Yngvar Wang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yngvar Wang
Yngvar Wang i 1950-årene.
Født21. aug. 1904[1]Rediger på Wikidata
Høvik
Død14. jan. 1960[1]Rediger på Wikidata (55 år)
BeskjeftigelseSaksofonist, klarinettist, jazzmusiker Rediger på Wikidata
BarnSølvi Wang
NasjonalitetNorge[1]
Musikalsk karriere
SjangerJazz, populærmusikk
InstrumentSaksofon, klarinett og kornett
Aktive årCa. 19201960
Ensemble(r)
Yngvar Wangs orkester
Yngvar Wangs Regnbueorkester
Tidligere band
Karl Westbys orkester
Kristian Haugers orkester
Willie Vieths Kaba-orkester
Røde Mølle Melody Boys
Colombia danseorkester
Den Norske Saxofonkvartetten
Alf Søgaards orkester
Egil Monn Iversens orkester
Chat Noirs orkester

Yngvar Wang (født 21. august 1904Høvik i Bærum, død 14. januar 1960 i Oslo) var en norsk jazzmusiker (saksofon og klarinett) og orkesterleder[2]. Wang er en av veteranene innen norsk jazz, og var en del av en rekke sentrale orkestre i Oslo fra slutten av 20-tallet. Han blir ansett som en av sin tids fremste og oftest hørte saksofonister.[3]

Yngvar Wang er faren til sangeren og skuespilleren Sølvi Wang (1929–2011), og det var med hans orkester at hun først opptrådte offentlig.

Jens Book-Jenssen tildelte Yngvar Wang den årlige revyprisen "Peterprisen", etter Book-Jensens mellomnavn, i 1956 for "trofast arbeide i revyfaget" da han i flere år hadde arbeidet ved Chat Noir.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Yngvar Wang begynte sin musikkarrière tidlig, som en del av det musikalske miljøet rundt glassverket Høvik Verk. Eksempelvis stiftet Yngvar Wang allerede den 18. august 1918 Høvik Verk Skolekorps sammen med Frithjof Pedersen, Frithjof Andersen og Olga Andersen. Senere stiftet han en rekke danseorkestre på Høvik.[4][5][6]

Jens Book-Jenssen hadde fra han var ung hatt Yngvar Wang som et av sine forbilder, og skrev følgende i sin selvbiografi[7]:

Nede på Høvik bodde Yngvar Wang. Sølvi Wang er hans datter. Yngvar var skihopper og musiker. Alle gutta beundret ham. Særlig jeg. Han var alt det jeg ønsket å være, på den tiden.

Yngvar brakk beinet og lærte seg musikk skikkelig mens han satt der med gipsen sin. Først spilte han kornett, så gikk han over til saksofon, til naboens økende fortvilelse. Yngvar var en ener, og en av de som inspirerte meg mest.

Jens Book-Jensen, Det er lov å være bli’
Yngvar Wang startet sin profesjonelle karriere ved Røde Mølle i Tivoli i Oslo på 1920-tallet.

Wangs profesjonelle karriere skjøt fart da han spilte på restaurant Røde Mølle i Tivoli i Oslo på slutten av 1920-tallet.[8][9] Han ble raskt en anerkjent musiker, og spilte blant annet i Willie Vieths Kaba-orkester, Colombia danseorkester, Karl Westbys orkester, Trygve Fjelddalens orkester og Kristian Haugers orkester[9][10]. Wang var også en del av «Den Norske Saxofonkvartetten» sammen med Bjarne Hansen, Jules de Vries (som ble professor i musikk i hjemlandet Holland) og William Syversen. Gruppen ble sammenlignet med den franske saksofonkvartetten, og var ofte å høre i radio.[3]

Wang ble en del av Chat Noir-orkestret i 1934, og en periode var han også kapellmester ved teatret. Han var i en lenger periode kapellmester ved jazzklubben Regnbuen i Oslo med Yngvar Wangs Regnbueorkester. Da Regnbuen stengte i 1943 sto Wang for musikken på serveringsstedet Kongen i Oslo.[10] Wang var også kjent som solist både fra opptredener i Universitetets Aula såvel som på «Freiakonsertene».[3]

