Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 kart over nasjonalparker i Sør-Norge. Dette er nr 12 |
|||
| Område: | Sør-Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal | ||
| Nærmeste by: | Oppdal | ||
| Areal: | 1693 km2 | ||
| Opprettet: | 2002 | ||
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er en norsk nasjonalpark beliggende i et høyfjellsområde på Dovrefjell og Sunndalsfjella, der Sør-Trøndelag, Oppland og Møre og Romsdal fylker møtes. Parken ble opprettet i 2002, for å ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem [1], og den dekker et område på 1.693 km2.
Nasjonalparken ligger i kommunene Lesja og Dovre i Oppland, Oppdal i Sør-Trøndelag og Sunndal og Nesset i Møre og Romsdal [2]. Parken tar opp i seg den eksisterende Dovrefjell nasjonalpark (etablert 1974 - 265 km2); og den er omgitt av 8 landskapsvernområder [3] og to biotopvernområder [4]. Foruten de to nevnte fjellområdene omfatter parken et separat område øst for Drivdalen. Det tilgrensende Fokstumyra naturreservat ble opprettet i 1974 og utvidet i 2002.
Innhold |
[rediger] Geografi, landskap, geologi
Parken spenner over et bredt spekter av norske fjellandskapstyper: fra det steile, karrige i vest til det kalkrike, fruktbare med rolige former i øst.
[rediger] Flora og fauna
Parken skal ta vare på et intakt høyfjellsøkosystem. Den er kjerneområde for villrein, og sentrale deler av parken har en bestand av moskus, introdusert i mellomkrigstida. Området har en fast bestand av jerv, en viss bestand av fjellrev, og flere store rovfugler som kongeørn og jaktfalk.
Dovrefjell (særlig Knutshøene) og Sunndalsfjella er kjent for en rik fjellflora med mange endemiske fjellplanter. Vel så rike plantelokaliteter ligger imidlertid i noen av landskapsvernområdene. Parkens vegetasjon inneholder også noen særegne planter som overlevde istiden på nunataker: norsk malurt og ulike underarter av fjellvalmue.
[rediger] Kulturminner
Nasjonalparken er et kjerneområde for arkeologiske kulturminner fra forhistorisk villreinjakt. Her finnes hele fangstsystemer med ledegjerder, oppmurte og jordgravde fangstgroper, bogesteller.
Området har også flere spor av å være den tradisjonelle ferdselsvegen mellom Sør-Norge og Trøndelag, med spor av både kongeveier og pilegrimsruter. Begge deler skapte behov for fjellstuer, og de første sælehusene skal ha blitt oppført ca 1120 på kong Øystein Magnussons initiativ. Fjellstuene Fokstugu, Hjerkinn, Kongsvold og Drivstua, som helt til 1900-tallet var i statens eie, var opprinnelig skysskifter på strekningen Dovre - Oppdal.
[rediger] Forvaltning og bruk av området
Informasjon om parken gis fra nasjonalparksenter-nettverket iNasjonalparker, som har informasjonssentre i Kvikne, Dombås, Oppdal, Folldal, Otta og Sunndalsøra. Nettverket dekker også Forollhogna, Rondane og Dovre nasjonalparker.
Kun områdene vest for Drivdalen er enkelt tilrettelagt for fotturisme. Turisthyttene i verneområdene er selv- eller ubetjente og mange av dagsmarsjene er lange. Hyttene er Reinheim og Åmotsdalhytta. Vest for Snøhetta blir terrenget tungt med store høydeforskjeller og steinet grunn, her blir også klimaet en utfordring med ustabilt vær, mye vind og mye nedbør, i motsetning til lenger øst. Området gir flotte naturopplevelser, men krever erfaring.
[rediger] Referanser
- Fotnoter
- ^ lovdata.no: Verneforskriften
- ^ Dovre og Nesset kommuner er minst berørt av nasjonalparken; det meste av den ligger i de tre øvrige kommunene.
- ^ Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområder ble opprettet sammen med den opprinnelige nasjonalparken i 1974. De følgende syv landskapsvernområdene ble opprettet i 2002: Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Dalsida landskapsvernområde, Jora landskapsvernområde, Åmotan–Grøvudalen landskapsvernområde, Fokstugu landskapsvernområde, Åmotsdalen landskapsvernområde og Knutshø landskapsvernområde
- ^ Torbudalen biotopvernområde og Sandgrovbotn–Mardalsbotn biotopvernområde
- Litteratur
- Kværne, Mathias. Langs den gamle kongeveien. Lunde forlag, 1965
- Karl H. Brox. Dovrefjell-Sunndalsfjella. Gyldendal, 2008. (Norges nasjonalparker; 5). ISBN 978-82-05-37900-8
- Simen Bretten, mfl. Dovrefjell. Grøndahl Dreyer, 1994 ISBN 82-504-2045-4
- Olav Gjærevoll. Mine fjell : en kjærlighetserklæring til Dovrefjell, Sunndalsfjella og Trollheimen. Aschehoug, 1994 ISBN 82-03-22053-3
- Alf Langenes. Dovrefjell : historie, natur, dyreliv. Dreyer, 1988 ISBN 82-09-10505-1
- Olav Gjærevoll, Leif Ryvarden mfl. Dovrefjell. Ormtjernkampen. Luther, 1975. (Norges nasjonalparker ; 8). ISBN 82-531-4065-7
- Per Hohle. Til fots i Rondane-Dovrefjell-Trollheimen. Gyldendal, 1972 ISBN 82-05-02625-4
- Den Norske turistforenings årbok 1952. Hovedemne: Dovrefjell
- Eksterne lenker
- Direktoratet for naturforvaltning: dirnat.no/dovrefjell
- Dovrefjellrådet - samarbeidsorgan for Dovrefjellområdet
Blåfjella-Skjækerfjella | Børgefjell | Dovre | Dovrefjell-Sunndalsfjella | Femundsmarka | Folgefonna | Forollhogna | Gutulia | Hallingskarvet | Hardangervidda | Jostedalsbreen | Jotunheimen | Junkerdal | Lierne | Lomsdal-Visten | Møysalen | Ormtjernkampen | Rago | Reinheimen | Reisa | Rondane | Saltfjellet-Svartisen | Seiland | Skarvan og Roltdalen | Stabbursdalen | Varangerhalvøya | Øvre Anarjóhka | Øvre Dividal | Øvre Pasvik | Ånderdalen
Svalbard: Forlandet | Indre Wijdefjorden | Nordenskiöld Land | Nordre Isfjorden | Nordvest-Spitsbergen | Sassen-Bünsow Land | Sør-Spitsbergen
Dovre kommune | Dombås | Hjerkinn | Hjerkinn stasjon | Kongsvoll stasjon | Kongsvold Fjeldstue | Dovre nasjonalpark | Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark | Rondane nasjonalpark | Fokstumyra naturreservat |Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen landskapsvernområde | Snøhetta | Rondslottet | Vårstigen | Pilegrimsleia over Dovrefjell | Eystein kirke | Moskus | Enige og tro inntil Dovre faller | Dovregubben | Dovrebanen | Dovregubben (lokomotiv)
