Yngvar Wang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yngvar Wang
Yngvar Wang.jpg
Yngvar Wang i 1950-årene.
Født21. august 1904
Høvik
Død14. januar 1960 (55 år)
Oslo
Ektefelle Marie Gulbrandsen
Barn Sølvi Wang
Yrke jazzmusiker
NasjonalitetNorge Norsk
SjangerJazz, populærmusikk
InstrumentSaksofon, klarinett og kornett
Aktive årCa. 19201960
Band
Yngvar Wangs orkester
Yngvar Wangs Regnbueorkester
Tidligere band
Karl Westbys orkester
Kristian Haugers orkester
Willie Vieths Kaba-orkester
Røde Mølle Melody Boys
Colombia danseorkester
Den Norske Saxofonkvartetten
Alf Søgaards orkester
Egil Monn Iversens orkester

Yngvar Wang (født 21. august 1904Høvik i Bærum, død 14. januar 1960 i Oslo) var en norsk jazzmusiker (saksofon og klarinett) og orkesterleder[1]. Wang blir ansett som en av veteranene innen norsk jazz, og var en del av en rekke sentrale orkestre i Oslo fra slutten av 20-tallet. I tillegg til å være aktiv musiker underviste han også i klarinett ved Musikkonservatoriet i Oslo på 40- og 50-tallet[2].

Yngvar Wang er faren til sangeren og skuespilleren Sølvi Wang (1929–2011), og det var med hans orkester at hun først opptrådte offentlig.

Yngvar Wang begynte sin musikkarrière tidlig, som en del av det musikalske miljøet rundt glassverket Høvik Verk. Eksempelvis stiftet Yngvar Wang allerede den 18. august 1918 Høvik Verk Skolekorps sammen med Frithjof Pedersen, Frithjof Andersen og Olga Andersen. Senere stiftet han en rekke danseorkestre på Høvik. [3][4]

Wangs profesjonelle karriere skjøt fart da han spilte på restaurant Røde Mølle i Tivoli i Oslo på slutten av 1920-tallet.[5][6] Han ble raskt en anerkjent musiker, og spilte blant annet i Willie Vieths Kaba-orkester, Colombia danseorkester, Karl Westbys orkester, Trygve Fjelddalens orkester og Kristian Haugers orkester[6][7]. Wang var også en del av «Den Norske Saxofonkvartetten» sammen med Bjarne Hansen, Jules de Vries (som ble professor i musikk i hjemlandet Holland) og William Syversen. Gruppen ble sammenlignet med den franske saksofonkvartetten, og var ofte å høre i radio.[8]

Wang ble en del av Chat Noir-orkestret i 1934, og en periode var han også kapellmester ved teatret. Han var i en lenger periode kapellmester ved jazzklubben Regnbuen i Oslo med Yngvar Wangs Regnbueorkester. Da Regnbuen stengte i 1943 sto Wang for musikken på serveringsstedet Kongen i Oslo. [7]

Senere underholdt Wang med Yngvar Wangs orkester på restauranter og konsertarrangementer, og dessuten ved en rekke overseilinger med amerikabåtene. Han var med på en utallige plateinnspillinger, filminspillinger og sceneforestillinge[5]. Han samarbeidet blant annet tett med Jens Book-Jenssen og svigersønnen Egil Monn-Iversen. Gjennom sin karriere var han engasjert ved de fleste restauranter og teatre i Oslo.[9][10]

Ifølge Kåre Siem var Wang landets fremste og oftest hørte saksofonist. Wang var kjent som solist både fra opptredener i Universitetets Aula såvel som på «Freiakonsertene».[8]

Jens Book-Jensen hadde også Yngvar Wang som et av sine forbilder, og skrev følgende i sin selvbiografi[11]:

SitatNede på Høvik bodde Yngvar Wang. Sølvi Wang er hans datter. Yngvar var skihopper og musiker. Alle gutta beundret ham. Særlig jeg. Han var alt det jeg ønsket å være, på den tiden. Yngvar brakk beinet og lærte seg musikk skikkelig mens han satt der med gipsen sin. Først spilte han kornett, så gikk han over til saksofon, til naboens økende fortvilelse. Yngvar var en ener, og en av de som inspirerte meg mest.Sitat
– Jens Book-Jensen, Det er lov å være bli’

Book-Jensen tildelte også Wang den årlige revyprisen "Peterprisen", etter Book-Jensens mellomnavn, i 1956 for "trofast arbeide i revyfaget".

Yngvar Wang var en aktiv musiker helt til sine siste leveår, og hans navn er sist registrert i musikalsk forbindelse i pressen, Aftenposten og VG, i 1956 i forbindelse med Wangs antagelig siste radiokonsert.

Yngvar Wang i NRK Radio[rediger | rediger kilde]

Wang ble tidlig en fast solomusiker i NRK Radios sendinger. Allerede før opprettelsen av NRK var han aktiv, blant annet den 6. juli 1931 var på plass da han spilte flere av Rudy Wiedoefts klassikere for saksofon på Kringkastingsselskapet sin radiostasjon.[12] Etter dette var han stadig å finne i radiosendingene, eksempelvis var han den 6. januar 1933 på radio med «The universal five», der Aage Amundsen blant annet var med. 12. mai 1933 i programposten «Saksofon- og klaverjazz» med Aage Amundsen, samt i 1934, da han opptrådte med sangerinnen Romana Manzini Herseth. Han var i Pauline Hall-kvintetten den 8. januar 1937. Den 20. januar 1939 var det duett med Wenche Foss bak mikrofonen.

Fra 1946 og utover hadde han fast post «Yngvar Wang spiller saksofon» i NRK radio[13].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rockheim. «Yngvar Wang « Rockipedia». Rockipedia. Besøkt 17. august 2017. 
  2. ^ Lindeman, Trygve 1896-1979; Solbu, Einar (1976). Musik-konservatoriet i Oslo 1883-1973. Oslo: Tanum-Norli. 
  3. ^ «Høvik Verk Skolekorps hjemmeside». 25. august 2010. Besøkt 8. juli 2011. 
  4. ^ Ramsey, Robert 1929-; Tisthammer, Kaare 1929- (2004). Høvik verk: det gode sted å vokse opp. Bekkestua: R. Ramsey. 
  5. ^ a b «Norsk rytmestjerne - Yngvar Wang». Norsk musikkliv. Nr. 1 1942: 17. 1942. 
  6. ^ a b Økland, Einar 1940-; Vold, Jan Erik 1939-; Angell, Olav 1932- (1975). Jazz i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205081573. 
  7. ^ a b Stendahl, Bjørn 1942-; Bergh, Johs. 1932-2001 (1987). Jazz, hot & swing: jazz i Norge 1920-1940. Oslo: Norsk jazzarkiv. ISBN 8290727003. 
  8. ^ a b Kåre Siem (27.09.1972). «Akkorder». VG. 
  9. ^ «Populær musiker». Aftenposten. 21.08.1954. 
  10. ^ Stendahl, Bjørn 1942-; Bergh, Johs. 1932-2001 (1997). Cool, kløver & dixie: jazz i Norge 1950-1960. Oslo: Norsk jazzarkiv. ISBN 8290727062. 
  11. ^ Book-Jenssen, Jens 1910-1999; Berg, Per Olav (1985). Det er lov å være bli'. Oslo: Victory. ISBN 8290624018. 
  12. ^ «Radiooversikten». Aftenposten. 04.07.1931. 
  13. ^ «[NRK P1 1948.01.03 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». urn.nb.no. Besøkt 17. august 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]