiko Watanabe | |
| 1996 | Nagoya, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes | |
| 2014 | Vasily Petrenko/Alice Sara Ott | |
| 1988 | Osaka, Mariss jansons/Barry Douglas | |
| 1993 | Osaka, Mariss Jansons/Bodil Arnesen | |
| 1996 | Osaka, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes | |
| 1988 | Tokyo (Suntory Hall) (to kons.), Mariss Jansons/Barry Douglas | |
| 1993 | Tokyo (to kons.), Mariss Jansons/Reiko Watanabe/Bodil Arnesen/Helga Both | |
| 1996 | Tokyo (to kons.), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes | |
| 1988 | Yokohama, Mariss Jansons/Barry Doublas | |
| Folkerepublikken Kina | 1996 | Beijing (Folkets Store Sal og Beijing Konserthus), Aleksandr Lazarev/Kun Woo Paik |
| Latvia | 2001 | Riga, Mariss Jansons |
| Luxemburg | 2006 | Jukka-Pekka Saraste/Frank Peter Zimmermann |
| Nederland | 1962 | Amsterdam (Concertgebouw), Øivin Fjeldstad/Aase Nordmo Løvberg |
| 1990 | Amesterdam, Mariss Jansons/Lynn Harrell | |
| 1992 | Amsterdam, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes | |
| 1996 | Amsterdam, Sakari Oramo/Truls Mørk | |
| 2008 | Amsterdam, Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos | |
| Portugal | 1990 | Lisboa, Mariss Jansons |
| 1994 | Mariss Jansons | |
| Romania | 2007 | București, Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky |
| Slovakia | 2014 | Bratislava, Vasily Petrenko/Joshua Bell |
| Slovenia | 2002 | Ljubljana, Mariss Jansons/Violeta Urmana |
| Spania | 1987 | Barcelona 1987, Mariss Jansons |
| 1987 | Madrid, Mariss Jansons | |
| 1990 | Madrid, Mariss Jansons | |
| 1994 | Madrid, Mariss Jansons | |
| 2003 | Madrid, André Previn | |
| 1994 | Sevilla (EXPO 94), Mariss Jansons | |
| Storbritannia | 1992 | Birmingham (Symphony Hall), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes |
| 1993 | Birmingham, Mariss Jansons/Midori | |
| 1995 | Birmingham, Paavo Berglund/Håvard Gimse | |
| 1998 | Aleksandr Lazarev/Henning Kraggerud | |
| 2001 | Birmingham, Manfred Honeck/Nikolaj Demudenko | |
| 2005 | Birmingham, Yan Pascal Tortelier | |
| 1988, 1991 | Cardiff, Mariss Jansons | |
| 2005 | Cardiff, Yan-Pascal Tortelier | |
| 1986 | Edinburg (International Festival), Mariss Jansons/Emanuel Ax/Yo Yo Ma | |
| 1989 | Edinburgh, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes | |
| 1993 | Edinburgh, Mariss Jansons/Jurij Basjmet | |
| 1996 | Edinburgh, Manfred Honeck/Barbara Bonney | |
| 1997 | Edinurgh, Mariss Jansons/vokalsolister/kor | |
| 1982 | London (Royal Festival Hall), Mariss Jansons/Arve Tellefsen | |
| 2001 | London (Royal Festival Hall), Manfred Honeck/Nikolaj Demidenko | |
| 1984 | London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Jens Harald Bratlie | |
| 1988, 1991 | London (Barbican Hall), Mariss Jansons | |
| 1992 | London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes/Iver Kleive | |
| 1995 | London (Barbican Hall), Paavo Berglund/Leif Ove Andsnes | |
| 1998 | London (Barbican Hall), Alekandr Lazarev/Jean-Yves Thibaudet | |
| 2000 | London (Barbican Hall), Mariss Jansons/Barbara Bonney | |
| 2009 | Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter | |
| 1987 | London (Royal Albert Hall, BBC Proms) 1987 Mariss Jansons | |
| 1989 | London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk | |
| 1993 | London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons/Midori/Jurij Basjmet | |
| 1995 | London (Royal Albert Hall), Mariss Jansons | |
| 1996 | London (Royal Albert Hall), Manfred Honeck/Barbara Boney | |
| 2000 | London (Royal Albert Hall), Manfred Honeck/Michelle DeYoung | |
