P.I. Langlo
| P.I. Langlo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. jan. 1892[1] | ||
| Død | 15. apr. 1940[1] (48 år) Stranda | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peter Iverson Langlo (født 6. januar 1892 på Stranda, død 15. april 1940 på Stranda[2]) var en norsk møbelprodusent kjent under navnet P. I. Langlo, regnet som grunnlegger av norsk møbelindustri. Foreldrene var gårdbruker og trankoker Iver Bastian Langlo og Helene Julianna Drege.[3]
.jpg)
Langlo vokste opp på Stranda på Sunnmøre, der han i en alder av 15 år startet produksjon av møbler, etter et kort kurs i kurvmøbelfletting som ble holdt av Stranda ungdomslag. De første ansatte var nabogutter som han selv lærte opp. Materialet var hovedsakelig pil og produksjonen var de første årene rent håndverk hjemme i kjelleren. Materialene (blant annet pil og spanskrør) til kurvmøblene måtte importeres fra Tyskland og Nederland. Langlo var selvlært i forretningsførsel og han lærte seg på egen hånd moderne bokføring og regnskap.[4] Dette gav grunnlaget for at han kunne kjøpe inn maskiner og industrialisere møbelproduksjonen etter modell av Henry Ford i USA. Allerede i 1920 hadde han innført mer spesialisert arbeidsdeling i stedet for at hver arbeider skulle ha ansvaret for alle arbeidsoperasjoner på enkelt eksemplar. Langlo innførte også akkordlønn.[5] Under første verdenskrig var det mangel både på materialer og arbeidsfolk, og en periode hadde han bare en medarbeider på verkstedet i tillegg til seg selv.[6] Langlo eksperimenterte under første verdenskrig og kom frem til en ny stol- og sofatype der han i stor grad brukte norsk bjørk som materiale i stedet for kurvfletting han opprinnelig begynte med. Møblene hadde stopping av treull eller stampelo, og ble trukket med tekstil eller imitert skinn. De nye møblene var ganske solide og han klarte å holde produksjonen gående under krigen.[7] Etter krigen var det god etterspørsel etter møbler og han flyttet i 1920 ut av kjellerverkstedet til et nytt fabrikkbygg ved dampskipskaia i Stranda sentrum. Etter få år utvidet han fabrikken til det dobbelte. Han overtok også lokalene av en tønnefabrikk som gikk konkurs og hadde da 2000 m2 kontor- og fabrikklokaler.[8] I 1930 hadde 120 ansatte i virksomheten, og i 1940 sysselsatte han 240 personer.[9] Utover 1930-tallet ble «overstoppede» møbler med ramme av tre mer populært. Slike møbler krevde en mer systematisk produksjon kurvmøblene og Langlo innført mer arbeidsdeling med egne avdelinger for trearbeid, stopping, trekking, sying og pussing. Langlo investerte også stort i maskiner blant annet for mer nøyaktig sammenføyning av treverk.[10] I 1936 hadde han opparbeidet en formue på over 400000 kroner og han betalte mer skatt enn alle gårdbrukere i Stranda tilsammen. Da han døde var Langlo den største møbelprodusenten i Skandinavia.[11]
Kilder[rediger | rediger kilde]
.jpg)
- «Grunnleggjaren av møbelindustrien» av Asbjørn Gjærde s. 157-160, i 100 år 100 navn – Personer som har preget hundreåret på Nordvestlandet, Sunnmørsposten Forlag 2000. ISBN 82-91450-08-0
- «Opphavet til møbelindustrien på Sunnmøre» s. 62-67 i Bygdeminne, Årsskrift for 2003, Hefte nr. 20, Stranda Sogelag 2003. ISBN 82-91579-10-5, ISSN 806-7694
- Norsk Møbelfaglig Senter, Sykkylven
- Gjærde, Asbjørn (1990). Stranda: industri og samfunn. Ålesund: Sunnmørsposten. ISBN 8299224918.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Peter Iverson Langlo, Norsk biografisk leksikon ID P_I_Langlo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gjærde (1990) s. 90
- ^ Langlo, Olav (1964). Ættebok for Stranda. Stranda: Kommunen.
- ^ Norske askeladder: eventyr i det 20. århundre. Oslo: Lutherstiftelsen. 1969.
- ^ Gjærde (1990) s. 70
- ^ Gjærde (1990) s. 60
- ^ Gjærde (1990)
- ^ Gjærde (1990) s. 62f
- ^ Gjærde (1990) s. 69
- ^ Gjærde (1990) s. 83f
- ^ Gjærde (1990) s. 86