Jesus Christ Superstar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Jesus Christ Superstar er en «rockeopera», en underdefinisjon av musikal, skrevet av Tim Rice (tekst) og Andrew Lloyd Webber (musikk). Den ble utgitt første gang på plate i 1970. Stykket handler om de politiske og personlige motsetningene mellom Judas Iskariot og Jesus Kristus. Handlingen foregår i den siste uken av Jesu liv, fra inntoget i Jerusalem til korsfestelsen. Stykket gjør ikke forsøk på å fremstille personene eller handlingen på en tidsriktig måte; anakronismen viser seg blant annet i at holdninger fra 1900-tallet preger rollefigurene, og i ironiske allusjoner til stykkets samtid.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Innholdet i Jesus Christ Superstar er for det meste hentet fra Bibelen, og er enkelte steder direkte avskrift. Rockeoperaen handler om de siste syv dagene av Jesu liv på jorda. Israel var okkupert av romerne, og styrt av keiseren i Roma. Romernes leder i Israel var Pontius Pilatus. Han var redd for sin stilling, og jødene hadde ikke noe problem med å overbevise ham om at han måtte korsfeste Jesus, ellers ville han få keiserens vrede over seg. Jødene hadde et noenlunde selvstyre under kong Herodes, som mente at Jesus var en trussel ettersom han ble kalt «Jødenes konge».

De jødiske prestene brukte sin kjennskap til Guds skrifter til å skaffe seg makt over det jødiske folket. Ypperstepresten Kaifas og de andre prestene påberopte seg å ha enerett til å tolke Guds ord, og godtok ikke Jesu' budskap som Guds ord. Prestene sa at Jesus drev vranglære når han sa at han var Guds sønn, og at det likeledes var vranglære når Jesus sa at viktigste menneskene gjorde overfor Gud var å tro, og at de ikke skulle forsøke å rettferdiggjøre seg selv gjennom gjerninger som skulle føre til frelse som belønning. Jesus lærte dem at de fikk Guds frelse gjennom troen. Prestene ble derfor redde for Jesus fordi han lærte folk noe annet enn det som fra før var sett på som sannhet.

Musikalen slutter med at Jesus blir korsfestet og lagt i graven.

Personer[rediger | rediger kilde]

Judas Iskariot var en av Jesu' tolv disipler. Iskariot betyr «mannen fra Kariot» og ble et tilnavn for å skille ham fra den andre Judas, nemlig Judas Taddeus.

Maria Magdalena var en av de mange Maria-skikkelsene i de evangeliske fortellingene. Hun må ikke forveksles med Maria i Betania, som var den ene av tre søsken som bodde sammen, og som var Jesu nære venner. (De andre to het Marta og Lasarus. Lasarus ble syk og døde kort tid før påskedramaet, men Jesus vekket ham opp igjen, og kalte ham ut av graven, noe som er beskrevet i Johannes' evangelium.) Maria Magdalena fikk trolig sitt navn fra byen Magdala, som kan ha vært hennes hjemby. Ifølge kapittel 8 i Lukas' evangelium var hun en av de kvinnene som Jesus hadde helbredet for sykdommer og onde ånder, og hun var dessuten blant dem som fulgte Jesus på hans vandringer. Noen har ment at Maria Magdalena er identisk med kvinnen som salvet og vasket Jesu føtter under hans besøk hos fariseeren Simon. Om henne står det i Lukas' evangelium kapittel 7, vers 36-50, at hun hadde levd «et syndefullt liv». Dette har fått mange til å tro at Maria Magdalena hadde vært en prostituert fram til hun møtte Jesus. Dette inntrykket legger også Jesus Christ Superstar til grunn, men det er ingen holdepunkter i bibelteksten for en slik kobling.

Pontius Pilatus var den romerske landshøvdingen som regjerte i område rundt Jesu tid. Vanligvis var han en hard og voldsom mann som jødene ikke hadde noe til overs for, men han hadde nåde overfor Jesus, og ville egentlig ikke dømme ham. Men etter trusler om å melde ham til keiseren i Roma etterga han seg til folkets krav.

Kong Herodes så på Jesus med nysgjerrighet som senere ble til narr og forakt. Herodes var sønn av Herodes den store som regjerte under Jesu fødsel og som satte igang barnedrapene for å få drept den nye kongen fordi han var redd for sin stilling.

Dobbelt LP og på scenen[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1970 ble dobbeltalbumet Jesus Christ Superstar lansert. Det gikk rett til topps på hitlistene i USA, men fikk ikke samme mottakelse i England. I oktober 1971 ble en scenisk versjon satt opp i New York, som provoserte mange og skapte stor debatt. Mange oppfattet det som krenkende at Jesus ble framstilt som en popstjerne. Dette ga musikalen ekstra stor publisitet, og rockeoperaen har senere gått sin seiersgang i Tyskland, Frankrike, Australia, Danmark, Spania, Ungarn, Brasil, Mexico og i London, hvor den hadde premiere i 1972 og ble vist i åtte år med til sammen 3358 forestillinger.

Musikalen ble først iscenesatt på Broadway (1971), og senere i Londons West End (1972). På det opprinnelige albumet ble Jesus sunget av Ian Gillan, (vokalist i Deep Purple som senere også arbeidet med Black Sabbath og andre), Judas ble sunget av Murray Head. Paul Francis Gadd (Gary Glitter) hadde en liten rolle som prest, og Michael d'Abo (tidligere vokalist i Manfred Mann) sang rollen som kong Herodes. Tittelsporet, «Superstar», sunget av Judas (Murray Head), og «I Don't Know How to Love Him», sunget av Maria Magdalena (Yvonne Elliman) om hennes forhold til Jesus, ble begge store hits.

Det opprinnelige albumet hadde en noe «rocket» stil som er svært forskjellig fra Webbers senere arbeid. Dette uttrykket skyldes delvis rolletolkningene til Murray Head og Ian Gillan samt musikere som gitarister Neil Hubbard og Chris Spedding, bassisten Alan Spenner og trommeslager Bruce Rowland. De musikalske arrangementene er ofte i flere lag, med rock og klassiske elementer, og inneholder mye brå skiftende dynamikk. Mange mener at dette er den ultimate versjonen av denne musikalen.

Film og TV-versjon[rediger | rediger kilde]

I filmen Jesus Christ Superstar fra 1973 blir rollen som Jesus spilt av Ted Neeley, Carl Anderson er Judas, Paul Thomas spiller Petrus og Yvonne Elliman tolker rollen som Maria Magdalena. Filmen ble nominert til Oscar i kategoriene «Beste musikk» og «Beste sang».

I en Emmybelønnet TV-versjon fra 2000 spilles Jesus av Glenn Carter, Judas av Jérôme Pradon og Maria Magdalena av Renee Castle.

Oppsetninger i Norge[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]