Alf Cranner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alf Cranner
68404 Alf Cranner.jpg
Alf Cranner i 1965
Født25. oktober 1936Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død3. mars 2020[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Beskjeftigelse Visesanger, tegner, komponist, gitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Visens venner (1961–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Spellemannprisen i visesang (1974), Kardemommestipendiet (1993), Telemark fylkeskommunes kulturpris (1999), Spellemannprisen i visesang (1977)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerVise
Aktive år1964
Nettstedhttp://www.haugen-no.no/alf/index.php
IMDbIMDb

Alf Cranner (født 25. oktober 1936 i Oslo, død 3. mars 2020[2]) var en norsk visesanger, låtskriver og billedkunstner.[3]

Han blir regnet av mange som en foregangsmann for den norske visebølgen på 1960-tallet. I begrunnelsen for tildelingen av Evert Taubes Minnesfonds stipendium i 1994 til Cranner heter det blant annet: «Det är motiverat att anse honom som sin tids fader för den norska viskonsten».

Han er kjent for flere populære visetolkninger og visemelodier, blant annet til «Å, den som var en løvetann» med tekst av Alf Prøysen, «Bare skrap» og «Den skamløse gamle damen» med tekst av Klaus Hagerup og «Sjømannsvise» med tekst av Harald Sverdrup.

Blant Cranners viser med egne tekster er «Båt til lyst» og «Hambo i fellesferien» to av de mest kjente. Visa «Din tanke er fri» er Cranners gjendiktning av den tyske «Die Gedanken sind frei».

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Alf Cranner gikk malerlinjen ved Statens Kunst- og Håndverksskole. Han underviste i musikk og tegning frem til han pensjonerte seg i 1998.

Cranner mottok fiolinundervisning som barn (av blant andre bestefaren Ingvald Cranner) og begynte å spille gitar som 13-åring. Han hadde allsidige musikalske interesser. Cranner spilte klassisk gitar og vanket i jazzkretser. I 1961 ble han medlem av Visens venner. Her møtte han blant andre den svenske visesangeren Olle Adolphson, som var med på å avgjøre hans karrierevalg. Her begynte han også sitt arbeid med norske folkeviser, som kom til å prege hans repertoar frem til midten av 1970-tallet.

Rolv Wesenlund, som den gang var innspillingsleder for plateselskapet Philips, tilbød Cranner platekontrakt i 1963, og året etter kom LP-en «Fiine antiquiteter». Den består av 18 norske folkeviser, bearbeidet og fremført av Cranner kun akkompagnert på gitar. I 1964 ble han kjent med Alf Prøysen, et bekjentskap som ble avgjørende for Cranners videre utvikling. Prøysen skrev flere tekster som Cranner satte melodi til, deriblant «Å, den som var en løvetann». På samme tid traff han komponisten Geirr Tveitt, et møte som resulterte i LP-en Både le og gråte (1964), med tonesatte dikt av Jakob Sande. I 1966 dro Cranner på en turné med poeten Harald Sverdrup i regi av Den Norske Bokklubben. Et opptak av konserten i Universitetets Aula ble utgitt på LP-en Vers og viiiiiiser. I 1967 utgav Cranner sin kanskje viktigste plate i 1960-årene, Rosemalt Sound. Her samarbeidet han med komponisten og musikeren Alfred Janson og kombinerte visetradisjonen med jazz.[4]

I 1970-årene innledet han et samarbeid med forfatteren og kåsøren Odd Børretzen og de gav ut to LP-er sammen. Cranner gikk inn i dette tiåret som en moden visekunstner, både som komponist og tekstforfatter. Han mottok Spellemannprisen 1974 i klassen visesang for albumet Trykt i år og Spellemannprisen 1977 i klassen visesang for albumet Vindkast. På 1980-tallet samarbeidet han igjen med jazzmusikere, deriblant Egil Kapstad og bandet Lava. I 2003 kom samleplaten 50 beste fra 40 år. Som en rose ble utgitt i 2004, der han har oversatt og tolket den skotske forfatteren Robert Burns. I 2006 ble I går, i dag, i morgen utgitt, som er en liveinnspilling fra jubileumskonserten i Konserthuset i forbindelse med hans 70-årsdag.

Alf Cranner skrev også musikk til teater, blant annet i samarbeid med Klaus Hagerup, til Romeo og Julie i regi av Kjetil Bang-HansenDet norske teatret og til filmene Jentespranget fra 1972 og Faneflukt fra 1973. I 2001 gav han ut boka Jordbundet og himmelvendt, som er en biografi om hans oldefar, oppfinneren Christian Holberg Gran Olsen. I 2007 kom Alf Cranners visebok I Adrians hus – sangpoesi og viser. Den svenske visesangeren og låtskriveren Gunnar Källström sammen med bandet Fridens Liljer spilte i 2013 inn CD-en Fåglar med höjdskräck, utgitt av Kakofon Recordsen, med elleve viser av Alf Cranner hvorav ti av Cranners tekster i Källströms gjendiktning. Alf Cranners bok Fra Alf til Alf om vennskap og samarbeid med Alf Prøysen kom ut i 2016. I 2019 gjorde Cranner comeback som artist med albumet Presang, der han synger med Knut Reiersrud Band. Albumet ble etterfulgt av en rekke konserter rundt om i landet, blant annet under Oslo Jazzfestival i 2019.

Alf Cranner var bosatt i Kragerø fra 1960-årene.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Alf Cranners Visebok (Gyldendal 1978)
  • Himmelvendt og jordbundet (Aschehoug 2001) - En biografi om hans oldefar, instrumentmakeren Christian Holberg Gran Olsen
  • I Adrians hus (Centrum Norsk Forlag 2007) - Sangpoesi og viser
  • Fra Alf til Alf (Aschehoug 2016) - Om hans vennskap med Alf Prøysen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG, 3. mar. 2020, Svein Are Buggeland, Øystein David Johansen, 3. mar. 2020, Visesangeren Alf Cranner (83) er død: - Som en far for oss, https://www.vg.no/rampelys/i/RRp9j2/visesangeren-alf-cranner-83-er-doed-som-en-far-for-oss
  2. ^ NTB. «Visesangeren Alf Cranner er død 83 år gammel». Aftenposten. Besøkt 3. mars 2020. 
  3. ^ Lars Klevstrand: Alf Cranner beriket manges liv ved sitt store nærvær - Minneord i Klassekampen 6. mars 2020
  4. ^ Arvid Skancke-Knutsen: Alf Cranner - visesangeren med egen ro og et rosemalt sound - Minneord i Klassekampen/Musikkmagasinet 9. mars 2020
  5. ^ Anders Jahres hederspris tildeles Alf Cranner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]