Molière

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean-Baptiste Poquelin
Jean-Baptiste Poquelin
Portrett av Molière av Pierre Mignard
Født 15. januar 1622
Paris, Frankrike
Død 17. februar 1673 (51 år)
Paris, Frankrike
Ektefelle Armande Béjart
Barn Louis (1664–1664)
Marie Madeleine (1665–1723)
Pierre (1672–1672)
Yrke Dramatiker
Nasjonalitet Frankrike Fransk
Pseudonym Molière
Periode 1645-1673
Sjanger Komedie

Molière

Jean-Baptiste Poquelin, bedre kjent som Molière (født 15. januar 1622 i Paris, død 17. februar 1673), var en fransk forfatter og skuespiller. Han anses som en av verdens største komedieforfattere.

Molière studerte ved jesuittenes skole Collège de Clermont, og kunne allerede som 21-åring sette opp sitt første stykke. Han produserte etterhvert verk i et imponerende tempo, fra 1659 utgav han minst ett verk i året.

I komedien Tartuffe fremstilte Molière en religiøs hykler. Dette stykket provoserte såpass at kongen, Ludvig XIV, forbød stykket, selv om kongen selv likte det. Dette stykket ble forbudt i fem år, for å ikke støte den mektige franske geistligheten.

Molière er gravlagt på kirkegården Père Lachaise i Paris.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp med en far som hadde hoff-tittelen "kongelig hoff-tapetserer". Etter farens ønske, studerte han juss, men forlot studiene 21 år gammel, til fordel for skuespillertruppen L'Illustre-Théâtre som han dannet sammen med familien Béjart. Madeleine Béjart ble da hans store kjærlighet. Han tok navnet Molière i 1644, samtidig som han ble skuespillertruppens leder. L'Illustre-Théâtre spilte først i Paris for nesten tomme saler og med dårlig lys. Det gikk så dårlig at Molière havnet i fengsel i 1645, fordi han var ansvarlig for en teatertrupp som ikke betalte sin gjeld. Da han ble kausjonert ut av fengselet reiste han med L'Illustre-Théâtre på turneer rundt om i Frankrike i 12 år. Disse årene ble hans læreår både som skuespiller, og som forfatter; han fikk blant annet god kjennskap til italiensk komedietradisjon, commedia dell'arte. Han kjente også antikk komedie inngående, særlig Plautus og Terents, og flere av hans beste stykker er originale og personlige bearbeidelser av antikt stoff.

I 1659 fremførte han for Ludvig 14 sin første store suksess, Les Précieuses ridicules (De sirlige damer), en farsepreget satire over affektasjonen i de litterære salongene der man dyrket den presiøse litteraturen. Kongen ble begeistret, og lot Molière disponere en egen teatersal ved Palais Royale. Molière ble heretter Solkongens store yndling, som han beskyttet mot kritiske røster.

I 1662 gifter Molière seg med Armande Béjart, som onde røster mente var Madeleine og Molières illegitime datter. Samme år som han gifter seg, skriver Molière L’ecole des femmes (Hustruskolen). Her finner vi et første glimt av en typisk molièrsk tone, der det komiske blandes med seriøse refleksjoner over aktuelle samfunnsproblemer

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

En rekke av Molières stykker er farser. Mest kjent er Les Fourberies de Scapin (Scapins skøyerstreker). Rundt halvparten av hans verk er ballett-komedier som han skrev i samarbeid med blant andre komponisten Jean-Baptiste Lully. Med Pierre Corneille og Lully samarbeidet han også om tragikomedien Psyché, som utnyttet samtidens teatertekniske nyvinninger. Men han er særlig kjent for sine satiriske komedier og karakterkomedier: L'École des femmes handler om en eldre mann som vil oppdra en ung pike til å bli hans underdanige hustru, men som blir ubehjelpelig narret (oppført på Det Norske Teatret i 1999). Tartuffe (finnes i berømt filmatisering med Emil Jannings, 1925) er rettet mot religiøst hykleri og vakte stor forargelse i en del religiøse kretser (stykket er satt opp flere ganger på Nationaltheatret). Både dette og andre stykker kan gi inntrykk av at Molière var fritenker, men i Dom Juan, der han skildrer en utsvevende og fordervet adelsmann, harselerer han over «libertinismen» når denne blir umenneskelig og hensynsløs. Le Misanthrope er Molières mest gåtefulle komedie . Her bryter han med det tradisjonelle komedieskjema, og det er stadig uklart hvor Molière vil at tilskuerens sympati skal ligge (Misantropen er oppført på Det Norske Teatret i 1997, og på Nationaltheatret i 1957, og i 2009). Mer tradisjonell i oppbyggingen, men likevel en glimrende psykologisk studie, er L'Avare (Den gjerrige).

Av andre typer Molière har skildret, kan nevnes den adelsgale borger (Le Bourgeois gentilhomme) og de lærde damer (Les Femmes savantes). Lærde damer ble oppført på Det Norske Teatret i 1984. Legestanden står i fokus i flere av komediene, for eksempel Le Malade imaginaire (Den innbilt syke), som ble oppført på Oslo Nye høsten 2014 med tittelen Hypokonderen. Som så mange andre av Molières komedier ble også denne først oppført med forfatteren selv i hovedrollen. Ved den fjerde oppførelsen ble han syk på scenen; han spilte sin rolle til teppet falt, men døde få timer senere.

Resepsjon[rediger | rediger kilde]

Tidligere oppfattet kritikerne Molière som mye av en moralist. Etter den annen verdenskrig er man blitt mer oppmerksom på Molière som «teatermann», og man har også fått større forståelse for kvalitetene ved farsene og ballett-komediene. Hans glitrende komiske fantasi preger alle sider ved hans verk. Man merker hos ham barokkens interesse for illusjon og forstillelse. Samtidig setter klassisismens avbalanserte, humanistiske menneskesyn ham, som kanskje ingen annen europeisk komediedikter, i stand til å gi liv og menneskelig varme til tradisjonelle komediesituasjoner.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Molière har øvd vesentlig innflytelse på senere europeisk komediediktning, ikke minst på Holberg. De fleste av de mest kjente komediene foreligger i norsk oversettelse, av blant andre André Bjerke og Halldis Moren Vesaas. Ni av hans stykker er satt opp på Nationaltheatret (noen i flere oppsetninger). Molières liv og teater er skildret av blant andre filmskaperne Ariane Mnouchkine (1978) og Laurent Tirard (2007).

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

  • La Jalousie du Barbouillé
  • Le Médecin volant
  • L'Étourdi
  • Le dépit amoureux
  • Les Précieuses ridicules
  • Sganarelle
  • Dom Garcie de Navarre
  • L'École des maris
  • Les Fâcheux
  • L'École des femmes
  • La critique de l'École des femmes
  • L'Impromptu de Versailles
  • Le Mariage forcé
  • La Princesse d'Élide
  • Tartuffe
  • Dom Juan
  • L'Amour médecin (som operaen L'amore medico av Ermanno Wolf-Ferrari er basert på).
  • Le Misanthrope
  • Le Médecin malgré lui
  • Mélicerte
  • Pastorale comique
  • Le Sicilien
  • Amphitryon
  • Georges Dandin
  • L'Avare
  • Monsieur de Pourceaugnac
  • Les Amants magnifiques
  • Le Bourgeois Gentilhomme
  • Psyché
  • Les Fourberies de Scapin
  • La Comtesse d'Escarbagnas
  • Les Femmes savantes
  • Le Malade imaginaire

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Molière – bilder, video eller lyd
forfatterstubbDenne biografien om en forfatter, lyriker eller dramatiker er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.