Blindpassasjer (TV-serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blindpassasjer
Generell informasjon
TypeMiniserie
SjangerScience fiction serie, thriller, krimserie
Prod.landNorge
Sendeår1978
Episoder3
Lengde1 t. 51 min. (totalt)
SpråkNorsk
Foran kamera
FortellerErik Tandberg
Medvirkende
6 oppføringer
Henny Moan
Marit Østbye
Trini Lund
Bjørn Floberg
Ola B. Johannessen
Ole-Jørgen Nilsen
Bak kamera
ManusBing & Bringsværd, Jon Bing, Tor Åge Bringsværd
RegiStein Roger Bull
MusikkEgil Monn-Iversen
Sending
ProduksjonNRK Filmavdelingen
Periode27. okt.–9. nov. 1978
Videoutgivelse28. mars 2007 (DVD)
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3 / Farger
Eksterne lenker
IMDb

Blindpassasjer er en norsk science fiction-serie på tre episoder fra 1978 skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Den er regissert av Stein Roger Bull for NRK Filmavdelingen. Blindpassasjer kan beskrives som en science fiction-kriminal hensatt til verdensrommet, men den inneholder også elementer av grøss og thriller. Serien ble sendt i Detektimen høsten 1978 (med sendestart fredag 27. oktober) og vakte oppsikt fordi det var den første norske science fiction-serien som ble lagd for norsk TV. NRK lanserte den på DVD den 28. mars 2007 etter gjentatte oppfordringer fra publikum.

Serien ble også vist i de andre nordiske landene og ble særlig populær i Sverige. Svenskene «sperret øynene opp» og undret seg over at nordmenn kunne lage så gode serier. «Landet med bare lusekofter har gått forbi oss med flere hundre år», skrev en av de svenske avisene da den ble vist i Sverige.[1] Begeistringen førte til at svenskene ble med på å dele produksjonskostnadene på Bing og Bringsværds andre science fiction-serie Ta den ring. Forfatterduoen fikk også i oppdrag av svenskene å forfatte en ny TV-serie om stjerneskipet «Marco Polo», men dette ble skrinlagt etter en tid.[2]

Bing og Bringsværd ble i 1979 tildelt Rivertonprisen for sitt arbeid med serien.

Historien[rediger | rediger kilde]

Stjerneskipet «Marco Polo» er på vei fra et rutineoppdrag på planeten Rossum. Rossum har vist seg å være en underlig verden der teknologien ser ut til å være på 1700-tallsnivå, men «bøndene» som dyrker jorden, er egentlig roboter av uviss opprinnelse.

Mens mannskapet ligger i dvale, begynner det å skje merkelige ting: Et slags omriss av et menneske beveger seg på monitorskjermene i kontrollrommet og setter det ene kameraet etter det andre ut av funksjon. Det kan bare bety en eneste ting – at det finnes en blindpassasjer om bord. Når besetningen på fem våkner opp virker alt tilsynelatende som normalt, men snart oppdager de bildene på monitorskjermen og skjønner at de ikke er alene. Imidlertid registrerer datamaskinen bare de fem som skulle være om bord.

Mens de prøver å finne ut hvor denne blindpassasjeren er, kommer de over et tomt og dødt romskip som også ser ut til å ha hatt besøk av en blindpassasjer.. Etter analyser av støv fra en fremmed romdrakt innser de at blindpassasjeren var en biomat – en biologisk robot bygd opp av programmerbare organiske molekyler – og at en tilsvarende biomat nå er aktiv på deres eget skip. Data fra søppelkvernen på «Marco Polo» viser at et menneske er blitt dumpet i kvernen mens besetningen lå i dvale, og likevel virker mannskapet fulltallig. Den fryktelige konklusjonen blir dermed at én av dem ikke egentlig er et menneske; biomaten har drept et besetningsmedlem, kopiert den dødes utseende og tatt vedkommendes plass.

