Cello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Cello
Cello
Familie Strengeinstrument
Andre navn Violoncello
Hornbostel-Sachs klassifisering 321.322-71
Utvikla Rundt 1600 fra Viola da Gambaen
Spilleregister
Spilleregister
Musikere
Jacqueline du Pré, Mstislav Rostropovich, Yo-Yo Ma, Han-na Chang
Byggere
Stradivarius
Celloens deler
Cello. Cellister i orkesteret ved universitetet for anvendt vitenskap i München.

Celloen (uttale: 'tʃɛlo, flertall: celli) er et strykeinstrument i fiolin-familien. Den har fire strenger, og er stemt i C G d a (en oktav dypere enn bratsjen) med et tonesprang fra C-2 (mørkest) til a2 (lysest).

Den opprinnelige betegnelsen violoncello betyr liten violone og er et italiensk diminutiv av dette ordet (violonen, som gav opphav til kontrabassen, var et svært stort instrument). En cello for voksne måler vel 1,2 m[1] og er som regel det nest største strykeinstrumentet i et orkester (kontrabassen er betydelig større). En person som spiller cello kalles for en cellist.

Celloen ble først utviklet på slutten av 1600-tallet av instrumentmakere i Bologna. I løpet av 1700-tallet ble celloen et populært instrument i Nord-Europa, men det var ikke før ca. 1750 at størrelsen på instrumentet ble standardisert. Den har etter hvert blitt et populært instrument som brukes i flere sammenhenger: som soloinstrument, som et av flere instrumenter i strykekvartetten, trio, duo eller strykeorkester og som et hovedinstrument i symfoniorkesteret.

Viktige instrumenter i fiolinfamilien er foruten cello også fiolin, bratsj og kontrabass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.amromusic.com/cello-sizes

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.