Cello
 |
|||||
|
|
|||||
| Strengeinstrument | |||||
| Andre navn | Violoncello | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Hornbostel-Sachs klassifisering | 321.322-71 | ||||
| Utvikla | Rundt 1600 fra Viola da Gambaen | ||||
| Spilleregister | |||||
 |
|||||
|
Jacqueline du Pré, Mstislav Rostropovich, Yo-Yo Ma, Han-na Chang |
|||||
| Byggere | |||||
|
Stradivarius |
|||||
.JPG)
Celloen (uttale: 'tʃɛlo, flertall: celli) er et strykeinstrument i fiolin-familien. Den har fire strenger, og er stemt i C G d a (en oktav dypere enn bratsjen) med et tonesprang fra C-2 (mørkest) til a2 (lysest).
Den opprinnelige betegnelsen violoncello betyr liten violone og er et italiensk diminutiv av dette ordet. En person som spiller cello kalles for en cellist.
Celloen ble først utviklet på slutten av 1600-tallet av instrumentmakere i Bologna. I løpet av 1700-tallet ble celloen et populært instrument i Nord-Europa, men det var ikke før ca. 1750 at størrelsen på instrumentet ble standardisert. Den har etter hvert blitt et populært instrument som brukes i flere sammenhenger: som soloinstrument, som et av flere instrumenter i strykekvartetten, trio, duo eller strykeorkester og som et hovedinstrument i symfoniorkesteret.
Viktige instrumenter i fiolinfamilien er foruten cello også fiolin, bratsj og kontrabass.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Denne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
