Himmel og helvete

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Himmel og helvete
Generell informasjon
Sjanger Drama
Nasjonalitet Norge Norge
Utgitt Norge 28. august 1969
Lengde 95 min.
Språk Norsk
Aldersgrense 16 år (1969)
Produksjon
Regissør Øyvind Vennerød
Manus Øyvind Vennerød
Victor Borg
Produsent Anne Vennerød
Musikk Egil Monn-Iversen
Sjeffotograf Ragnar Sørensen
Klipp Øyvind Vennerød
Medvirkende Lillebjørn Nilsen
Sigrid Huun
George Richter
Randi Borch
m.fl.
Annen informasjon
Filmformat 35mm
Filmselskap ContactFilm A/S
Norsk Film AS
Nordisk Films Kompagni A/S
Eksterne lenker

Himmel og helvete er en norsk spillefilm fra 1969, av Victor Borg og Øyvind Vennerød. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, men ble til tross for det blant de mest innbringende kinofilmene i Norge i 1969.[1] Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spiller hovedrollene Arne og Eva.

Produksjonshistorie[rediger | rediger kilde]

Filmen ble laget for å skremme norsk ungdom bort fra narkotika. Bak filmen stod den rutinerte regissøren Øyvind Vennerød, som var kjent som den store lystspillregissøren og den mest hardtarbeidende norske regissøren i 1960-årene. Han hadde før Himmel og helvete blitt kjent for sine brede folkekomedier som Støv på hjernen (1959), Millionær for en aften (1960) og de to Sønner av Norge-filmene (1961, 1962). Ideen for filmen ble realisert i samarbeid med overlegen Victor Borg fra Blå Kors-klinikken i Oslo som selv mente av film var det beste mediumet en kunne bruke for å informere folk om narkotiske stoffer. Begge mente også at filmen måtte være sterk og provoserende for å ha noen virkning på sitt publikum.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen finner sted i Oslo hvor en husmor kommer hjem for å finne sin datter Ingrid halvdød av narkotika. Datteren dør et par timer senere på sykehuset. Mens politiet gjennomsøker Ingrids rom dukker pusheren Johan opp, men politiet kan ikke anklage han for noe. Det viser seg senere at Johan jobber for den jugoslaviske doplangeren Zatek som smugler inn hasj fra Sverige ved bruk av bildekk. Vi blir så introdusert til studenten Oddvar som også jobber for Zatek.

Senere blir vi introdusert til vestkantungdommene Eva og Arne som på et skoleforedrag får høre at hasj er et ufarlig rusmiddel av den liberale psykologen Orheim fra gymnassamfunnet. På en fest velger de to ungdommene sammen med noen andre elever å røyke hasj som vennen Arne har stjålet fra broren Oddvar. Etter å ha røykt stoffet et par ganger, ønsker Eva og Arne å få tak i mer. De røyker først opp resten av hva som ble igjen etter festen. Videre stjeler Arne hasj fra Oddvar, og samtidig mister Eva interessen for skolearbeidet sitt. I desperasjon spør begge elevene Oddvar om hvor de kan få tak i mer hasj – hvorav Oddvar nevner Zateks operasjoner på Klubb 13 (en referanse til Club 7). Eva ligger så med Zatek for videre å skaffe seg hasj for en kort stund. Zatek blir videre mistenksom og velger å ta livet av Oddvar med kniv. Mens Evas foreldre lurer på hva som er galt med sin datter og finner ut om Orheims foredrag på Klubb 13 knytter Arne og Eva bånd med noen hippier i Slottsparken og overnatter i en kondemnert leilighet i Oslo sentrum. Zatek blir videre utvist til Sverige etter indisier til Oddvars mord, og Arne og Eva blir brakt med til en klinikk for avvenning. Etter en stund rømmer de begge til København for å prøve nye narkotiske stoffer. I mellomtiden blir Evas mor sjokkskadet når hun får nyheten om at sin datter er borte, og faren tar livet av Orheim med en brevpresse. Mens Eva og Lars nyter livet i Danmark kommer de i pengetrøbbel og Eva begynner å prostituere seg selv for å tjene til mer stoff. I en vill LSD-rus hopper Arne fra taket over hotellvinduet sitt og dør. Filmen slutter i det Eva ser seg selv i speilet som et flådd lik i LSD-rusen sin.

Mottagelse og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Himmel og Hevete fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Den ble en av de mest sette filmene i 1969 og spilte inn nærmere 400 000 i løpet av den første uken på kino. Anmeldelsene forble derimot lunkne. Selv om flere mente at filmen tok opp ett viktig tema på en realistisk måte, fikk Vennerød kritikk for den tamme og skjematiske regien og replikkinstruksjonen. Sigrid Huun og Lillebjørn Nilsen ble derimot lovprist for sin innsats. Harald Kolstad skrev at filmen var «Fascisme med statsstøtte» og beskyldte filmen for å være både rasistisk (ettersom filmen hinter til at det er utlendinger som forderver ungdommen) og fascistisk (ettersom filmen hevder at i kampen mot narkotika bør alle rettsprinsipper settes til side). Han avsluttet anmeldelsen sin med å oppfordre de unge skuespillerne til å gå ut offentlig og ta avstand fra filmen, en oppfordring Lillebjørn Nilsen fulgte opp kort tid etter i et innlegg i Dagbladet.

Filmen ble vist på ungdomsskoler over hele landet, og kan til en viss grad regnes som datidens propaganda. Himmel og helvete regnes i dag som den største norske kultkalkunen gjennom tidene. Den ble særdeles godt besøkt av ungdommer og det oppstod en rekke debatter om ungdom og narkotika i dens kjølvann. Filmens panikk spiller også en liten rolle i Lars Saabye Christensens roman Beatles fra 1984.

Filmen ble gitt ut på VHS i 1994 i serien Norske Klassikere fra Egmont Film.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ død lenke «Kult: HASJFILM!». FilmMagasinet. 17. august 2008. Besøkt 7. mai 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]