Jonas Brunvoll
| Jonas Brunvoll | |||
|---|---|---|---|
 Brunvoll som Ramfis i Aida. | |||
| Født | 3. aug. 1920[1] | ||
| Død | 5. apr. 1982 (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, skuespiller, fjernsynsskuespiller | ||
| Ektefelle | Grete Brunvoll | ||
| Far | Jonas Brunvoll | ||
| Mor | Kirsten Brunvoll | ||
| Søsken | Gunnar Brunvoll | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jonas Brunvoll (født 3. august 1920 i Bærum, død 6. april 1982) var en norsk operasanger (bass-baryton), operapionér og skuespiller.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jonas Brunvoll var sønn av Arbeiderbladets annonsesjef Jonas Brunvoll sr. og Kirsten Brunvoll (f. Sørsdal). Han vokste opp på Jar.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han fikk sin operadebut som Colline i La Boheme på Trøndelag Teater. Dette var like før han og foreldrene ble arrestert for illegalt motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonsmakten.
Fange i konsentrasjonsleir[rediger | rediger kilde]
Han og faren ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, mens moren ble sendt til Auschwitz-Birkenau. Jonas og faren ble reddet av De hvite bussene, mens moren måtte gå dødsmarsjen fra Auschwitz til leiren Ravensbrück. Det var et under at de alle overlevde og familien igjen kunne møtes på Jar etter frigjøringen.
Gjennombrudd og operakarriere[rediger | rediger kilde]
Jonas reiste til Stockholm der han fortsatte sine sangstudier. Han ble invitert til å prøvesynge på Stockholmsoperaen, men han valgte å bruke sitt talent og sin kraft i Norge. Hjemme i Norge arrangerte hans yngre bror, impresario Gunnar Brunvoll hans debutkonsert i Aulaen i Oslo. Blant publikum var statsminister Einar Gerhardsen, hans kone Werna og utenriksminister Halvard Lange.
I 1950 etablerte Jonas Brunvoll og broren Norsk Operaselskap. Jonas var kunstnerisk leder og sanger, men også oversetter av operalibrettoer, regissør, sjåfør for turnéene til store deler av Norge i gjenoppbyggingstiden, turnéleder og scenearbeider. Gunnar ledet det administrative.
Etter åtte vellykkede år med Norsk Operaselskap ble endelig Den Norske Opera etablert, den første faste operascene i Norge! Den første operasjefen, Kirsten Flagstad takket brødrene Brunvoll i en tale. Hun sa blant annet: “Norsk Operaselskap skapte en situasjon som resulterte i den endelige operainnstilling. Det er ingen tvil om at Norsk Operaselskaps åtteårige arbeid har vært medvirkende årsak til at vi nå har fått en fast opera.”
Jonas ble fast ansatt som sangsolist fra starten av Den Norske Opera. Av hans store operaroller kan nevnes Colline i “La Boheme” (Puccini), Mefisto i “Faust” (Gounod), Zuniga i “Carmen” (Bizet), Figaro i “Figaros Bryllup” (Mozart), Jeppe i “Jeppe” ( G. Tveitt), Leporello i “Don Juan” (Mozart), Papageno i “Tryllefløyten” (Mozart), Don Basilio i “Barbereren i Sevilla” (Rossini), Nick Shadow i “The Rake’s Progress” (Stravinskij).
Etter at han sluttet i Operaen ble han skuespiller og virket ved Riksteatret.
Han spilte i filmene Døden i gatene (1970), Anja Breiens Arven (1979) og Rallarblod (1979).
Han var gift med ballettdanser Grete Brunvoll, og derigjennom far til danseren og skuespilleren Bente Brunvoll (født 1954) og pianostemmeren Kim Brunvoll (født 1951).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jonas_Brunvoll[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Jonas Brunvoll – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 14. februar 2016.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Grete Brunvoll: Jonas. Motstandsmann og operapioner. Kolofon Forlag 2009, ISBN 978-82-300-0633-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Jonas Brunvoll på Internet Movie Database
- (no) Jonas Brunvoll hos Sceneweb