Charlies Tante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
W. S. Penley som den første Charlies Tante, tegnet av Alfred Bryan

Charlies Tante (originaltittel: Charley's Aunt) er en forviklingskomedie av Brandon Thomas.[1] Det ble første gang satt opp 29. februar 1892 på Theatre Royal i Bury St Edmunds, og førsteoppsetningen satte rekord med 1466 London-forestillinger.

Filmatiseringer, musikaler og TV-versjoner[rediger | rediger kilde]

Stykket har blitt filmatisert flere ganger. En stumfilm hadde premiere i 1915; en ny stumfilm kom i 1925. Den første lydfilmen kom så tidlig som i 1930. Broadway-musikalen Where's Charley? gikk fra 1948 til 1950 og ble filmatisert i 1952. I 1956 var det premiere på en østerriksk versjon,[2] og i 1959 hadde en dansk film premiere[3], med Dirch Passer i tittelrollen, og Ghita Nørby som en av de unge pikene i stykket.[3][4][1]

I 1957 kom en TV-versjon i USA, og i 1975 kom en i Sovjetunionen. Det har blitt spilt inn en rekke filmer og TV-filmer basert på stykket etter dette.[5]

Oppsetninger i Norge[rediger | rediger kilde]

August Schønemann, Einar Rose og Rolv Wesenlund er blant mange nordmenn som har spilt tittelrollen. Schønemann så tidlig som i 1919. I nyere tid er stykket fremført i Norge i 1994Det Norske Teatret (i nynorsk språkdrakt). I hovedrollene spilte Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen jr. og Jahn Teigen. Stykket ble så populært at det året etter ble flyttet over til Chateau Neuf omarbeidet til bokmål. Denne versjonen ble også innspilt for NRK Fjernsynet, og har vært vist på TV flere ganger.

Roller (Chateau Neuf-versjonen)[rediger | rediger kilde]

Handling[rediger | rediger kilde]

Charlie Winther og hans kamerat Preben Due ønsker å treffe Nandor Spetteviks datter Mimmi og hans niese Kitty Verle . De får en notis om at Charlies tante Donna Lúcia d’Alvadórez kommer på besøk. Hun flyttet til Brasil i sin ungdom, gifter seg der og har ikke vært tilbake i Norge siden den gang. Nå vil de benytte henne som anstand for å få sjansen til å treffe sine venninner. De ordner med et besøk hjemme hos Didrik Due under påskudd av at han skal få treffe tanten som nå er enke. Dessverre for dem blir tanten forsinket i forretninger. De ber derfor onkel Babben om å kle seg ut som Donna Lúcia slik at de kan gjennomføre arrangementet. Møtet mellom Babben og Didrik blir ingen suksess til deres begges lettelse. Spettevik, som har fått nyssen om det tvilsomme opplegget, buser inn og vil ha datter og niese med seg. Han treffer den rike Donna Lúcia og får sansen for "henne" eller helst hennes formue. Babben holder Nandor på avstand, og er mest interessert i de unge kvinnene. Han lover seg imidlertid bort dersom Nandor tillater Mimmi og Kitty å gifte seg. Når den virkelige Lúcia dukker opp, blir hun informert om sin "stedfortreder" og utgir seg for en annen person for å spille med. Når det blir virkelig alvor mellom Spettevik og Babben, blir Charlie nødt til å oppklare saken for han. Han blir meget støtt og vil forpurre giftermålene, men Donna Lúcia erklærer at alt er lovlig. Alt ordner seg etter hvert til det beste. De unge får hverandre, Didrik får den virkelige Donna Lúcia (de hadde vært forelsket i ungdommen) og til og med Babben får Ella Dahl. Også disse to møtte hverandre for lenge siden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Walter Brandon Thomas - dansk film database». danskefilm.dk. Besøkt 19. februar 2020. 
  2. ^ «Charleys Tante». International Movie Database - imdb.com. Besøkt 19. februar 2020. «Director: Hans Quest» 
  3. ^ a b «Charles tante (1959)». danskefilm.dk. Besøkt 19. februar 2020. 
  4. ^ «Charles Tante (1959)». International Movie Database - imdb.com. Besøkt 19. februar 2020. «Director: Poul Bang» 
  5. ^ «Brandon Thomas». IMDb. Besøkt 19. februar 2020.