| 2004 | London (Royal Albert Hall), André Previn/Anne-Sophie Mutter | |
| 2008 | London (Royal Albert Hall), Jukka-Pekka Saraste/Nikolaj Luganskij | |
| 2013 | London (Royal Albert Hall), Vasily Petrenko/Baiba Skride/Christian Ihle Hadland | |
| Sveits | 1985, 1992 | Genève (Victoria Hall), Mariss Jansons |
| 1989 | Genève (Victoria Hall), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov | |
| 1993 | Luzern-festivalen, Mariss Jansons/Midori | |
| 1996 | Luzern-festivalen, Manfred Honeck/Barbara Bonney | |
| 1997 | Luzern-festivalen, Mariss Jansons | |
| 2000 | Luzern-festivalen, Manfred Honeck | |
| 2001 | Luzern-festivalen, Mariss Jansons/Randi Stene/Anne-Sophie Mutter | |
| 2004 | Luzern-festivalen, André Previn/Anne-Sophie Mutter | |
| 1985 | Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons | |
| 1990, 1992, 1995 | Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons | |
| 2000 | Zürich (Tonhalle), Mariss Jansons/Yefim Bronfman | |
| 2004 | Zürich (Tonhalle), André Previn/Anne-Sophie Mutter | |
| Sverige | 1980 | Göteborg, Mariss Jansons/Terje Tønnesen |
| 1982 | Göteborg, Mariss Jansons | |
| 2009 | Göteborg, Eivind Aadland/Vilde Frang | |
| 2012 | Göteborg, Jukka-Pekka Saraste/Nikolaj Znaider | |
| 2013 | Göteborg, Jakub Hrusa/Denis Kozukhin | |
| 1927 | Stockholm, Georg Schnéevoigt | |
| 1980 | Stockholm, Mariss Jansons | |
| 1998 | Stockholm, Manfred Honeck/Dagmar Peckova/kor | |
| 2007 | Stockholm, Jukka-Pekka Saraste/Leif Ove Andsnes | |
| 2009 | Stockholm Eivind Aadland/Vilde Frang | |
| 2009 | Uppsala, Eivind Aadland/Vilde Frang | |
| Sør-Korea | 1996 | Seoul, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes/Jan Fredrik Christiansen |
| Taiwan | 1996 | Taipei, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes |
| Tsjekkia | 2002 | Praha, Mariss Jansons |
| Tyskland | 2007 | Baden-Baden, Jukka-Pekka Saraste/Lang Lang |
| 2010 | Baden-Baden, Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter | |
| 1962 | Berlin (Philharmonie), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling | |
| 1993 | Berlin (Philharmonie), Walter Weller | |
| 2003 | Berlin (Philharmonie), Vladimir Ashkenazy/Håkan Hardenberger | |
| 2006 | Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsky | |
| 2009 | Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter | |
| 2011 | Berlin (Philharmonie), Vasily Petrenko/Joshua Bell | |
| 2013 | Berlin (Philharmonie), Jukka-Pekka Sarste/Arcadi Volodos | |
| 1962 | Bonn (Beethovenhalle), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling | |
| 1989 | Bonn (Beethovenhalle), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov | |
| 1992 | Bonn (Beethovenhalle), Mariss Jansons | |
| 2003 | Bonn (Beethoven-Fest), Manfred Honeck/Christian Tetzlaff | |
| 2004 | Bonn (Beethoven-Fest), André Previn/Anne-Sophie Mutter | |
| 1962 | Frankfurt (Alte Oper), Øivin Fjeldstad/Herbert Blomstedt/Aase Nordmo Løvberg/Robert Riefling | |
| 1985 | Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons/Vladimir Spivakov | |
| 1989 | Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov | |
| 1992 | Frankfurt (Alte Oper), Mariss Jansons | |
| 2007 | Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste | |
| 2008 | Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste/Henning Kraggerud | |
| 2012 | Frankfurt (Alte Oper), Jukka-Pekka Saraste/Frank Peter zimmermann | |
| 2000 | Hamburg (Musikhalle), Mariss Jansons/Yefim Bronfman | |
| 2004 | Hamburg (Musikhalle), André Previn/Anne-Sophie Mutter | |
| 2006 | Hamburg (Musikhalle), Jukka-Pekka Saraste/Boris Berezowsk | |