Etter hvert kommer besetningen fram til en teori om at menneskene på planeten Rossum skapte roboter som skulle gjenopprette den biologiske balansen på planeten, men av ukjent årsak tok robotene helt over og eliminerte menneskenes sivilisasjon som den største trusselen mot miljøet. Serien gjør det ikke klart hvorvidt «menneskene» på Rossum bare var en menneskelignende art, eller om planeten en gang ble kolonisert fra jorden. De kunstige intelligensene som nå styrer Rossum, ville ikke at mannskapet på «Marco Polo» skulle avsløre planeten for jordmenneskene, så de smuglet om bord en biomat som skulle bli med tilbake til Stasjon Nexus og der ødelegge stasjonen før noen data om Rossum kunne bli sendt videre til jorden.

Besetningen deler seg i spørsmålet om hvordan de skal finne ut hvem som er blindpassasjeren. Gaia, som er biolog, foreslår at de skal operere inn radiosendere under huden for slik å kunne identifisere den av dem som ikke er et menneske. Sosiologen og lingvisten Jason går imot dette forslaget og hevder at det eneste fornuftige er å finne ut hvorfor blindpassasjeren kom ombord i «Marco Polo». Jason mener svaret ligger i forskningsmaterialet fra planeten Rossum og bruker all sin tid til å granske dette.

Samtidig er «Marco Polo» truet av en annen fare. Når Stasjon Nexus blir informert om situasjonen, fyrer de nemlig av en torpedo mot «Marco Polo». Dette gjøres fordi stasjon Nexus ikke kan ta sjansen på at biomaten kommer ombord i stasjonen. Torpedoen kan desarmeres av stasjon Nexus, men dette blir ikke gjort før blindpassasjeren eventuelt er identifisert. Dette setter naturligvis mannskapet under ytterligere press. Samholdet mellom dem blir satt på en voldsom prøve etterhvert som tiden går og døden fortoner seg mer og mer viss.

Besetningsmedlemmene anvender teknologi og logikk for å forsøke å identifisere biomaten, men det virker fåfengt i og med at blindpassasjeren ser ut til å være en perfekt etterligning av det mennesket den har kopiert. Mannskapet trenger noe som er sjelden kost ombord i et høyteknologisk stjerneskip: en situasjon der biomaten trenger å improvisere og slik kanskje avslører seg. Blindpassasjer blir således en fabel om jakten på det som utgjør essensen av å være menneskelig.

Episoder[rediger | rediger kilde]

  1. «Stjerneskipet 'Marco Polo'»
  2. «Det fremmede romskipet»
  3. «Hvem av oss er den drepte?»

Planeten Rossum[rediger | rediger kilde]

Oppdiktet planet som kretser rundt Barnards stjerne, en rød dvergstjerne som ligger omtrent 5,9 lysår fra Jorden i stjerneblidet Ophiuchus (Slangebæreren). Ordet Rossum synes å være hentet fra det tsjekkiske teaterstykket R.U.R (Rossumovi Univerzální Roboti eller Rossums Universelle Roboter) fra 1920 hvor også begrepet robot dukket opp for første gang.

Planeten Rossum er blant annet befolket av roboter som opptrer som 1700- eller 1800-talls bønder. Menneskene som konstruerte robotene for å motvirke en økologisk krise, er ikke lenger åpenbart til stede, men når Jason går gjennom videoopptak fra planeten, oppdager han noe som ser ut som et nakent, primitivt menneske i kanten av et bilde. Etter hvert innser besetningen på «Marco Polo» at menneskene må ha mistet kontrollen over robotene, som gjennomførte sitt oppdrag om å gjenskape økologisk balanse ved å redusere menneskene til deres "rette plass" i naturen, nemlig som nakne aper uten teknologi. Robotene selv later til å bli vedlikeholdt fra underjordiske baser, men dit ble mannskapet på «Marco Polo» nektet adgang.

Rossums atmosfære er rødaktig på grunn av det røde lyset fra Barnards stjerne. På Rossum benyttes et alfabet som likner omvendte gotiske bokstaver.

Om serien[rediger | rediger kilde]

Tor Åge Bringsværd (født 1939) er en av hovedforfatterne av TV-serien.
Foto: Chris Nyborg, 2006

Blindpassasjer (som forøvrig hadde arbeidstittelen Marco Polo) ble regnet som en av de mest kompliserte produksjoner NRK hadde påtatt seg til da og ble en særdeles stor utfordring for rekvisittavdelingen og teknisk tjeneste.

