Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
Hovedpersonen, Klatremus, tegnet av forfatteren tild en nyillustrerte utgaven fra 1978
Forfatter(e) Thorbjørn Egner
(tekst og tegninger)
Sjanger Barnebok
Utgitt 1953
Forlag Cappelen
Sider 93
ISBN 82-7509-051-2
Thorbjørn Egner ca. 1961, omgitt av modeller og plakater fra bøkene sine.

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen er en fortelling for barn skrevet og illustrert av den norske forfatteren, visedikteren og tegneren Thorbjørn Egner (1912–1990). Egner presenterte historien gjennom daglige episoder i NRKs radioprogram Barnetimen for de minste første gang i 1952.[1] Melodiene til Egners viser fra Hakkebakkeskogen ble komponert av ham selv og Christian Hartmann. I 1953 ble fortellingen utgitt som barnebok.[2][3]

Den muntlige fortellerformen fra barnetimene på radio preger også teksten i boka.[4] Hovedfigurene er dyr som representerer ulike mennesketyper, og Hakkebakkeskogen kan tolkes som en menneskeverden i miniatyr.[4] Hakkebakkeskogens lover, som for øvrig bryter med naturens, formidler moralen i historien: at alle skal være venner og ingen spise hverandre.[4]

Det var Egners vise «Bamsens fødselsdag» og de navnløse dyra den forteller om, som skal ha inspirert forfatteren til å dikte videre om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.[5] Visa ble skrevet for Barnetimen for de minste og utgitt første gang i Nye viser fra barnetimen i 1952.[6]

Roller[rediger | rediger kilde]

  • Morten Skogmus er den arbeidsomme og fornuftige musen. Egner beskriver[trenger referanse] Morten som «en arbeidsom og fornuftig samfunnsborger som både planlegger framtida si og som engasjerer seg i samfunnet når det trengs.»
  • Klatremus er Mortens gode venn. Han er en sorgløs trubadur som helst vil spille gitar, dikte og synge viser. Egner beskriver Klatremus som «en fargerik person som oppmuntrer mange med sin sang og musikk. Han er musiker og dikter, har et positivt syn på livet og tror alt ordner seg. Han er den som forstår best nytten i det unyttige, og bekymrer seg ikke for framtiden. Når han er sulten går han på besøk og de fleste er gjestfrie og gir ham mat. Mange synes nok at han snylter på fellesskapet, mens andre synes han er en riktig gledesspreder.»
  • Mikkel Rev, som er «skurken» tidlig i boken, men til slutt helt, blir stadig narret når han prøver å spise musene eller stjele pepperkaker fra bakermesteren. Egner beskriver Mikkel som «den farlige og uberegnelige, men han kan også være det motsatte som for eksempel når han redder vesle Brumlemann.».
  • Bamsefar og Bjørnemor er de største dyrene i skogen, og har en sønn, Brumlemann. Bamsefar er en lederskikkelse, og en av svært få som Mikkel har noe respekt for. Egner sier at «Bamsefar og Bjørnemor symboliserer vennlighet og trygghet.»

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken åpner med at Morten grubler om hvor ille det er at dyr skal spise hverandre. Han får besøk av Klatremus, og de har kakeselskap. Da kaken egentlig skulle være til Mortens bestemor, må Morten ut og plukke nøtter for å kjøpe ny kake. Etter å ha kjøpt den, slipper han såvidt unna Mikkel Rev.

Den stadig sultne Mikkel prøver så å fange den syngende Klatremus, men Klatremus slipper unna og klatrer opp i et tre der han først terger Mikkel for så å synge en vuggevise som får Mikkel til å sovne. Sur over å ha mistet nok et måltid vandrer Mikkel bort til bakeren for å spise pepperkakene. Dessverre har bakergutten som hadde laget dem, byttet om sukker og pepper i oppskriften, noe som gjør dem uspiselige. Mikkel må til slutt betale for nye, skikkelige kaker, og får omsider mat.