| 2010 | Hamburg (Musikhalle), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter | |
| 1992, 1995, 2000 | Köln, Mariss Jansons | |
| 2009 | Köln, Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter München (Philharmonie am Gasteig) | |
| 1989 | Köln, Mariss Jansons/Andrej Gavrilov | |
| 1993 | Köln, Walter Weller | |
| 2003 | Köln, André Previn | |
| 2004 | Köln, André Previn/Anne-Sophie Mutter | |
| 2007 | Köln, Jukka-Pekka Saraste | |
| 2003 | Nürnberg, André Previn/Doo-Min Kim | |
| 2007 | Nürnberg, Jukka-Pekka Saraste | |
| 2007 | Saar-festspillene, Jukka-Pekka Saraste | |
| 1997 | Schleswig-Holstein Festivalen, Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes | |
| 1993 | Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Mariss Jansons/Midori | |
| 1994 | Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Mariss Jansons/Viktor Tretjakov | |
| 2008 | Wiesbaden (Rheingau-festivalen), Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos | |
| USA | 1994 | Boston (Symphony Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk |
| 1999 | Mariss Jansons/Gidon Kremer | |
| 1987 | Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk | |
| 1991 | Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann | |
| 1994 | Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk | |
| 1999 | Chicago (Orchestra Hall), Mariss Jansons/Gidon Kremer | |
| 2005 | Chicago (Orchestra Hall), André Previn/Janice Watson | |
| 1974 | Los Angeles, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie | |
| 1991 | Los Angeles (Dorothy Chandler Hall) Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann | |
| 1978 | New York (Carnegie Hall), Okko Kamu | |
| 1987 | New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Andras Schiff | |
| 1991 | New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann | |
| 1994 | New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Truls Mørk/Yefim Bronfman | |
| 1999 | New York (Carnegie Hall), Mariss Jansons/Gidon Kremer | |
| 2005 | New York (Carnegie Hall), André Previn/Janice Watson/Lynn Harrell | |
| 2005 | Philadelphia, André Previn/Janice Watson | |
| 1994 | Pittsburgh, Mariss Jansons/Truls Mørk | |
| 1974 | San Francisco, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie | |
| 1991 | Mariss Jansons/Frank Peter Zimmermann | |
| 1974 | Seattle, Mendi Rodan/Jens Harald Bratlie | |
| 1978 | Washington D.C. (Kennedy Center), Oko Kamu | |
| 1991 | Washington D.C. (Kennedy Center), Mariss Jansons | |
| 1994 | Washingotn DC (Kennedy Center), Mariss Jansons/Truls Mørk | |
| 1999 | Washington D.C. (Kennedy Center), Mariss Jansons/Gidon Kremer | |
| 2005 | Washington D.C. (Kennedy Center), André Previn/Janice Watson | |
| Østerrike | 2008 | Grafenegg-festivalen, Jukka-Pekka Saraste/Arcadi Volodos |
| 2012 | Grafenegg-festivalen, Jukka-Pekka Saraste/Igor Levit | |
| 1990 | Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Radu Lupu | |
| 1993 | Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Jurij Basjmet | |
| 1995 | Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Julian Rachlin | |
| 1997 | Salzburg (Festspillene), Mariss Jansons/Leif Ove Andsnes | |
| 2000 | Salzburg (Festspillene), Manfred Honeck/Michelle DeYoung | |
| 1985 | Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Vladimir Spivakov | |
| 1989 | Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Andrej Gavrilov | |
| 1992, 1995 | Wien (Musikverein), Mariss Jansons | |
| 1997 | Wien (Musikverein) Mariss Jansons/vokalsolister/kor (residensuke med 5 konserter) | |
| 2000 | Wien (Musikverein), Mariss Jansons/Barbara Bonney | |