Yngvar Wangs datter, Sølvi Wang, begynte tidlig å synge sammen med farens orkester på Regnbuen. Da Sølvi ble sammen med Egil Monn-Iversen hjalp Yngvar Wang sin svigersønn med å få undervisning i arrangement og orkestering hos sin venn og kollega Sverre Bergh.[11] Denne læretiden ble viktig for Monn-Iversen, siden orkestering og arrangering skulle bli det kunsteriske faget som Monn-Iversen anså som sin hovedbeskjeftigelse gjennom karrieren.[12]

Yngvar Wang på saksofon i 1955 med sin svigersønn Egil Monn-Iversen som dirigent.

Senere underholdt Wang med Yngvar Wangs orkester på restauranter og konsertarrangementer, og dessuten ved en rekke overseilinger med amerikabåtene. Han var med på en utallige plateinnspillinger, filminnspillinger og sceneforestillinge[8]. Han samarbeidet blant annet tett med Jens Book-Jenssen og deltok i flere av svigersønnen Egil Monn-Iversens orkestre. Gjennom sin karriere var han engasjert ved de fleste restauranter og teatre i Oslo.[13][14]

I tillegg til å være aktiv musiker underviste han også i klarinett ved Musikkonservatoriet i Oslo på 40- og 50-tallet[15].

Yngvar Wang var en aktiv musiker helt til sine siste leveår, og hans navn er sist registrert i musikalsk forbindelse i pressen, Aftenposten og VG, i 1956 i forbindelse med Wangs antagelig siste radiokonsert.

Yngvar Wang i NRK Radio[rediger | rediger kilde]

Wang ble tidlig en fast solomusiker i NRK Radios sendinger. Allerede før opprettelsen av NRK var han aktiv, blant annet den 6. juli 1931 var på plass da han spilte flere av Rudy Wiedoefts klassikere for saksofon på Kringkastingsselskapet sin radiostasjon.[16] Etter dette var han stadig å finne i radiosendingene, eksempelvis var han den 6. januar 1933 på radio med «The universal five», der Aage Amundsen blant annet var med. 12. mai 1933 i programposten «Saksofon- og klaverjazz» med Aage Amundsen, samt i 1934, da han opptrådte med sangerinnen Romana Manzini Herseth. Han var i Pauline Hall-kvintetten den 8. januar 1937. Den 20. januar 1939 var det duett med Wenche Foss bak mikrofonen.

Fra 1946 og utover hadde han fast post «Yngvar Wang spiller saksofon» i NRK radio[17].

