Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
| Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Område | Sør-Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal | ||||
| Nærmeste by | Oppdal | ||||
| Areal | 1 693 km² | ||||
| Opprettet | 2002 | ||||
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er en norsk nasjonalpark beliggende i et høyfjellsområde på Dovrefjell og Sunndalsfjella, der Sør-Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal fylker møtes. Parken ble opprettet i 2002, for å ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem [1], og den dekker et område på 1.693 km².
Nasjonalparken ligger i kommunene Lesja og Dovre i Oppland, Oppdal i Sør-Trøndelag og Sunndal og Nesset i Møre og Romsdal [2]. Parken tar opp i seg den eksisterende Dovrefjell nasjonalpark (etablert 1974 - 265 km²); og den er omgitt av 8 landskapsvernområder [3] og to biotopvernområder [4]. Foruten de to nevnte fjellområdene omfatter parken et separat område øst for Drivdalen. Det tilgrensende Fokstumyra naturreservat ble opprettet i 1974 og utvidet i 2002.
Innhold |
[rediger] Geografi, landskap, geologi
Parken spenner over et bredt spekter av norske fjellandskapstyper: fra det steile, karrige i vest til det kalkrike, fruktbare med rolige former i øst.
[rediger] Flora og fauna
Parken skal ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem. Den er kjerneområde for villrein, og sentrale deler av parken har en bestand av moskusfe, introdusert i mellomkrigstida. Området har en fast bestand av jerv, en bestand av fjellrev døde ut rundt 1990, men er nå (2011) under reintroduksjon, foreløpig med suksess. En har fast bestand av store rovfugler som kongeørn og jaktfalk.
Dovrefjell (særlig Knutshøene) og Sunndalsfjella er kjent for en rik fjellflora med mange endemiske fjellplanter. Vel så rike plantelokaliteter ligger imidlertid i noen av landskapsvernområdene. Parkens vegetasjon inneholder også noen særegne planter som trolig overlevde istiden på nunataker: norsk malurt og ulike varianter av fjellvalmue.
[rediger] Kulturminner
Nasjonalparken er et kjerneområde for arkeologiske kulturminner fra forhistorisk villreinjakt. Her finnes hele fangstsystemer med ledegjerder, oppmurte og jordgravde fangstgroper, bogesteller.
Området har også flere spor av å være den tradisjonelle ferdselsvegen mellom Sør-Norge og Trøndelag, med spor av både kongeveier og pilegrimsruter. Begge deler skapte behov for fjellstuer, og de første sælehusene skal ha blitt oppført ca 1120 på kong Øystein Magnussons initiativ. Fjellstuene Fokstugu, Hjerkinn, Kongsvold og Drivstua, som helt til 1900-tallet var i statens eie, var opprinnelig skysskifter på strekningen Dovre - Oppdal.
[rediger] Forvaltning og bruk av området
Nasjonalparken ble fra juli 2003 og fram til 4.1.2011 forvaltet lokalt av Dovrefjellrådet. Dette var en forsøksordning men å vare ut 2007 men ble forlenget. Fra 2011 er det opprettet et nasjonalparkstyre for Dovrefjell-Sunndalsfjella som forvalter både nasjonalparken og de øvrige verneområdene i Dovrefjell-Sunndalsfjella (øvrige var forvaltet av kommunene 2003-2010). Dovrefjellrådsmodellen har et stykke på vei vært mal for den forvaltningsmodell som nå Miljøverndepartementet har tilbudt kommuner med større verneområder. Fra sommeren 2011 blir det etablert et forvaltningssekretariat for nasjonalparken med tilknyttede verneområder i lokalene til Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn.
Informasjon om parken gis fra nasjonalparksenter-nettverket iNasjonalparker, som har informasjonssentre i Dombås, Folldal, Otta og på Gjøra (Sunndal). Nettverket dekker også Forollhogna, Rondane og Dovre nasjonalparker.
Kun områdene vest for Drivdalen er enkelt tilrettelagt for fotturisme. Turisthyttene i verneområdene er selv- eller ubetjente og mange av dagsmarsjene er lange. Hyttene er Reinheim og Åmotsdalhytta. Vest for Snøhetta blir terrenget tungt med store høydeforskjeller og steinet grunn, her blir også klimaet en utfordring med ustabilt vær, mye vind og mye nedbør, i motsetning til lenger øst. Området gir flotte naturopplevelser, men krever erfaring.
[rediger] Referanser
- Fotnoter
- ^ lovdata.no: Verneforskriften
- ^ Dovre og Nesset kommuner er minst berørt av nasjonalparken; det meste av den ligger i de tre øvrige kommunene.
- ^ Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområder ble opprettet sammen med den opprinnelige nasjonalparken i 1974. De følgende syv landskapsvernområdene ble opprettet i 2002: Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Dalsida landskapsvernområde, Jora landskapsvernområde, Åmotan–Grøvudalen landskapsvernområde, Fokstugu landskapsvernområde, Åmotsdalen landskapsvernområde og Knutshø landskapsvernområde
- ^ Torbudalen biotopvernområde og Sandgrovbotn–Mardalsbotn biotopvernområde
- Litteratur
- Kværne, Mathias. Langs den gamle kongeveien. Lunde forlag, 1965
- Karl H. Brox. Dovrefjell-Sunndalsfjella. Gyldendal, 2008. (Norges nasjonalparker; 5). ISBN 978-82-05-37900-8
- Simen Bretten, mfl. Dovrefjell. Grøndahl Dreyer, 1994 ISBN 82-504-2045-4
- Olav Gjærevoll. Mine fjell : en kjærlighetserklæring til Dovrefjell, Sunndalsfjella og Trollheimen. Aschehoug, 1994 ISBN 82-03-22053-3
- Alf Langenes. Dovrefjell : historie, natur, dyreliv. Dreyer, 1988 ISBN 82-09-10505-1
- Olav Gjærevoll, Leif Ryvarden mfl. Dovrefjell. Ormtjernkampen. Luther, 1975. (Norges nasjonalparker ; 8). ISBN 82-531-4065-7
- Per Hohle. Til fots i Rondane-Dovrefjell-Trollheimen. Gyldendal, 1972 ISBN 82-05-02625-4
- Den Norske turistforenings årbok 1952. Hovedemne: Dovrefjell
- Bjurstedt, Carl S. m.fl. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell. Dovrefjellrådet, 2006
[rediger] Eksterne lenker
- Informasjonsside om Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark hos Direktoratet for naturforvaltning.
- Dovrefjellrådet - samarbeidsorgan for Dovrefjellområdet
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell
- Forskrifter for verneområdene på Dovrefjell
|
||||||||||
|
|||||