| 2002 | Wien (Wiener Festwoche) Mariss Jansons/Violeta Urmana | |
| 2004 | Wien (Wiener Festwoche), André Previn/Lynn Harrell/Janice Watson | |
| 2010 | Wien (Wiener Festwoche), Jukka-Pekka Saraste/Anne-Sophie Mutter | |
| 2011 | Wien (Wiener Festwoche), Vasily Petrenko/Joshua Bell |
Innspillinger[rediger | rediger kilde]
| Komponist | Verk | Dirigent/solist | Utgiver/år |
|---|---|---|---|
| Alfvén, Hugo (1872-1960) | Vallflickans dans fra Bergakungen | Mariss Jansons | EMI, 1998 |
| Alnæs, Eyvind (1872-1932) | Klaverkonsert | Eivind Aadland, Håvard Gimse (klaver) | 2013 |
| Arnestad, Finn (1915-94) | Fiolinkonsert | Michel Swierszewski, Stig Nilsson (fiolin) | Aurora, 1996 |
| Klaverkonsert | Arvid Jansons, Geir Henning Braaten (klaver) | Aurora, 1996 | |
| INRI | Okko Kamu | Aurora, 1996 | |
| Bach, Johann Sebastian (1685-1750) | Air fra Suite nr. 3 | Mariss Jansons | EMI, 1998 |
| Bartók, Béla (1881-1945) | Konsert for orkester | Mariss Jansons | EMI, 1991 |
| Musikk for strengeinstr., slagverk og celesta | |||
| Berio, Luciano (f. 1925) | SOLO for trombone og orkester | Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) | BIS, 2007 |
| Bernstein Leonard (1918-90) | Candide ouverture | Mariss Jansons | EMI, 1998 |
| Bizet, Georges (1838-75) | Farandole fra Suite l’Arlesienne nr. 2 | Mariss Jansons | EMI, 1998 |
| Brahms, Johannes (1833-97) | Symfoni nr. 1 | Mariss Jansons | Simax, 2000 |
| Symfoni nr. 2 & 3 | Mariss Jansons | Simax, 1999 | |
| Symfoni nr. 4 | Mariss Jansons | Simax, 2000 | |
| Bruch, Max (1838-1920) | Fiolinkonsert nr. 1 | Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin) | 2013 |
| Bruckner, Anton (1824-96) | Symfoni nr. 9 | Yoav Talmi | Chandos, 86 |
| Brustad, Bjarne (1895-1978) | Fiolinkonsert nr. 4 | Herbert Blomstedt, Camilla Wicks (fiolin) | Simax, 2003 |
| Chapí Ruperto (1851-1909) | Forspill fra La Revoltosa | Mariss Jansons | EMI, 1998 |
| Dinicu, Grigoras (1889-1949) | Hora Staccato | Mariss Jansons | EMI, 1998 |
| Antonín Dvořák (1841-1904) | Cellokonsert (med Tsjaikovskij: Rokokkovariasjoner) | Mariss Jansons, Truls Mørk (cello) | EMI/Virgin, 1993 |
| Slavisk dans nr. 15 | Mariss Jansons | EMI, 1998 | |
| Symfoni nr. 5 | Mariss Jansons | EMI, 1990 | |
| Scherzo Capriccioso, Othello-ouverture, Symfoni nr. 7 & 8 | Mariss Jansons | EMI, 1993 | |
| Symfoni nr. 9 (med Smetana: Moldau fra Ma Vlast) | Mariss Jansons | EMI, 1989 | |
| Elgar, Edward (1857-1934) | Cellokonsert (med Walton: Cellokonsert) | André Previn, Daniel Müller-Schott (cello) | Orfeo, 2006 |
| Wild Bears (fra The Wand of Youth) | Mariss Jansons | EMI, 1998 | |
| Elling, Catharinus (1858-1942) | Fiolinkonsert | Mariss Jansons, Arve Tellefsen (fiolin) | |
| Gade, Jacob (1879-1963) | Tango Jalousie | Mariss Jansons, Stig Nilsson (fiolin) | EMI, 1998 |
| Grieg, Edvard (1843-1907) | Peer Gynt, komplett | Esa-Pekka Salonen, Barbara Hendricks (sopran), Oslo Filharmoniske Kor | CBS/Sony, 1989 |
| Klaverkonsert i a-moll, To elegiske melodier, To nordiske folkesanger, To melodier for strykere | Mariss Jansons, Jens Harald Bratlie (klaver) | Norw. Classics, 1980-81, nyutgitt '93 | |
| Klaverkonsert i a-moll | Michail Jurowsky, Sigurd Slåttebrekk (klaver) | Simax-2005, Våre fem store | |
| Symfoniske danser, Suite fra Holbergs tid, Gammelnorsk romanse | Mariss Jansons | Norw. Classics 1980-81, nyutgitt 93 | |
| Morgenstemning fra Peer Gynt | Mariss Jansons | EMI, 1998 World Encores | |
| Hagen, Lars Petter (f. 1975) | Kunsterens fortvilelse foran de antikke, Fragmenters storhet, Norske arkiver, Sørgemarsj over Edvard Grieg, Tveitt-fragmenter | Rolf Gupta | Simax 2012 |
