Cello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cello
Cello study.jpg
Strengeinstrument
Andre navn Violoncello
Hornbostel-Sachs klassifisering 321.322-71
Utvikla Rundt 1600 fra Viola da Gambaen
Spilleregister
Spilleregister

Jacqueline du Pré, Mstislav Rostropovich, Yo-Yo Ma, Han-na Chang

Byggere

Stradivarius

Celloens deler

Celloen (uttale: 'tʃɛlo, flertall: celli) er et strykeinstrument i fiolin-familien. Den har fire strenger, og er stemt i C G d a (en oktav dypere enn bratsjen) med et tonesprang fra C-2 (mørkest) til a2 (lysest).

Den opprinnelige betegnelsen violoncello betyr liten violone og er et italiensk diminutiv av dette ordet. En person som spiller cello kalles for en cellist.

Celloen ble først utviklet på slutten av 1600-tallet av instrumentmakere i Bologna. I løpet av 1700-tallet ble celloen et populært instrument i Nord-Europa, men det var ikke før ca. 1750 at størrelsen på instrumentet ble standardisert. Den har etter hvert blitt et populært instrument som brukes i flere sammenhenger: som soloinstrument, som et av flere instrumenter i strykekvartetten, trio, duo eller strykeorkester og som et hovedinstrument i symfoniorkesteret.

Viktige instrumenter i fiolinfamilien er foruten cello også fiolin, bratsj og kontrabass.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.