Musikal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Musikal, også kalt musical og musikkteater, er en dramaform som kombinerer sang, dans og talt dialog. Den er nært beslektet med opera og operette. All musikk i en musikal bruker vanligvis å være nedskrevet i et partitur (på engelsk score) mens de talte replikkene finnes i et manus (på engelsk book).

Musikaler blir skrevet og spilt over hele verden, men teatrene på Broadway i New York og i West End i London dominerer fortsatt.

Lengden på en musikal varierer, men det vanligste er forestillinger som varer i 2 til 3 timer og er delt opp i to akter med en pause på ti til tyve minutter. En typisk forestilling inneholder 15-20 sangnummer av varierende lengde (vanligvis 3-5 minutter) i tillegg til akkompagnert dialog og et antall kortere repriser på tidligere sanger. Sangnumrene er ofte kombinert med en dans, men enkelte musikaler inneholder frittstående dansenummer. Et klassisk formgrep er å la handlingen ved et punkt gå over i en mer drømmeliknende eller surrealistisk tilstand, som fanges i et ballettnummer (f.eks. drømmeballettene i West Side Story og En amerikaner i Paris).

Det er vanlig å la sangnumrene komme på følelsesmessige høydepunkter i historien, og de hjelper dermed til med å drive handlingen videre. En sang i en musikal vender seg enten til en annen på scenen (som i vanlig dialog) eller direkte til publikum. Sangen kan i unntakstilfeller også være diegetisk, d.v.s. spille en rolle som sang også i handlingen. Det finnes mange unntak fra disse konvensjonene, f.eks. finnes det musikaler som er gjennomkomponerte eller obskure (som Cats eller Assassins).

Historie[rediger | rediger kilde]

Musikalen utviklet seg fra opera og operette. Den begynte å finne sin form i USA tidlig på 1900-tallet, men var til å begynne med mer et musikkspill eller en revy uten vekt på et godt plott. Likevel ble uforglemmelige[trenger referanse] produksjoner laget av for eksempel George Gershwin og Cole Porter. Den første produksjonen som likner musikalen av i dag, var Show Boat (Jerome Kern/Oscar Hammerstein II), med en komplett integrasjon av manus og partitur. Etter dette fulgte flere publikumssuksesser[trenger referanse] som Porters Anything Goes, Gershwins mer operaliknende Porgy and Bess, og Kurt Weills Tolvskillingsoperaen.

Richard Rodgers’ og Hammersteins Oklahoma! fra 1943 regnes som den første fullverdige musikal[av hvem?], i det den også integrerer dans fullstendig, og har et virkelighetsnært og jordnært plott. Andre komponister som fulgte, var Leonard Bernstein, Irving Berlin og Stephen Sondheim, i det som regnes for å være Broadway-musikalens gullalder.

Rock og pop ble etter hvert tatt mer og mer i bruk. Produksjonene vokste i størrelse, slik at det etter hvert ble en finansiell utfordring å lage nye musikaler. I Europa var det på samme måten, hvor gigantiske «rockeoperaer» ble laget, for eksempel av Claude-Michel Schönberg og Andrew Lloyd Webber. I det siste har man sett en trend hvor mindre oppsetninger også produseres av alternative off-Broadway teatre.

Musikaler på film[rediger | rediger kilde]

Musikaler er blitt filmatisert i en årrekke, først og fremst i Amerika og Storbritannia, for både barn og voksne. Alt fra Disneys Løvenes Konge (Lion King ) til Tim Burtons Sweeney Todd kan nevnes.

Musikaler i Norge[rediger | rediger kilde]

Blant Norges første musikaler regnes Fifty-Fifty med musikk av Egil Monn-Iversen og tekst av Jørn Ording og Øyvind Vennerød. Premieren fant sted på Centralteatret i Oslo 17. januar 1957. I rollene var blant annet Ingrid Vardund, Frank Robert og The Monn Keys.

I Norge satset Det norske teatret med Egil Monn-Iversen i spissen relativt tidlig på musikaler. Teatret har blant annet satt opp Les Misérables, West Side Story, The King and I og Spellemann på taket. Teatret satte også opp nyskrevne, norske musikaler som Bør Børson Jr. og Ungen, begge skrevet av Harald Tusberg (tekst) og Egil Monn-Iversen (musikk).

Egil Monn-Iversen satte også opp en rekke musikaler gjennom eget selskap på Chateau Neuf gjennom 80- og 90-tallet, parallelt med fortsatt satsning på Det norske teatret. Chateau Neuf satt eksempelvis opp The Sound of Music, West Side Story, A Chorus Line, Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street og Oliver.

Det er få norske musikaler som produseres. To nyere eksempler er Antons Villfaring fra 2002, med tekst av Erlend Loe og musikk av Jan Eggum, og filmmusikalen Alt for Egil (2004).

Det er i dag vanlig for mange teatre å sette opp musikaler med jevne mellomrom. Oslo Nye Teater er en av de ivrigste musikalscenene og har satt opp store publikumssuksesser[trenger referanse] som bl. a. Chicago, My Fair Lady, Olsenbanden jr. på Cirkus, West Side Story, Spellemann på taket, Singin' in the Rain, Mamma Mia! og Les Misérables.

Det Store Julespillet er en familiemusikal skrevet av Per-Kai Prytz og Harald Troøyen i 2007. Den ble første gang satt opp i Harstad kulturhus i 2007, og har siden blitt satt opp hvert år før jul.

Jokkes verdiløse menn var en musikal satt opp på Torshovteateret og Nationaltheateret i 2008.

Musikalen Mamma Mia! ble for første gang satt opp i Norge vinteren 2009 på det nye Folketeatret i Oslo. Den hadde premiere den 19. mars 2009.

Produksjonsselskapet Kulturpotetene satte som de første[trenger referanse] i Skandinavia opp musikalen 25th Annual Putnam County Spelling Bee i Oslo i september 2012. Regi: Per Eltvik, Produsent: Aleksander Erichsen. Musikalen ble oversatt til norsk av Hilde Skappel og Andreas Preus Efskin.

Norske musikaler på film[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]