| Halvorsen, Johan (1864-1935) | Norsk rapsodi nr. 2, Bergensiana, Bojarenes intogsmarsj | Michail Jurowski | Simax, 2005 (Våre fem store) |
| Honegger, Arthur (1892-1955) | Symfoni nr. 2 & 3, Pacific 231 | Mariss Jansons | EMI, 94 |
| Irgens-Jensen, Ludvig (1894-1969) | Passacaglia, Partita sinfonica | Ole Kristian Ruud | Aurora |
| Joachim, Joseph 1831-1907 | Hamletouverture | Mariss Jansons | Simax, 2000 |
| Ouverture til Henrik IV (med Brahms: Symfoni nr. 1) | Mariss Jansons | Simax, 2000 | |
| Monrad Johansen, David (1888-1974) | Klaverkonsert og Pan (med Kvandal: Klaverkonsert) | Christian Eggen/Håvard Gimse (klaver) | Simax, 2007 |
| Johnsen, Hallvard (1916-2003) | Orkesterverker | Aurora 96 | |
| Kim Lyun Joon (f. 1916) | Elegi | Mariss Jansons | EMI-1998 (World Encores) |
| Kodály Zoltán (1882-1967) | Intermezzo fra Háry János | Mariss Jansons, Roger Carlsson (cimbalom) | EMI 1998 (World Encores) |
| Kvandal, Johan (1919-99) | Klaverkonsert | Christian Eggen, Håvard Gimse (klaver) | Simax 2007 |
| Obokonsert (med Sæverud: Concertino) | Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo) | Norwegian Classics, tidlig 1980-tall | |
| Mahler, Gustav (1860-1911) | Symfoni nr. 2 | Mariss Jansons, Felicity Lott (sopran), Julia Hamari (mezzo), Latvias statlige akademiske kor, Oslo Filharmoniske Kor | Chandos, 1990 |
| Symfoni nr. 1 og 9 | Mariss Jansons | Simax, 2003 | |
| Symfoni nr. 6 | Jukka-Pekka Saraste | Simax, 2010 | |
| Symfoni nr. 7 | Mariss Jansons | Simax, 2010 | |
| Mascagni, Pietro (1863-1945) | Intermezzo fra Cavalleria rusticana | Mariss Jansons | EMI, 1998 (World Encores) |
| Mendelssohn, Felix (1809-47) | Fiolinkonsert | Hugh Wolff, Hilary Hahn (fiolin) | Sony-2002 |
| Mortensen, Finn (1922-83) | Symfoni | Mariss Jansons | Norwegian Classics, 89 |
| Mostad, Jon (f. 1942) | Cellokonsert | Michel Swierczewski, Øystein Birkeland (cello) | Aurora 1996 |
| Mozart, Wolfgang Amadeus (1756-91) | Klaverkonsert nr. 21 og 22 | Arvid Engegård, Christian Ihle Hadland (klaver) | Simax, 2012 |
| Konsert for fløyte, harpe og ork. | Alan Buribajev, Per Flemström (fløyte), Birgitte Volan Håvik (harpe) | 2013 | |
| Mussorgskij, Modest (1839-81) | Bilder på en utstilling, En natt på Bloksberg, Ouverture Khovantchina | Mariss Jansons | EMI, 1989 |
| Ness, Jon Øyvind (f. 1968) | Low Jive, Wet blubber soup, Mad cap tootling | Rolf Gupta/Peter Szilvay, Gust Peter Herresthal (fiolin), Øystein Birkeland (cello), Catherine Bullock (bratsj), Dan Styffe (kontrabass) | Simax 2008 |
| Nordheim, Arne (f. 1931) | Evening Land, Floating Miltiades Caridis | Aurora | |
| Magma, Tenebrae for cello og orkester | Yoav Talmi, Truls Mørk (cello) | Aurora | |
| Tombonekonsert (Fonos), Monolith, Epitaffio, Canzona, Adieu | Jukka-Pekka Saraste, Marius Hesby (trombone) | Simax 2011 | |
| Nystedt Knut (f. 1915) | Apocalypsis Joannis | Arild Remmeret, Mona Julsrud (sopran), James Gilchrist (tenor), Oslo-Filharmoniens Kor | Simax, 2003 |
| Persen, John (f. 1941) | Over kors og krone | Christian Eggen | Aurora, 2003 |
| Ponchielli Amilcare (1834-86) | Arie fra La Gioconda | Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (v) | Simax-2003, NRK-opptak |
| Prokofjev, Sergej (1891-1953) | Fiolinkonsert nr. 2 | Bjarte Engeset, Guro Kleven Hagen (fiolin) | Innspilt 2013 |
| Romeo og Julie, Suite 1-2 | Mariss Jansons | EMI, 1989 | |
| Rachmaninov Sergej(1873-1943) | Klaverkonsert nr. 3 | Paavo Berglund, Leif Ove Andsnes (klaver) | EMI/Virgin-95, live insp. |
| Ravel Maurice (1875-1937) | Daphnis og Chloé, Suite 1 | Mariss Jansons | EMI, 1989 |