Da Mortens bestemor kommer på besøk, blir hun nesten spist av et annet rovdyr, Petter Pinnsvin, men blir tatt av vinden og flyr med paraplyen i sikkerhet til Morten. Morten synes det er så ille at det er slik i skogen at dyrene spiser hverandre. Han lager et forslag om en lov for dyrene i Hakkebakkeskogen der det står:

  1. Alle dyrene i skogen må være venner.
  2. Ingen får lov til å spise hverandre.
  3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.

Det blir holdt møte i skogen, ledet av Bamsefar, der loven blir vedtatt til tross for at verken pinnsvinet, reven eller ugla er helt enig.

Reven blir så sulten at han røver en skinke på bondegården like ved. Mannen og kona på gården går på revejakt, men istedenfor å finne reven finner de Brumlemann og tar med seg bjørnungen til gården. De vil selge ham til sirkus. Alle dyra i skogen leter etter vesle Brumlemann, og takket være reven klarer de sammen å befri Brumlemann. Det blir stor fest i skogen der dyra feirer at alt gikk bra og at Bamsefar fyller 50 år.

Bokas etterliv[rediger | rediger kilde]

Historien ble filmatisert av Ivo Caprino i en forkortet og omarbeidet dokkefilmversjon i 1955.[7] Egner dramatiserte boka først som dokketeaterOslo Nye Teater i 1959[8] og med skuespillere i København i 1962 og på Nationaltheatret i 1964, med scenografi av forfatteren.[9]

I 1966 kom en LP-plate med en musikalsk hørespillversjon der musikken er arrangert av Egil Monn Iversen og blant andre Birgit Strøm spiller den muntre Lillemann Klatremus, Bakergutten og Stabbursmusa, Knut Risan den upålitelige Mikkel Rev og Sølvi Wang Bestemor Skogmus og Bjørnemor.[10][11]

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen har kommet i stadig nye opplag, blant annet nyillustrert i farger i 1978,[12] og i oppsetninger på mange språk. Fortellingen og sangene regnes som klassikere innen norsk barneunderholdning og -kultur, kjent av flere generasjoner barn.

I juni 2015 ble Hakkebakkeskogen åpnet som attraksjon ved underholdnings- og familieparken Kristiansand Dyrepark.

Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen ble først dramatisert for dukketeater, og ble satt opp på Oslo Nye Teater med Egners egne hånddukker og dekorasjoner og i forfatterens iscenesettelse.[13] Det spilles blant annet som utendørs vandreteater på Gjøvik gård hver sommer siden 2006 med Gjøvik sommerteater.

Ivo Caprino lagde i 1955 reklamefilmen Klatremus i knipe, basert på Thorbjørn Egners figurer. Filmen handler om banksparing. En ny animasjonsfilm med planlagt premiere høsten 2016 er under produksjon.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barnet i radio : Thorbjørn Egner og Alf Prøysen som radiokunstnere og visediktere i 1950-åra
  2. ^ Oppføring i BIBSYS: Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen / Thorbjørn Egner ; illustrert av forfatteren
  3. ^ Søkbar digitalkopi av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (6. utgave fra 1968, med opprinnelige strektegninger)
  4. ^ a b c Søkbar digitalkopi av Thorbjørn Egner : et forfatterportrett (1997)
  5. ^ En Bok om Thorbjørn Egner (1972) side 84
  6. ^ Søkbar digitalkopi av Nye viser fra barnetimen (1952)
  7. ^ Klas Klättermus i knipa, Ivo Caprinos filmatisering fra 1955 i svensk versjon
  8. ^ Dyrene i Hakkebakkeskogen settes opp på Christiania Teater (2012)
  9. ^ Nationaltheatret om Dyrene i Hakkebakkeskogen 2015
  10. ^ Om Thorbjørn Egner i Norsk pop- og rockleksikon (2013)
  11. ^ Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, musikkinnspilling fra 1966
  12. ^ Norsk kunstnerleksikon om Thorbjørn Egner
  13. ^ Øyvind Anker i Harald L. Tveterås og Fredrik Matheson (red.): En bok om Torbjørn Egner (1971) side 91
  14. ^ Norsk filminstitutt om Dyrene i Hakkebakkeskogen 25. april 2014