NRKs Studio 2 ble ombygd til et eneste stort stjerneskip med fremtidsrettet interiør. Her kunne man finne avdelinger som blant annet en moderne grønnsakshage med levende planter, samt avdelinger for andre spiselige ting som ørret og kyllinger.[3] Studioet besto dessuten av en rekke futuristiske kulisser, som for eksempel korridorene, kontrollrommet og den meget spesielle «soveavdelingen». Både kulissene og deler av seriens tema kan gi assosiasjoner til samtidige sciencefiction-filmer som blant annet Alien, der et romskip også er invadert av et fremmed vesen.[4][død lenke][5][død lenke][6][død lenke][7] Tematikken med et fremmed vesen som kan kopiere mennesker, slik at ingen lenger kan stole på de andre, foregriper John Carpenters klassiske skrekkfilm Tingen fra en annen verden fra 1982.

Rekvisittene hadde Sigurd Slembe ansvaret for, og kostymene var kreert av Ivar Karlsen, mens Rijk van Ravens hadde ansvaret for selve scenografien.

Produksjonen brukte Erik Tandberg som konsulent. Hans jobb var for en stor del å gi en uttalelse på graden av sannsynlighet med tanke på hva fremtidsforskningen anså for rimelig. Tandberg hadde også fortellerstemmen. Det ble brukt datautstyr og spektrografer i 180 000 kroners-klassen. Syv kameraer ble benyttet, åtte forskjellige videobåndmaskiner gikk samtidig (hver av skjermene i romskipet skulle ha «sitt» bilde), og skuespillerne hadde hver sine mikrofonsendere.[8] Caprino Filmcenter var ansvarlig for «utendørsbildene» fra verdensrommet og skipet sett utenfra. Modellen av «Marco Polo» var i virkeligheten bare én meter i diameter, mens det fremmede romskipet ikke var mer enn halvparten så stort.[9]

Ifølge seriens regissør, Stein Roger Bull, var det lydteknikken som var det mest tidkrevende arbeidet i produksjonen. Det var Bengt Eriksen som var ansvarlig for lydarbeidet og ifølge Bull ble det brukt lydbånd som hadde åtte og opptil 16 kanaler, for å få med alle lydeffektene. Musikken var bygd opp til åtte trinn før de kom fram til endelig lyd. Bull fortalte videre at etter opptak i studio måtte de to konstruere et helt nytt lydbilde: «vi hadde ikke noen 'arkivlyd' som kunne brukes, så det har vært et omfattende grunnarbeid å konstruere». De to kunne videre fortelle at musikken som ble brukt var basert på Kringkastingsorkestret med solist, ekstra elektroniske effekter, og lyder fra en elektronisk datamaskin, «en såkalt synthesizer». De fleste lydopptakene var også laget med synthesizer, «men vi har også laget en del opptak av støy og maskinlyd».[10]

Bull kunne også fortelle at de på billedsiden hadde benyttet seg av såkalt «Fargenøkling» (chroma key eller bluescreen), det vil si at man hadde lagt bilder oppå hverandre. «I første episode så vi f.eks. Marit Østby som samlet støv. På farge-TV så det ut som om hun gikk i en lang blå gang. Det gjorde hun i virkeligheten ikke. Det som skjedde var at hun beveget seg i et blått studio, en kulisse av en lang gang, og på det endelige resultatet ser det ut som om hun går i en lang, blå gang».[10]

Serien ble innspilt i løpet av fire uker sommeren 1978. Tre av ukene ble tilbrakt i Studio 2 mens en uke ble brukt til eksteriøropptakene. Men allerede i januar 1978 begynte man å feste ideen til tegnebrettet. Ifølge personer som var involvert i produksjonen måtte det «virkelig mye» planlegging til før Studio 2 stod ferdigbygd som Stjerneskipet «Marco Polo».[11]

«Dette kan ikke sammenlignes med noe av det vi har gjort før!»—Egil Monn Iversen, juli 1978
«Hadde det ikke vært for at skuespillerne slurpet te i oppholdsrommet og at TV-kameraené stod plassert rundt i studio 2, kunne man uten problemer tro at man dukket inn i en fjern fremtid.—VGs Harald Harnang, juli 1978

Blindpassasjer ble 30. august 1985 sendt i reprise i Detektimen i en noe forkortet TV-filmversjon på 85 minutter.[9]