| Respighi, Ottorino (1879-1936) | Romas pinjer, Romas fontener, Romerske fester | Mariss Jansons | EMI, 1998 (komplett utg.) |
| Saint-Saëns, Camille (1835-1921) | Symfoni nr. 3, fiolinkonsert nr. 3 | Mariss Jansons, Frank Peter Zimmermann (fiolin), Wayne Marshal (orgel) | EMI, 1994 |
| Selmer Johan (1844-1910) | Prometheus, Karneval i Flandern | Michail Jurowski | Simax, 2006 |
| Sibelius Jean | Symfoni nr. 1, Finlandia, Kareliasuite | Mariss Jansons | EMI, 1991 |
| Symfoni nr. 2, Valse triste | Mariss Jansons | EMI-93 | |
| Symfoni nr. 3 og 5 | Mariss Jansons | EMI, 1995 | |
| Valse triste | Mariss Jansons | EMI, 1998 | |
| Sjostakovitsj, Dmitrij (1906-75) | Symfoni nr. 5 | Mariss Jansons | EMI, 1987 (World Encores) (ikke gjenutgitt) |
| Symfoni nr. 6 & 9 | Mariss Jansons | EMI, 1991 | |
| Fiolinkonsert nr. 1 | Marek Janowski | Sony, 2002 | |
| Cellokonsert nr. 1 og 2 | Vasily Petrenko, Hilary Hahn (fiolin), Truls Mørk (cello) | Ondine (utgis 2014) | |
| Slettolm Yngve (f. 1955) | Possible Selections, saxofonkonsert, Aggregations, fløytekonsert, Nettene finnes | Christian Eggen, Vegard Landaas (saxofon), Tom Ottar Andreassen (fløyte) | Aurora 2006 |
| Smetana, Bedrich (1824-84) | Moldau fra Ma Vlast (med Dvorák: Symfoni nr. 9) | Mariss Jansons | EMI, 1989 |
| Strauss d.y., Johann (1825-99) | Polka: Unter donner und Blitz | Mariss Jansons | EMI, 1998 (World Encores) |
| Strauss, Richard (1864-1949) | Till Eulenspiegel (med Stravinsky: Ildfuglen) | Mariss Jansons | Simax, 1998 (komplett live innsp.) |
| Sanger | Arvid Fladmoe, Aase Nordmo Løvberg (sopran) | Simax-2003 (NRK-opptak) | |
| Vier letzte Lieder | Okko Kamu, Aase Nordmo Løvberg (sopran) | Simax-2003 (NRK-opptak) | |
| Stravinsky, Igor (1882-1971) | Vårofferet, Petrusjka | Mariss Jansons | EMI, 1993 |
| Ildfuglen, komplett (med R. Strauss: Till Eulenspiegel) | Mariss Jansons | Simax, 1998 (live innsp.) | |
| Svendsen Johan (1840-1911) | Norsk rapsodi nr. 4, Norsk kunstnerkarneval | Michail Jurowski | Simax-2005 (Våre fem store) |
| Sigurd Slembe, Zorahayda | Michail Jurowski | Simax, 2006 | |
| Symfoni nr. 1 & 2 | Mariss Jansons | EMI, 1988 | |
| Szymanowski, Karol (1882-1937) | Fiolinkonsert nr. 1 og 2 | Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin) | Innspilt 2013 |
| Sæverud, Harald (1897-1992) | Obokonsert (med Kvandal: Obokonsert) | Mariss Jansons, Erik Niord Larsen (obo) | Norwegian Classics, tidlig 80-tall |
| Peer Gynt-suite, Den siste bå’nlåt, Kjempeviseslåtten | Michail Jurowski | Simax-2005 (Våre fem store) | |
| Theodorakis, Mikis (f. 1925) | Finale fra ballettsuiten Zorba (Zorbas dans) | Mariss Jansons, Lakis Karnesis (bouzoki) | EMI, 1998 |
| Thommessen, Olav Anton (f. 1946) | Fra oven – Konsert for synthesizer og ork., Makrofantasi over Griegs klaverkonsert i a-moll | Arturo Tamayo, Iver Kleive (synthesizer), Geir-Henning Braaten (klaver) | Aurora |
| BULL’s eye | Rolf Gupta, Peter Herresthal (fiolin) | BIS, 2006 | |
| Thoresen, Lasse (f. 1949) | Symfonisk konsert for fiolin og orkester | Marcello Viotti, Stig Nilsson (fiolin) | Aurora-98 |
| Illuminations, konsert for to celli og ork. | Arvid Engegård, Aage Kvalbein og Liv Opdal (cello) | Aurora, 2004 | |
| Toyama Yuzo (f. 1931) | Himmelske veseners dans, Menns dans | Mariss Jansons, Per Flemström (fløyte) | EMI, 1998 (World Encores) |
| Tsjaikovskij, Peter I. (1840-93) | Fiolinkonsert | Manfred Honeck, Frank Peter Zimmermann (fiolin) | Sony-2005 |
| Symfoni nr. 1 | Mariss Jansons | Chandos, 1985 | |
| Symfoni nr. 2, Capriccio italien | Chandos, 1988 | ||