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Willie Vieths Kaba-orkester: Tina / Continental (1935)[18]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Med lillegranne humør / Ukjent tittel (1935)[19]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Hokus pokus / Man sier lett "jeg elsker deg" (1935)[20]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Melodien går rundt omkring / Jeg lengter ut til skatteøen (1936)[21]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Honolulu Lulu / Når månen går bort (1936)[22]
  • Columbia Danseorkester: Lambeth Walk / Hvorfor (1938)[23]
  • Kristian Haugers orkester: Swing kun i din ungdoms vår / Sesam, sesam, lukk deg opp (1938)[24]
  • Columbia Danseorkester: Alexander's Ragtime Band / Ukjent tittel (1939)[25]
  • Kristian Haugers orkester: Josef, Josef / Alexander's Ragtime Band (1939)[26]
  • Kristian Haugers orkester: Christiania swing / Du skal få danse på roser (1940)[27]
  • Kristian Haugers orkester: Nissetrott / Dukkedans (1941)[28]
  • Alf Søgaards orkester: The maid's night off / Every tub (1941)[29]
  • Kristian Haugers orkester: På musejakt / Vi møtes i drømme (1941)[30]
  • Kristian Haugers orkester: Christiania swing / Sesam, sesam, lukk deg opp (1941)[31]
  • Kristian Haugers orkester: Det går bra... / Adams parole (1942)[32]
  • Kristian Haugers orkester: På toppen / Karusell (1943)[33]
  • Karl Westbys orkester: Sett deg under et epletre / Musikus hvor er du? (1945)[34]
  • Nora Brockstedt med Egil Monn-Iversens orkester: Ja, hvorfor det? / Hvorfor kysser alle Solveig? (1954)[35]
  • Mary Anderson med Egil Monn-Iversens orkester: Over the rainbow / Life is so peculiar (1954)[36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Sigarett Stomp – Jazz i Norge 1940–1950, side(r) 281[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rockheim. «Yngvar Wang « Rockipedia». Rockipedia. Arkivert fra originalen 17. august 2017. Besøkt 17. august 2017. 
  3. ^ a b c Kåre Siem (27.09.1972). «Akkorder». VG. 
  4. ^ «Høvik Verk Skolekorps hjemmeside». 25. august 2010. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. juli 2011. 
  5. ^ Ramsey, Robert 1929-; Tisthammer, Kaare 1929- (2004). Høvik verk: det gode sted å vokse opp. Bekkestua: R. Ramsey. 
  6. ^ Abrahamsen, Nina (21. august 2018). «100 åring blåste i gang første skoledag». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 8. februar 2022. 
  7. ^ Book-Jenssen, Jens 1910-1999; Berg, Per Olav (1985). Det er lov å være bli'. Oslo: Victory. ISBN 8290624018. 
  8. ^ a b «Norsk rytmestjerne - Yngvar Wang». Norsk musikkliv. Nr. 1 1942: 17. 1942. 
  9. ^ a b Økland, Einar 1940-; Vold, Jan Erik 1939-; Angell, Olav 1932- (1975). Jazz i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205081573. 
  10. ^ a b Stendahl, Bjørn 1942-; Bergh, Johs. 1932-2001 (1987). Jazz, hot & swing: jazz i Norge 1920-1940. Oslo: Norsk jazzarkiv. ISBN 8290727003. 
  11. ^ NRK (21.02.2016). «– Du Sparre, han er itte så verst n' Mozart hell! - Musikkens humorist – Sverre Bergh». NRK (norsk). Besøkt 12. juli 2017. 
  12. ^ «Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen». NRK. 01.05.1992. 
  13. ^ «Populær musiker». Aftenposten. 21.08.1954. 
  14. ^ Stendahl, Bjørn 1942-; Bergh, Johs. 1932-2001 (1997). Cool, kløver & dixie: jazz i Norge 1950-1960. Oslo: Norsk jazzarkiv. ISBN 8290727062. 
  15. ^ Lindeman, Trygve 1896-1979; Solbu, Einar (1976). Musik-konservatoriet i Oslo 1883-1973. Oslo: Tanum-Norli. 
  16. ^ «Radiooversikten». Aftenposten. 04.07.1931. 
  17. ^ «[NRK P1 1948.01.03 : programrapport] - Nasjonalbiblioteket». urn.nb.no. Besøkt 17. august 2017. 
  18. ^ «Tina / Continental - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  19. ^ «Med lillegranne humør / Ukjent tittel - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  20. ^ «Hokus pokus / Man sier lett "jeg elsker deg" - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  21. ^ «Melodien går rundt omkring / Jeg lengter ut til skatteøen - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  22. ^ «Honolulu Lulu / Når månen går bort - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  23. ^ «Lambeth Walk / Hvorfor - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  24. ^ «Swing kun i din ungdoms vår / Sesam, sesam, lukk deg opp - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  25. ^ «Alexander's Rag Time Band - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  26. ^ «Josef, Josef / Alexander's Ragtime Band - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  27. ^ «Christiania Swing / Du skal få danse på roser - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  28. ^ «Nissetrott / Dukkedans - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  29. ^ «The maid's night off / Every tub - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  30. ^ «På musejakt / Vi møtes i drømme - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  31. ^ «CHRISTIANIA SWING ; SESAM, SESAM, LUKK DEG OPP / Kristian Hauger - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  32. ^ «Det går bra / Adams parole - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  33. ^ «På toppen / Karusell - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  34. ^ «Sett deg under et epletre / Musikus hvor er du? - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  35. ^ «Ja, hvorfor det? / Hvorfor kysser alle Solveig? - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 
  36. ^ «Over the rainbow / Life is so peculiar - JAZZBASEN». www.jazzbasen.no. Besøkt 2. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]