Mayhem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mayhem
Mayhem, Jalometalli 2008
UtmerkelserSpellemannprisen i metall (2007) (for: Ordo Ad Chao)[1]
Rockheim Hall of Fame (2021)[2]
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2020)[1]
OpphavNorges flagg Langhus i Norge
Periode1984–1993
1994–
SjangerBlack metal
Aktive år1984
PlateselskapPosercorpse Music (1987)
Deathlike Silence (1993–1994)
Misanthropy Records (1997)
Century Media (1994–1996)
Season of Mist
Necropolis Records (2000–)
Nettstedhttp://www.thetruemayhem.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Necrobutcher
Hellhammer
Attila Csihar
Teloch
Charles Hedger
Tidligere medlemmer
Blasphemer
Maniac
Nordgaren
Euronymous
Blackthorn
Count Grishnackh
Occultus
Dead
Torben Grue
Kittil Kittilsen
Manheim
Messiah
Andre forhold

Mayhem er en norsk black metal-gruppe som siden starten i 1984 har vært inspirasjon for mange band innen sjangeren. Bandet består av Attila Csihar som vokalist, Necrobutcherbassgitar, Hellhammerslagverk, Telochgitar og fra 2012, Charles Hedger på live-gitar. Bandet har i løpet av tiden gjennomgått en rekke endringer som har påvirket det i stor grad. Bandet ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i september 2021 og fikk hedersprisen under Spellemannprisen 2020.[3][4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Inspirert av grupper som Venom, Slayer og Hellhammer ble Mayhem dannet i 1984 av Euronymous (Øystein Aarseth), Necrobutcher (Jørn Stubberud) og Manheim (Kjetil Manheim) på henholdsvis gitar/vokal, bass og trommer. Denne besetningen ga senere ut demoen Pure Fucking Armageddon i 1986. Demoen ble utgitt på kassett og inneholder ni spor, hvorav de første fem er fra den originale demoen Voice of a Tortured Skull, mens spor 6 til 9 er nyinnspillinger.[5]

Senere ble Maniac (Sven Erik Kristiansen) og Messiah (Eirik Norheim) rekruttert, begge på vokal, og bandets første fullengder studioalbum, Deathcrush ble gitt ut i 1987. (De første tusen eksemplarene ble raskt utsolgt, og den ble trykket opp på ny i 1993 av labelen Deathlike Silence Productions (tidligere Posercorpse).

Blasphemer og Maniac

Både Maniac og Manheim forlot bandet sent i 1987. Etter et mellomspill med Kittil Kittilsen og Torben Grue fra bandet Vomit ble besetningen stabilisert med Per Yngve «Dead» Ohlin og Hellhammer (Jan Axel Blomberg) på henholdsvis vokal og trommer. Konsertene med Dead blir i dag sett på som legendariske på grunn av hans fremtoning og nerve på scenen.

Den 8. april 1991 begikk Dead selvmord ved å skjære opp pulsårene før han skjøt seg selv i hodet med en hagle. Han etterlot seg et avskjedsbrev hvor han beklaget alt blodet samt en unnskyldning for å ha avfyrt våpen innendørs. Euronymous fant liket, men i stedet for å kontakte politiet umiddelbart gikk han til nærmeste butikk hvor han kjøpte et engangskamera for å fotografere liket. Et av disse bildene ble senere brukt på plateomslaget til det colombianske bootleg-albumet Dawn of the Black Hearts fra 1995. Albumomslaget er i senere tid blitt kåret til tidenes mest kontroversielle. Ubekreftede rykter skulle siden ha det til at Euronymous tok deler av Deads hjerne som han så skulle ha spist, og laget smykker av deler av Deads skalle. Bandet har senere gått ut og avkreftet det første ryktet og bekreftet det andre. Euronymous delte ut disse smykkene til norske og svenske musikere han mente var spesielt verdige.

Deres andre utgivelse kom i 1993, med Live in Leipzig, et album med konsertopptak fra deres første album og låter som senere skulle bli utgitt på De Mysteriis Dom Sathanas, som i dag regnes som en av de store black metal-klassikerne.

Samme år drepte bassisten Varg «Count Grishnackh» Vikernes gitaristen Euronymous. Blackthorn (Snorre Ruch) fra bandet Thorns, som var andre-gitarist i Mayhem i denne perioden, ble dømt som medskyldig.

Senere fulgte albumet Wolf's Lair Abyss i 1997 og konsertalbumet Mediolanum Capta Est i 1999. I 2000 kom Grand Declaration of War, et ganske eksperimentelt album, der Mayhem tok et sidesprang fra det man kaller oldschool-black metal, altså klassisk black metal, som senere Venom, Bathory, Darkthrone, og følgelig tidligere Mayhem. Elementer av albumet inneholder også industriell metal. Viktige temaer er apokalypse og krig, og låtene er delt inn i ulike stadier av krig.

I 2001 fulgte konsertalbumene Live in Marseille 2000 og U.S Legions og European Legions. I 2004 ga Mayhem ut albumet Chimera som gikk tilbake til de «gode gamle» dager, hvor temaene igjen går over til det morbide og evige. Albumet Ordo Ad Chao kom i 2007 og fikk svært gode kritikker. For albumet fikk bandet Spellemannprisen 2007 i klassen metal.[6]

Sju år senere kommer det niende albumet, Esoteric Warfare, der [Teloch] har gjort mye av skrivingen.

I 2017 blir det sluppet ut et konsertalbum av De Mysteriis Dom Sathanas, De Mysteriis Dom Sathanas Alive.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum
Konsertalbum
Demoer
  • Voice of a Tortured Skull – (1986)
  • Pure Fucking Armageddon – (1986)
Samlealbum
Bootlegs (utvalg)

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Dagens medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Vokalister
Gitarister
  • Rune Eriksen (Blasphemer) (også studio-bassist) (1994–2008)
  • Øystein Aarseth (Euronymous, artistnavnet Destructor ble benyttet helt i starten) (1984–1993)
  • Snorre Ruch (Blackthorn) (1992–1993)
Bassister
Trommeslagere

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Spellemannprisen, spellemann.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame 2021»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «– Jeg trodde egentlig ikke jeg var gammel nok til å henge på museum». nrk.no. 18. mars 2021. Besøkt 23. mars 2021. 
  4. ^ a b «Årets hederspris til Mayhem». nrk.no. 16. april 2021. Besøkt 16. april 2021. 
  5. ^ «The True Mayhem* – Pure Fucking Armageddon». Discogs. Besøkt 7. mars 2024. 
  6. ^ a b «Spellemann: Vinnere». ballade.no. 4. februar 2008. Besøkt 6. oktober 2023. 
  7. ^ «Alarm Awards nominasjonene». puls.no. 5. februar 2001. Besøkt 25. desember 2023. 
  8. ^ «Her er Spellemann-nominasjonene». ballade.no. 7. januar 2005. Besøkt 25. desember 2023. 
  9. ^ «Alarm: De nominerte». dagsavsien.no. 4. februar 2005. Besøkt 25. desember 2023. 
  10. ^ «Satyricon åpner Alarm-showet». vg.no. 12. oktober 2007. Besøkt 25. desember 2023. 
  11. ^ «Her er de nominerte til Statoil-stipendet». musikknyheter.no. 13. januar 2012. Besøkt 25. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]