Himmel og helvete
| Himmel og helvete | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1969 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Lengde | 95 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Aldersgrense | 16 (1969) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Øyvind Vennerød | ||
| Produsent | Anne Vennerød | ||
| Manusforfatter | Øyvind Vennerød Victor Borg | ||
| Musikk | Egil Monn-Iversen | ||
| Sjeffotograf | Ragnar Sørensen | ||
| Klipp | Øyvind Vennerød | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Lillebjørn Nilsen Sigrid Huun George Richter Randi Borch m.fl. | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | 35mm | ||
| Prod.selskap | ContactFilm A/S Norsk Film AS Nordisk Films Kompagni A/S | ||
| Premiere | 28. august 1969 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Himmel og helvete er en norsk propagandafilm fra 1969 om illegale rusmidler. Den er regissert av Øyvind Vennerød med manus av Vennerød og Victor Borg.[1][2] Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, men ble til tross for det blant de mest inntektsbringende kinofilmene i Norge i 1969.[3]
Sigrid Huun og Lillebjørn Nilsen spiller hovedrollene Eva (16) og Arne (17), to ungdommer fra Oslos vestkant, som velger å forsøke cannabis etter et skoleforedrag om rusmidler.[4][5]
Filmkritiker Harald Kolstad i Dagbladet beskrev filmen som «fascisme med statsstøtte». Han ba de involverte ta avstand fra innholdet. Det gjorde også Lillebjørn Nilsen i et svarinnlegg etterpå.[6]
Ja, Harald Kolstad, jeg finner å måtte ta avstand fra filmen. Jeg vil gjerne være den første av skuespillerne til å innse det.
Lillebjørn Nilsen[6]
Handling[rediger | rediger kilde]
Filmens handling foregår i Oslo. Den begynner med at en husmor kommer hjem og finner sin datter Ingrid halvdød av uspesifisert narkotika. Datteren dør et par timer senere på sykehuset. Mens politiet gjennomsøker Ingrids rom, dukker narkotikaselgeren Johan opp. Politiet finner ham mistenkelig, men har ikke hjemmel til å pågripe ham. Det viser seg senere at Johan jobber for den jugoslaviske doplangeren Zatek, som smugler inn hasj fra Sverige ved bruk av bildekk. Studenten Oddvar blir introdusert i handlingen; han jobber også for Zatek.
Senere i filmen møter vi vestkantungdommene Eva og Arne, som på et skoleforedrag i gymnassamfunnet får høre den liberale psykologen Orheim opplyse at hasj er et tryggere rusmiddel enn alkohol. På en fest velger de to ungdommene sammen med noen andre elever å røyke hasj som vennen Arne har stjålet fra broren Oddvar. Etter å ha røykt cannabis et par ganger, ønsker Eva og Arne å få tak i mer. De røyker først opp resten av det som ble igjen etter festen. Senere stjeler Arne hasj fra Oddvar, og samtidig mister Eva interessen for skolearbeidet sitt. I desperasjon spør begge elevene Oddvar om hvor de kan få tak i mer hasj – til hvilket Oddvar nevner Zatek som opererer på Klubb 13 (en referanse til Club 7).[7] Eva går til sengs med Zatek for å skaffe seg hasj.[7] Zatek blir senere mistenksom, og tar livet av Oddvar med kniv. Mens Evas foreldre forsøker å finne ut hva som er galt med datteren, og får høre om Orheims foredrag på Klubb 13, etablerer Arne og Eva forbindelse med noen hippier i Slottsparken. De overnatter begge med sine nye bekjentskaper i en kondemnert leilighet i Oslo sentrum.