Omtale[rediger | rediger kilde]

Serien ble meget populær i Norge, men responsen i Sverige ble enda bedre. Svenskene likte den så godt at de forsøkte å skape et samarbeid for å produsere nye episoder av serien.[12] Den ble vist høsten 1980 i Sverige og den svenske avisa Expressen var særdeles begeistret og skrev følgende: «På fredager kan vi nå fryse på ryggen over den norske science fiction-serien 'Blindpassasjer'. Den er virkelig spennende og meget profesjonelt laget, om man skal dømme etter å ha sett første episode». Göteborgs-Tidningen var også begeistret og skrev «Det ble bare bedre og bedre. Og bedre. Og til slutt meget bra».[13]

Den ble også vist i de andre nordiske land.

DVD-utgivelsen[rediger | rediger kilde]

Dagbladets anmelder gav den terningkast fire,[14][død lenke][15] mens Filmdagbok gav den tre av fem stjerner. Filmdagbok omtalte serien som en kultklassiker med en enkel og genial historie. De skrev videre at «Utseendemessig er kulissene overraskende stilrene og futuristiske. Fargene har naturligvis et 70-tallspreg over seg. Dørene åpner seg selv med et svisj. Datamaskinene derimot, ser ikke ut som noe fra fremtiden». På den kritiske siden mente de blant annet at skuespillerne er lite overbevisende og at det minner om «hørespill fra Radioteateret». Anmelderen konkluderer på følgende måte: «Blindpassasjer har nok tapt seg med årene, men der det en gang var spenning er det nå sjarme. Serien scorer høyt på nostalgi, men det er tydelig at det har skjedd en del på tv-fronten på 30 år. Norsk film og TV flommer ikke akkurat over med science fiction, så i den sjangeren troner nok fortsatt Blindpassasjer».[16]

Manus og opphav til historien[rediger | rediger kilde]

Originalmanuset til Blindpassasjer, Hvem av oss er den drepte? (1977), er utgitt i bokform sammen med manus til flere hørespill sendt i NRK Radioteateret som Marco Polos nye eventyr (1980).

Kilden til historien om stjerneskipet «Marco Polo» ble skapt i 1976. Da var Jon Bing og Tor Åge Bringsværd på science fiction-kongress i Polen, og på Kiel-fergen hjemover begynte de to å leke med idéer. De var i utgangspunktet bedt om å lage et hørespill, og det utviklet seg etter hvert til første del i en trilogi, Rutine for en ukjent planet. Et fjernsynsmanus presset seg også frem og det var her «Marco Polo» og dets besetning tok endelig form.[17]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Serien som kultfenomen[rediger | rediger kilde]

NRK mottok mange henvendelser om eventuell utgivelse av serien på DVD. Serien ble til tider vist på filmklubber rundt omkring i Norge. Den var såpass etterspurt at fans tok seg bryet med å konvertere gamle VHS-opptak fra 80-tallet til DVD og legge disse ut på torrent-sider i mars 2005. Disse ble lastet ned svært mange ganger før serien omsider kom på en offisiell DVD fra NRK i 2007, noe organisasjonen i flere år tydelig sa ikke kom til å skje.[18]

Ifølge uttalelser fra 2007, av regissør Stein Roger Bull, var denne serien den desidert mest etterspurte produksjonen han hadde vært involvert i. «Av alt jeg har laget, er det ingenting folk har spurt oftere etter enn denne».[1]

Produksjonstab[rediger | rediger kilde]

  • Scenografi – Rijk van Ravens
  • Produksjonsleder – Hallvard Blekastad
  • Kontinuitet – Solveig Tallaksen
  • Kamera – Kjersti Apenes
  • Kamera – Bjørg Kittelsen
  • Kamera – Otto Valsø
  • Kamera – Kjetil Kleve
  • Kamera – Jostein Eilertsen
  • Kamera – Peder Rypdal

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

En oppfølger til Blindpassasjer var under planlegging på begynnelsen av 1980-tallet. Bing og Bringsværd fikk i 1981 i oppdrag av svensk TV å skrive manus til en ny tre-episoders miniserie i samarbeid med NRK. Bakgrunnen var deres begeistring for den første serien som ble vist i Sverige høsten 1980. Serien skulle etter planen produseres i 1983 og ha premiere i 1984, men prosjektet ble av ukjente årsaker skrinlagt.[2] Manuset ble imidlertid trykket og utgitt som Av støv er du kommet i 1990.

