Pål Bang-Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pål Bang-Hansen
Født29. juli 1937[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død25. mars 2010[2][1]Rediger på Wikidata (72 år)
Far Odd Bang-HansenRediger på Wikidata
Søsken Kjetil Bang-HansenRediger på Wikidata
Utdannet ved Centro sperimentale di cinematografiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filmregissør, journalist, skuespiller, manusforfatter, skribent, filmkritiker, programleder, fjernsynsskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Amandakomiteens ærespris (2002), Gullrutens hederspris (2001)Rediger på Wikidata

Pål Helge Bang-Hansen (født 29. juli 1937 i Oslo, død 25. mars 2010[3]) var en norsk filmkritiker og regissør. Han hadde dessuten flere filmroller som barn.[4][5] Han huskes best som programleder i flere filmprogrammer på NRK-TV, deriblant Filmmagasinet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Med familien befant Pål Bang-Hansen seg i svenske Hammarbyhöjden fra 1943 der han gikk på barneskole. Bosatt i Husebygrenda ble han barnestjerne og opptrådte blant annet mye med Sverre Udnæs i Barnetimens hørespill, med hovedrollen i Mesterdetektiven Blomkvist. Bang-Hansen filmdebuterte i Arne Skouens Gategutter (1949). Etter et opphold i Italia 1950–52 fikk han hovedrollen i faren Odd Bang-Hansen sin bokfilm Tom og Mette på sporet 1952. På gymnaset studerte han språk samtidig med Gro Harlem Brundtland og Rolf Presthus, var leder for Studentersamfundets Teater 1959, før filmstudier ved Centro Sperimentale i Roma 1960–62.

Siden 1962 rapporterte Bang-Hansen årlig fra Filmfestivalen i Cannes, ofte sammen med Arne Hestenes, fra 1968 med base i hans bolig i Tovo ved liguriske Villa Faraldi. Herfra skrev han også reise- og matbøker. Som faren ble han kulturjournalist i Arbeiderbladet 1961-67, men er mest kjent fra NRK der han ble ansatt 1965 og ledet Filmmagasinet 1967-93.

I 1966 giftet Pål Bang-Hansen seg og regisserte sin første av seks filmer for EMI Produksjon, Skrift i sne (1966) med farens manus og broren Kjetil Bang-Hansen blant skuespillerne. Komedien Norske byggeklosser solgte bra i 1972. Hans to barn, Simen og Bent, var med i Kanarifuglen (1973). Hans siste ble Kronprinsen der Bjørn Sundquist vant Filmkritikerprisen 1980.

Andre NRK-program med Bang-Hansen var spørreleken Zoom 1985 og Lørdagsbilaget 1985. I tiden etter Filmmagasinet ledet han På kino 1990-92,Oscarfest i Hollywood 1992,[6] hatt innslag i Kulturoperatørene i 1994 og Anne Hoffs nye Cinemaskopet i 1996. Han ledet det ukentlige Påls briller i 1997, og var innom Gydas vei 1998 og filmanmelder i Frokost-TV 2003-07. I 2002 laget NRK filmen Pål sine stjerner om ham.[7] Selv opptrådte han selvparodisk i Uti vår hage i 2003.

Pål Bang-Hansen pensjonerte seg fra NRK i 2007, men fortsatte å skrive manuskripter, det seneste om XU-jenter fra den andre verdenskrig.[8]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Regi[rediger | rediger kilde]

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Dager med Douglas (1970)
  • 24 ganger i sekundet (Cappelen, 1988). Om film og folk han anmeldte.
  • Norske filmplakater 1911-1988 (Samlaget, 1988). 86 plakater.
  • Villa Faraldi (1986). Om livet i den norske kunstnerkolonien. Med Jon Lie.
  • Rivieraen (Cappelen, 2003). Reiseguide.
  • Toscana og litt om Umbria (Cappelen, 2003). Reiseguide.
  • Toscana, kultur og historie (Cappelen, 2004).
  • Roma (Cappelen, 2005). Reiseguide.
  • Roma, historie og kultur i den evige stad (2005).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, Pål Bang-Hansen, 166410948
  2. ^ http://www.tv2underholdning.no/gkn/doede-av-kreft-en-uke-etter-diagnosen-3170314.html
  3. ^ nrk.no Pål Bang Hansen er død
  4. ^ Pål Bang-Hansen i Store norske leksikon
  5. ^ Se profil på Internet Movie Database
  6. ^ Fiasko-lørdag med Pål i VG (6.4.1992)
  7. ^ Pål sine skrøner (14.8.2002)
  8. ^ Filmplan om motstandskvinner. Bang-Hansen har manus klart i VG (13.4.2009)
  9. ^ Dettaglio decorato[død lenke], Presidente della Repubblica.
  10. ^ Universitas.no Nasjonalheltenes fødeplass i

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]