Zatek blir utvist til Sverige etter at myndighetene fatter mistanke om at han står bak drapet på Oddvar. Eva blir på sin side skrevet inn på en avrusningsklinikk. Etter en stund rømmer Eva sammen med Arne til København for å prøve nye rusmidler. Når Evas mor får vite at datteren har stukket av, får hun sjokk. Evas far tar livet av Orheim med en brevpresse. I Danmark havner Eva og Lars i pengeknipe, og Eva begynner å prostituere seg for å tjene penger til mer rus. I en vill LSD-rus hopper Arne fra taket over hotellvinduet sitt, og dør.[7] Filmen slutter i det Eva i LSD-rus ser seg selv i speilet som et flådd lik.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Filmen ble laget for å skremme norsk ungdom bort fra illegale rusmidler. Bak filmen stod den rutinerte regissøren Øyvind Vennerød, som var kjent som den store lystspillregissøren og den mest hardtarbeidende norske regissøren i 1960-årene. Han hadde før Himmel og helvete blitt kjent for sine brede folkekomedier som Støv på hjernen (1959), Millionær for en aften (1960) og de to Sønner av Norge-filmene (1961, 1962). Ideen for filmen ble realisert i samarbeid med overlegen Victor Borg fra Blå Kors-klinikken i Oslo, som for øvrig skrev flere filmmanus, og selv mente at film var det beste mediet en kunne bruke for å informere folk om illegale rusmidler.[2] Begge mente også at filmen måtte være sterk og provoserende for å ha noen virkning på sitt publikum.
Mottagelse og ettermæle[rediger | rediger kilde]
Himmel og Helvete fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Den ble en av de mest sette filmene i 1969, og spilte inn nærmere 400 000 kroner i løpet av den første uken på kino. Anmeldelsene forble derimot lunkne. Selv om flere mente at filmen tok opp ett viktig tema på en realistisk måte, fikk Vennerød kritikk for den tamme og skjematiske regien og replikkinstruksjonen. Sigrid Huun og Lillebjørn Nilsen ble derimot lovprist for sin innsats. Filmkritikeren Harald Kolstad skrev at filmen var «(f)ascisme med statsstøtte», og beskyldte filmen for å være både rasistisk (ettersom filmen antyder at det er utlendinger som forderver ungdommen) og fascistisk (ettersom filmen hevder at i kampen mot narkotika bør alle rettsprinsipper settes til side). Han avsluttet anmeldelsen sin med å oppfordre de unge skuespillerne til å gå ut offentlig og ta avstand fra filmen, en oppfordring Lillebjørn Nilsen fulgte opp kort tid etter i et innlegg i Dagbladet.[6][8]
Filmen ble vist på ungdomsskoler over hele landet,[9] og kan regnes som datidens propaganda. Himmel og helvete regnes i dag som den største norske kultkalkunen gjennom tidene. Den ble særdeles godt besøkt av ungdommer, og det oppstod en rekke debatter om ungdom og illegale rusmidler i dens kjølvann. Panikken som filmen avspeilet spiller også en liten rolle i Lars Saabye Christensens roman Beatles fra 1984.
Filmen ble gitt ut på VHS i 1994 i serien Norske filmklassikere fra Egmont Film.
Rollebesetning[rediger | rediger kilde]
- Sigrid Huun – Eva Falck
- Lillebjørn Nilsen – Arne
- Georg Richter – Ivar Falck
- Randi Kolstad – Berit, Evas mor (as Randi Borch)
- Per Tofte – Zatek, selger av illegale rusmidler
- Pål Skjønberg – Hermansen, politi
- Svein Sturla Hungnes – Rasmussen
- Per Jansen – Johan, Zateks håndlanger
- Arne Aas – Orheim, psykolog
- Ingrid Øvre Wiik – Fru Lauritzen (as Ingrid Øvre)
- Arne Bang-Hansen – Trosdahl, overlege
- Kari Diesen – Arnes bestemor
- Svein Skaara – Knut Brenden
- Odd Jan Sandsdalen – Dikteren
- Ole Medbøe – Ole
- Inger Lise Rypdal – Popsangerinnen
- Peter Anker – Per
- Elisabeth Bang – Fru Brenden
- Vibeke Falk – Aas, lærerinne
- Egil Hjorth-Jenssen – Pantelåner
- Kirsten Oldgard – Bitten
- Kari Sunde – Randi
- Marianne Trosdahl
- Flemming Nielsen
- Bjørn Puggaard-Müller
- Vivi-Ann
Se også[rediger | rediger kilde]
- Psychedelica Blues, norsk film fra 1969
- Reefer Madness, amerikansk film fra 1936
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vaage, Sjur H. (27. februar 2022). «Himmel og helvete». Avisa Sør-Trøndelag (norsk). Besøkt 11. juli 2022. «Filmen er fylt med overdrivelser og skremselspropaganda, men er likevel absolutt severdig og en kultfilm fylt med action, råskap, og erotikk.»
