Pål Bang-Hansen

Pål Bang-Hansen
Født	29. juli 1937; Oslo
Død	25. mars 2010 (72 år); Oslo
Beskjeftigelse	Filmregissør, filmkritiker, TV-programleder, manusforfatter, TV-regissør, skuespiller
Utdannet ved	Centro sperimentale di cinematografia
Far	Odd Bang-Hansen
Søsken	Kjetil Bang-Hansen
Nasjonalitet	Norge
Språk	Norsk
Utmerkelser	Amandakomiteens ærespris (2002) (sammen med: Rolv Wesenlund); Gullrutens hederspris (2001); Den Spillende Faun (1991)
IMDb	IMDb

Pål Helge Bang-Hansen (1937–2010) var en norsk filmkritiker, regissør og programleder. Han hadde dessuten flere filmroller som barn. Han var ansatt i NRK i ca 40 år og er best kjent som programleder i Filmmagasinet.

Biografi

I 1943 flyktet familien Bang-Hansen til Sverige og bosatte seg i Hammarbyhöjden der Pål gikk på barneskole. Tilbake i Norge etter krigen bodde familien i Husebygrenda i Oslo. Pål Bang-Hansen ble raskt barnestjerne i etterkrigs-Norge og opptrådte blant annet mye med Sverre Udnæs i Barnetimens hørespill, med hovedrollen i Mesterdetektiven Blomkvist. Bang-Hansen filmdebuterte i Arne Skouens Gategutter (1949). Etter et opphold i Italia 1950–1952 fikk han hovedrollen i faren Odd Bang-Hansens bokfilm Tom og Mette på sporet, som hadde premiere i 1952. På gymnaset gikk han engelsklinjen og var kullkamerat av Gro Harlem Brundtland og Rolf Presthus. I 1959 var han leder for Studentersamfundets Teater, og i perioden 1960–1962 studerte han film ved Centro Sperimentale di Cinematografia i Roma.

Siden 1962 rapporterte Bang-Hansen årlig fra Filmfestivalen i Cannes, ofte sammen med Arne Hestenes, fra 1968 med base i sin egen bolig i Tovo ved liguriske Villa Faraldi. Herfra skrev han også reise- og matbøker. Som faren ble han kulturjournalist i Arbeiderbladet, og denne stillingen hadde han fra 1961 til 1967. Han er likevel mest kjent fra NRK, der han ble ansatt i 1965 og ledet Filmmagasinet fra 1967 til 1993.

I 1966 giftet Pål Bang-Hansen seg og regisserte sin første av seks filmer for EMI Produksjon. Den første filmen het Skrift i sne og bygget på farens manus, med broren Kjetil Bang-Hansen på rollelisten. Komedien Norske byggeklosser solgte bra i 1972. Hans to barn, Simen og Bent, var med i Kanarifuglen (1973). Den siste filmen han regisserte var Kronprinsen, og Bjørn Sundquist vant Filmkritikerprisen 1980 for sin rolle i den filmen.

Andre NRK-program med Bang-Hansen var spørreleken Zoom (1985) og Lørdagsbilaget (1985). I tiden etter Filmmagasinet ledet han På kino i perioden 1990–1992,Oscarfest i Hollywood i 1992,^[4] laget innslag i Kulturoperatørene i 1994 og ledet sammen med Anne Hoff NRKs nye filmmagasin Cinemaskopet i 1996. Han var programleder for det ukentlige Påls briller i 1997 og var innom programserien Gydas vei i 1998 og filmanmelder i Frokost-TV i perioden 2003–2007. I 2002 laget NRK filmen Pål sine stjerner om ham.^[5] Selv opptrådte han selvparodisk i Uti vår hage i 2003.

Pål Bang-Hansen pensjonerte seg fra NRK i 2007, men fortsatte å skrive manuskripter, det seneste om XU-jenter under andre verdenskrig.^[6]

Utmerkelser

2001: Gullruten 2001 – hedersprisen
2002: Amandaprisen – hedersprisen
2007: Haugesund bys ærestegn «De fykende måker», utdelt ved Filmfestivalen i Haugesund, der han hadde vært til stede hvert år
2005: Ridder av Republikken Italias fortjenstorden^[7]
2009: Aamotstatuetten – sammen med filmkritiker Per Haddal
2010: Den Hvide Knap – storkorset (Det Norske Studentersamfunds Teaters orden)^[8]

Regi

1966: Skrift i sne
1970: Douglas – inspirert av Haavard Haavardsholms roman De skjulte tjenester
1972: Norske byggeklosser
1973: Kanarifuglen
1974: Bortreist på ubestemt tid – basert på Sigrun Krokviks prisvinnende manus
1976: Nitimemordet (TV-serie) (Del 2)
1976: Farlig yrke (TV-serie) (Del 1)
1979: Kronprinsen – inspirert av Ola Teigens skjebne
1981: Spøkelsesbussen

