Otto Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Otto Nielsen
68814 Otto Nielsen.jpg
Født19. juni 1909
Trondheim
Død9. oktober 1982 (73 år)
Oslo
Beskjeftigelse Låtskriver
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Juryens hederspris i Spellemannprisen, Leonardstatuetten, Trondheim kommunes kulturpris

Otto Louis Nielsen (født 19. juni 1909 i Trondheim, død 9. oktober 1982) var en norsk sanger, revyartist, tekstforfatter, komponist (et begrep han selv ikke ville bruke, fordi komponist er «et fag, et yrke som krever årevis av arbeid og studier»[1]), programleder og programredaktør.

Oppvekst og ungdom[rediger | rediger kilde]

Otto Nielsen vokste opp i området ved Bispehaugen skole i Trondheim, først i Nonnegata 24, seinere Weidemanns vei 9. Faren var glassmakersvenn, seinere glassmester Karl Otto Severin Nielsen (1871–1942) og moren Anna Louise Kaspersen Berg (1879–1971).[2][3]

Otto Nielsen tok murerpraksis som forberedelser til arkitektstudier ved Norges Tekniske Høgskole. Baktanken var at han skulle få anledning til å lage studentrevy i Studentersamfundet i Trondhjem, der han var med som forfatter og skuespiller i Mammon-Ra (1931) og Næmesis (1933). Nielsen tilbrakte mer tid i «Samfundet» enn på «Høyskolen» og studiene ble aldri fullført.[1]

Gerd og Otto[rediger | rediger kilde]

Sammen med sin lillesøster Gerd dannet Otto Nielsen sanggruppa Gerd og Otto. De debuterte som duo på et arrangement for Bjørnsonforbundet på Trøndelag teater i 1930 og spilte inn 21[4] 78-plater i perioden 1934 til 1955. De var først tilknyttet merket His Master's Voice, senere Columbia, Telefunken og Musica. I 1982 gjorde Gerd og Otto nyinnspillinger av en del sanger på LP-platen Svanesang i stereo.

Grini fangeleir[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig drev Otto Nielsen med illegalt arbeid. Han ble arrestert 10. november 1943 og plassert i Grini fangeleir utenfor Oslo. Der satt han til frigjøringen.[5]

Om oppholdet på Grini sa han: «Jeg tror aldri jeg har vært så produktiv.» Sammen med fangekameratene oppdaget Otto Nielsen at «smilet, det er et godt våpen». Flere av visene fant veien ut i friheten lenge før opphavsmannen, ikke minst Det har vi og den langt mer alvorlige Kjære lille Toril. Om valget av humor som innfallsvinkel, sa han: «Jeg var litt ergerlig for at de visene som eksisterte fra før. De var så traurige, og de var også litt for mye hår på brøstet, liksom, så tapre, og det likte jeg ikke i grunnen, for det var i grunnen ikke noen sak å bli arrestert. Det var nokså lettvint.»[1]

I brakke 9, rom 8 var han med på å starte sanggruppa Grinikvartetten som ble aktive stemningsskapere i leiren, der høydepunktet nok var julekabareten i 1944. Deler av repertoaret var nyskrevne sanger av Otto Nielsen. Etter frigøringen var Grinikvartetten (med opptil åtte medlemmer) aktive i innsamlingskampanjer til inntekt for «ubemidlede frigitte fanger» og «politiske norske Tysklandsfanger og deres etterlatte». Gruppen var aktive i alle fall ut året og ga høsten 1945 ut to singelplater.[6][7][8][9][10]

NRK[rediger | rediger kilde]

Otto Nielsen fikk fast ansettelse i Norsk Rikskringkasting i 1957. Her startet han det populære radioprogrammet Søndagsposten som han var redaktør for i 22 år. Den første sendingen gikk på lufta 6. oktober 1957. To faste medarbeiderne var på plass fra starten: Erik Bye som medprogramleder og André Bjerke med limerick-konkurranse. Ganske snart ble også Alf Prøysen medlem av redaksjonen.

Gjennom Søndagsposten var Otto Nielsen med på å hjelpe fram mange visekunstnere, både tekstforfattere, komponister og sangere. (Se egen artikkel om programserien.)[11]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han er far til programleder Atle Nielsen, forfatter og producer i NRK Ann-Cathrin Ramberg, som ga ut visebiografien Litjvisa mi om sin far, og til Hege Becker Nielsen ved Nationaltheatret.

Sanger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • «Et luftslott på månen»
  • «Finns det en liten gutt»
  • «Det har vi» (Grini-visa)
  • «En grønnmalt benk»
  • «Kjære lille Toril»
  • «Jeg vil være tung» (Melodi: Arne Bendiksen)
  • «Pappa'n til Tove-Mette» (Melodi: Willy Andresen)
  • «Du ska få en dag i mårå» (Tekst: Alf Prøysen)
  • «He is dead, but he won't lie down» (original av Michael Carr, William Haines og Jimmy Harper)
  • «Det bestemmer jeg» (Melodi: Bjarne Amdahl)
  • «Kjære Trægde»
  • «Litjvisa mi»
  • «Julekveld i skogen» (Tekst: Astow Erikcson)
  • «Æ like bare kjøttkak»

Nielsen har også skrevet verbalnumrene «I marinen» (med Arve Opsahl) og «Fiskeribølgen». «I marinen» ble utgitt på singlen Triola TN-304 i 1967. «Fiskeribølgen» ble innspilt på singlen Nor-Disc NOR 89 av Rolf Just Nilsen i 1963[12]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singelplater, Gerd og Otto[rediger | rediger kilde]

Se artikkelen om samlingen gitt ut 2004-05.

Singlelplater (uten Gerd Røstad)[rediger | rediger kilde]

TV-opptak[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Smilende penner, NRK 29. mai 1976.
  2. ^ Digitalarkivet, folketellinger 1910 og 1925, lest 3.4.2018.
  3. ^ Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ nrk.no: «Hurra for Otto Nielsen» Det eksakte antallet utgivelser er ikke dokumentert.
  5. ^ Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  6. ^ Gunnar Bratlie: Det har vi – Griniskisser. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  7. ^ Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  8. ^ Annonse i Aftenposten 14.6.1945.
  9. ^ Annonse i Aftenposten 7.7.1945.
  10. ^ Annonse i Aftenposten 22.8.1945.
  11. ^ Programrapporter fra NRK hos Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  12. ^ Plateboksen – Nor-Disc[død lenke]
  13. ^ 45worlds, lest 2.4.2018.
  14. ^ 45worlds, lest 2.4.2018.
  15. ^ Smilende penner, NRK 29. mai 1976

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]