| Symfoni nr. 3 | Mariss Jansons | Chandos, 1986 | |
| Symfoni nr. 4 | Mariss Jansons | Chandos, 1984 | |
| Symfoni nr. 5 | Mariss Jansons | Chandos, 1984 | |
| Symfoni nr. 6 | Mariss Jansons | Chandos, 1986 | |
| Symfoni Manfred | Mariss Jansons | Chandos, 1988 | |
| Ouverture 1812, Romeo og Julie, Francesca da Rimini | Mariss Jansons | EMI, 1987 | |
| Rokokkovariasjoner (med Dvorak: Cellokonsert) | Mariss Jansons, Truls Mørk (cello) | EMI/Virgin, 1993 | |
| Pas de deux fra Nøtteknekkeren | Mariss Jansons | EMI, 1998 (World Encores) | |
| Turnage, Mark-Anthony (f. 1960) | Yet Another Set To (trombone og orkester) | Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) | BIS, 2007 |
| Tveitt, Geirr (1908-81) | Fra Hundard Hardingtonar | Michail Jurowski | Simax, 2005 (Våre fem store) |
| Valen, Fartein (1887-1952) | Fiolinkonsert | Christian Eggen, Arve Tellefsen (fiolin) | SONY, 2000 |
| Villa-Lobos, Heitor (1887-1959) | Toccata fra Bachianas brasileiras nr. 2 | Mariss Jansons | EMI, 1998 (World Encores) |
| Wagner, Richard (1813-83) | Operautdrag | Mariss Jansons | EMI, 1992 |
| Wallin, Rolf (f. 1957) | Klarinettkonsert | Christian Eggen, Leif A. Tangen Pedersen (klarinett) | Aurora-99 |
| Act, Tides, Das war schön | Jukka-Pekka Saraste, Jaap van Zweden, John Axelrod, Martin Grubinger | Ondine, 2007 | |
| Walton, William (1902-83) | Cellokonsert (med Elgar: Cellokonsert) | André Previn, Caniel Müller-Schott (cello) | Orfeo, 2006 |
| Fiolinkonsert | Jurij Simonov, Camilla Wicks (fiolin) | Simax, 2000 (NRK-opptak) | |
| Xenakis, Iannis (f. 1922) | Troorkh (trombone og orkester) | Peter Rundel, Christian Lindberg (trombone) | BIS-2007 |
| Szymanowski, Karol (1882-1937) | Fiolinkonsert nr. 1 og 2 | Vasily Petrenko, Baiba Skride (fiolin) | Orfeo, utgis 2013 |
Oslo-filharmoniens sjefdirigenter[rediger | rediger kilde]
- Georg Schnéevoigt (1919–1921)
- Johan Halvorsen (1919–1920)
- Ignaz Neumark (1919–1921)
- José Eibenschütz (1921–1927)
- Issay Dobrowen (1927–1931)
- Olav Kielland (1931–1945)
- Odd Grüner-Hegge (1931–1933 og 1945–1962)
- Øivin Fjeldstad (1962–1969)
- Herbert Blomstedt (1962–1968)
- Miltiades Caridis (1969–1975)
- Okko Kamu (1975–1979)
- Mariss Jansons (1979–2002)
- André Previn (2002–2006)
- Jukka-Pekka Saraste (2006-2013)
- Vasily Petrenko (2013-2020)
- Klaus Mäkelä fra 2020
Priser[rediger | rediger kilde]
- Spellemannprisen 1972 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk (som Filharmonisk Selskaps Orkester)
- Spellemannprisen 1981 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for 3 plater med musikk av Edvard Grieg
- Nominert til Spellemannprisen 1982 i klassen årets seriøse plate for Finn Mortensen, symfoni, Op. 5
- Spellemannprisen 1984 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Pjotr Tsjajkovskij: symfoni nr. 5
- Spellemannprisen 1987 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Dmitrij Sjostakovitsj: symfoni nr. 5
- Nominert til Spellemannprisen 1987 i klassen Årets spellemann
- Nominert til Spellemannprisen 1988 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Johan Svendsen symfoni nr. 1 & 2
- Nominert til Spellemannprisen 1989 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Prokofief: Romeo og Julie – suiter
- Spellemannprisen 1990 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Gustav Mahler: symfoni nr. 2
- Nominert til Spellemannprisen 1990 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Verker av Bartók
- Nominert til Spellemannprisen 1991 i klassen orkester- og kormusikk for Sibelius: Symfoni no. 1, Finlandia, Karelia