- ^ a b Borg, Victor (1992). På cruise med Thalia og Freud. Lanser. s. 70–71. ISBN 8273280624. «Også Thalia grep inn av og til. Hun inspirerte meg til å skrive flere filmer. En film ble faktisk premiert med Chicago-prisen som beste ikke-amerikanske film. Det var "Himmel og helvete", en film om narkotikaproblemet da det var i sin begynnelse.»
- ^ «Himmel og helvete (1969) (DVD)». Platekompaniet (norsk). Besøkt 11. juli 2022. «Filmen ble ikke så godt mottatt av kritikerne, men ble til tross for det blant de mest innbringende kinofilmene i Norge i 1969.»
- ^ Sandefjords Blad (norsk). NTB (223): 30. 27. september 2014. «Filmen følger to ungdommer fra Oslos vestkant, Arne og Eva, spilt av Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun.»
- ^ «Himmel og helvete» (engelsk). IMDb. 28. august 1969. Besøkt 17. mars 2024. «Norwegian propaganda film and cult drama about Eva (16) and Arne (17), both from the west end of Oslo, attend a class where a professor says that cannabis is safer than alcohol. Together with some friends they decide to try the drug.»
- ^ a b c Rakvaag, Geir; Steinkjer, Mode (29. januar 2024). «Hele Norges stemme har stilnet». Dagsavisen (norsk). Besøkt 29. januar 2024.
- ^ a b c «HASJFILM! – Film Magasinet». Film Magasinet. 17. juli 2008. Arkivert fra originalen 5. mai 2014. Besøkt 28. mars 2018. «Og nå: Reefer Madness helnorske motsvarighet, som faktisk ble laget i fullt alvor. Dessuten en av de få, hjemmelagede kalkunfilmene som folk har ledd godt av verden rundt. Det tenårige kjæresteparet Arne (Lillebjørn Nilsen) og Eva (Sigrid Huun) er prektige skolelys som finner sin spenning i å spille badminton. Sånne gutter og jenter vil Norge ha, men så blir de lokket til å ta et par blås av en rev – og tar ekspresstoget rett ned i hasjhelvetet. Den ene dagen er de kjekke ungdommer fra pent møblerte hjem, den andre er de avhengige vrak som danser manisk rundt i slottsparken.»
- ^ Kvistad, Yngve (29. januar 2024). «Kommentar: Store Lillebjørn: Lillebjørn Nilsen (1950–2024)». VG (norsk). Besøkt 30. januar 2024.
- ^ Fager-Botnen, Helga Lotherington (7. august 2021). «Himmel og helvete». Østlands-Posten (norsk). Besøkt 11. juli 2022. «Den ble vist på ungdomsskoler landet over som forsøksvis holdningsskapende undervisningsmateriale, og skapte i sin tid mye debatt.»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gunn E. Schmidt, red. (2008). 100 norske filmer du må se (norsk) (1 utg.). Orion forlag. ISBN 9788245808711.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Himmel og helvete på Internet Movie Database
- (no) Himmel og helvete hos Filmfront
- (sv) Himmel og helvete i Svensk Filmdatabas
- (da) Himmel og helvete i Danmark Nationale Filminstitut
- Filmfront om Himmel og helvete
- Himmel og helvete – hele filmen på YouTube.