Skuespiller

Gategutter (1949) – Sofus
Tom og Mette på sporet (1952) – Tom
Trost i taklampa (1955) – Arne Barnhemmet
Kvinnens plass (1956)
Operasjon Blodsprøyt (1966, kortfilm)
De blå ulvene (1993) – skuffet mann
Uti vår hage (2003) – Seg selv

Bøker

1970: Dager med Douglas
1988: 24 ganger i sekundet (Cappelen) – erindringer om film og folk han anmeldte
1988: Norske filmplakater 1911-1988 (Samlaget) – 86 plakater
1986: Villa Faraldi – om livet i den norske kunstnerkolonien i Italia. Med Jon Lie.
2003: Rivieraen (Cappelen) – reiseguide
2003: Toscana og litt om Umbria (Cappelen) – reiseguide
2004: Toscana, kultur og historie (Cappelen) – reiseguide
2005: Roma (Cappelen) – reiseguide
2005: Roma, historie og kultur i den evige stad

Referanser

^ ^a ^b ^c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 18. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 166410948^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmfestivalen.no, besøkt 26. oktober 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Fiasko-lørdag med Pål i VG (6.4.1992)
^ Pål sine skrøner (14.8.2002)
^ Filmplan om motstandskvinner. Bang-Hansen har manus klart i VG (13.4.2009)
^ Dettaglio decorato^{[død lenke]}, Presidente della Repubblica.
^ «Nasjonalheltenes fødeplass». universitas.no. 9. mars 2010. Besøkt 13. desember 2021. «–⁠ Studentteateret og Studentersamfundet var et utmerket debattforum før TV’en kom og ødela, sier Pål Bang-Hansen fra første rad i Storsalen på Chateau Neuf. | Han var en av de mange kjente veteranene som sammen med unge teaterspirer fredag i forrige uke var samlet for premiere på «Hvem er Ernest» av Oscar Wilde. For nesten nøyaktig 175 år siden hadde stykket «Skuespilleren mod sin vilje» premiere på Studentersamfundets Theater. Lite visste studentteaterets første teaterdireksjon at det nystartede teateret for Oslos studenter skulle holde virksomheten gående i uoverskuelig framtid.»

Eksterne lenker

Möss, Andreas Nilssen: Et blikk på Douglas og filmskaperen Pål Bang-Hansen – artikkel publisert på nettstedet montages.no 16. februar 2015. Besøkt 13. desember 2021.
Bang-Hansen, Pål: Dager med Douglas : en norsk spillefilm blir til – Nasjonalbibliotekets digitalutgave av boken. Besøkt 13. desember 2021.
(en) Pål Bang-Hansen på Internet Movie Database
(no) Pål Bang-Hansen hos Nationaltheatret
(no) Pål Bang-Hansen hos Sceneweb
(sv) Pål Bang-Hansen i Svensk Filmdatabas
(da) Pål Bang-Hansen på Filmdatabasen
(fr) Pål Bang-Hansen på Allociné
(en) Pål Bang-Hansen på AllMovie
(en) Pål Bang-Hansen hos The Movie Database

Forgjenger Bo Wærenskjold	Teatersjef ved Studentteatret i Oslo 1959–1959	Etterfølger Kate Braathen

[hash-3e527d7b4011a54267cc13c098a401a22c4ecd2b-1] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 18. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e984986b565d196ed9edbed320ea362dab44c837-2] Autorités BnF, BNF-ID 166410948^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7e00ac480850dcce3419b60602f529c4a0df33cd-3] stivalen.no, besøkt 26. oktober 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Fiasko-lørdag med Pål i VG (6.4.1992)

[5] Pål sine skrøner (14.8.2002)

[6] Filmplan om motstandskvinner. Bang-Hansen har manus klart i VG (13.4.2009)

[7] Dettaglio decorato^{[død lenke]}, Presidente della Repubblica.

[8] «Nasjonalheltenes fødeplass». universitas.no. 9. mars 2010. Besøkt 13. desember 2021. «–⁠ Studentteateret og Studentersamfundet var et utmerket debattforum før TV’en kom og ødela, sier Pål Bang-Hansen fra første rad i Storsalen på Chateau Neuf. | Han var en av de mange kjente veteranene som sammen med unge teaterspirer fredag i forrige uke var samlet for premiere på «Hvem er Ernest» av Oscar Wilde. For nesten nøyaktig 175 år siden hadde stykket «Skuespilleren mod sin vilje» premiere på Studentersamfundets Theater. Lite visste studentteaterets første teaterdireksjon at det nystartede teateret for Oslos studenter skulle holde virksomheten gående i uoverskuelig framtid.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]