- Nominert til Spellemannprisen 1992 i klassen orkestemusikk for Shostakovich/Symfoni no. 6 & 9
- Spellemannprisen 1993 i klassen orkestermusikk for Antonín Dvořák: Cello-konsert/Pjotr Tsjajkovskij: Rokokko-variasjoner (med Truls Mørk som solist)
- Nominert til Spellemannprisen 1993 i klassen orkestemusikk for Dvorák; Symfoni 7 & 8
- Nominert til Spellemannprisen 1993 i klassen orkestemusikk for Stravinskij; Vårofferet-Petrusjka (1947 suite)
- Nominert til Spellemannprisen 1994 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Saint-Saëns-Symfoni no. 3 og fiolinkonsert no. 3 (med Frank P. Zimmermann og Wayne Marshall)
- Nominert til Spellemannprisen 1995 i klassen orkestemusikk for Rachmanonov; Pianokonsert nr.3 (med Leif Ove Andsnes)
- Nominert til Spellemannprisen 1996 i klassen orkestemusikk for Sibelius: Symfonier nr. 3 og 5
- Årets Peer Gynt – 1988
- Spellemannprisen 1998 i klassen samtidsmusikk for Lasse Thoresen: The Sonic Mind
- Spellemannprisen 1999 i klassen samtidsmusikk for Rolf Wallin: Boyl (Sammen med Det norske kammerorkester og Oslo Sinfonietta)
- Nominert til Spellemannprisen 1999 i klassen klassisk musikk for Johannes Brahms: Symf. 2 & 3
- Nominert til Spellemannprisen 2003 i klassen klassisk musikk for Mahler symfonier nr. 1 & 9
- Nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen samtidsmusikk for Act (med Rolf Wallin)
- Spellemannprisen 2009 i klassen samtidsmusikk for Low Jive (sammen med dirigentene Rolf Gupta og Peter Szilvay og solistene Peter Herresthal, Øystein Birkeland, Catherine Bullock, Dan Styffe)
- Nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen samtidsmusikk for Low Jive (med Herresthal, Birkeland, Bullock og Styffe)
- Nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen klassisk musikk for Gustav Mahler symf: 7 live
- Nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen klassisk musikk for Chasing the Butterfly (med Sigurd Slåttebrekk)
- Nominert til Spellemannprisen 2011 i klassen samtidsmusikk for Arne Nordheim: Epitaffio (med Marius Hesby)
- Nominert til Spellemannprisen 2013 i klassen samtid for Lars Petter Hagen (med Gjermund Larsen)
- Nominert til Spellemannprisen 2015 i klassen klassisk for Alexander Scriabin: Symphony No. 3, Op. 43, Symphony No. 4, Op. 54
- Nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen samtid for Jan Erk Mikalsen – Saan (med Kringkastingsorkesteret og Poing)
- Spellemannprisen 2018 i klassen klassisk for Portraying Passion (med Tora Augestad)
- Spellemannprisen 2018 i klassen samtid for Konsert for orkester (med Ørjan Matre)[5]
- Hedersprisen under Spellemannprisen 2019
- Spellemannprisen 2019 i klassen klassisk for Mahler Symphony No. 3
- Nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen samtid for Kaija Saariaho: Graal théâtre - Circle Map - Neiges - Vers toi qui es si loin (med Peter Herresthal og Clémént Mao-Takacs)[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Årsberetning 2010[død lenke] (PDF)
- ^ (no) Oslo-Filharmonien i Store norske leksikon]
- ^ «Spellemannvinnere». nrk.no. 1. mai 2020. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ Liste over verdens beste orkestre
- ^ «Her er årets Spellemann-vinnere». nrk.no. 30. mars 2019. Besøkt 30. mars 2019.
- ^ «Spellemannvinnere». nrk.no. 1. mai 2020. Besøkt 1. mai 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Oslo Philharmonic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Oslo-Filharmonien på Discogs
- (en) Oslo-Filharmonien på MusicBrainz
- (en) Oslo-Filharmonien på Spotify
- (en) Oslo-Filharmonien på Songkick
- (en) Oslo-Filharmonien på AllMusic
- Oslo Filharmoniske Orkesters historie