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

I 2011 satte Teatret Vårt i Molde opp en sceneversjon av serien. Oppsetningen ble imidlertid kortvarig grunnet sviktende publikumstall.[19][død lenke]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Joakim Thorkilsen (16. februar 2007). «Gir ut Norges første sci fi-serie». Dagbladet. Besøkt 6. april 2009. 
  2. ^ a b Sølvi Værhaug (22. oktober 1981). «Bing/Bringsværd med ny romferd». VG. s. 46. Besøkt 29. mars 2009. «Forfatterparet Jon Bing og Tor Age Bringsværd har markert seg skikkelig i Norden når det gjelder science-fiction-serier for fjernsyn. De har nå fått i oppdrag fra svensk TV 1 å skrive en ny serie. Den skal være en fortsettelse av «Blindpassasjer». Serien blir på tre episoder og skal produseres i 1983.» 
  3. ^ «Marco Polo». VG. 27. oktober 1978. Besøkt 28. mars 2009. «Når det gjelder den tekniske side av prosjektet, har det vært en av de mest kompliserte produksjoner man har påtatt seg» 
  4. ^ Bilde for Blindpassasjer (korridor) http://www.bergen-filmklubb.no/images/Blindpassasjer_lite.jpg[død lenke]
  5. ^ Bilde for Blindpassasjer (kontrollrommet) http://www.bergen-filmklubb.no/images/Blindpassasjer_stort.jpg[død lenke]
  6. ^ Bilde for Blindpassasjer (soveavdelingen) http://oslopuls.aftenposten.no/multimedia/archive/00005/_blindpassasjer005_jp_5925d.jpg[død lenke]
  7. ^ Bilde fra filmen Alien (soveavdelingen) http://www.favouritefilm.com/acatalog/alienlobby1.jpg
  8. ^ Harald Harang (27. juli 1978). «Sciencefiction-krim i TV til høsten». VG. Besøkt 28. mars 2009. 
  9. ^ a b Jan Ovind (30. august 1985). «Rom-Grøss i reprise». VG. Besøkt 7. april 2009. 
  10. ^ a b Sølvi Wærhaug (3. november 1978). «Blindpassasjer». VG. Besøkt 13. april 2009. 
  11. ^ Jørn Storeng (27. oktober 1978). «Marco Polo». VG. Besøkt 13. april 2009. ««Blindpassasjeren» ble laget i løpet av fire hektiske sommeruker i år. Tre av ukene ble tilbrakt i Studio 2 - som for anledningen var omskapt til romskipet Marco Polo - mens en uke ble brukt til eksteriøropptakene.
    ..måtte det «virkelig mye» planlegging til før Studio 2 stod ferdigbygd     »     
  12. ^ «Ny TV-serie fra Bing & Bringsværd». VG. 28. april 1982. Besøkt 13. april 2009. «Serien ble meget populær i Norge, men responsen her kunne ikke måle seg med mottagelsen i Sverige.» 
  13. ^ Sølvi Wærhaug (2. oktober 1980). «Sverige-suksess for «Blindpassasjer»». VG. Besøkt 13. april 2009. 
  14. ^ «Blindpassasjer». Dagbladet. 22. mars 2007. Besøkt 28. februar 2009. 
  15. ^ Fredrik Wandrup (22. mars 2007). «Blindpassasjer». Dagbladet. Besøkt 14. april 2019. 
  16. ^ Ness, Asbjørn (18. mai 2008). «Blindpassasjer». Filmdagbok. Arkivert fra originalen 2. mai 2019. Besøkt 7. april 2009. 
  17. ^ «Blindpassasjer». Bergen filmklubb. februar 2003. Arkivert fra originalen 21. oktober 2008. Besøkt 13. april 2009. 
  18. ^ Simon (6. mars 2007). «Blindpassasjer! DVD-slepp i mars.». boba.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 14. april 2019. 
  19. ^ «Filmweb Sunndal kino». 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blindpassasjer_(TV-serie)&oldid=24399074»