Oktogonale kirker i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hospitalskirken i Trondheim - den eldste av åttekantkirkene i Norge.
Den særpregede Røros kirke er størst av åttekantkirkene

Åttekantkirke eller oktogonal kirke er en kirkebygning der grunnplanet er en ren oktogon, eller bare selve skipet er en oktogon som er kombinert med tilbygg for kor og våpenhus (slike tilbygg kan gi hele bygget en mer langstrakt form som en langkirke). Kirkeformen ble vanlig fra omkring 1700 med Hospitalskirken i Trondheim som den eldste.[1] Det var innenfor Nidaros bispedømme åttekantformen først ble vanlig i Norge, og de fleste åttekantkirkene ble oppført av lafta tømmer.[2] Blant åttekantkirkene finnes også noen av landets største kirkebygg for eksempel Røros kirke med 1640 sitteplasser og Vang kirke (Ridabu) med 1000 plasser. Det har blitt oppført over 80 kirker med denne formen, de fleste står fortsatt.

Form[rediger | rediger kilde]

Grunnplan for ulike sentralkirker (1-4), sammenlignet med langstrakt katedral (5). (1) rotunde, (2) gresk kors, (3) åttekant, (4) kløverbladform med tre apsider.
Grytten kirke med åttesidet tak.
Grunnriss av «rundkirken» Zum Friedefürsten i Klingenthal, Sachsen; alteret (1) står ved langveggen.
I Lavik kirke finnes åttekanteformen også i tårnet.

Karakteristisk for at åttekantkirkene er at grunnplanet er en ren oktogon, eller at bare skipet er en oktogon som er kombinert med tilbygg for kor og våpenhus. Åttekantkirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.[2][3] Åttekantkirker kan ha form som en sentralkirke ved at bygget er symmetrisk omkring en vertikal akse midt i bygget (tårnet)[4] som i Norddal kyrkje, disse har da et åttesidet «telttak» avsluttet med en takrytter. Trefoldighetskirken med sin kuppel midt over det åttekantede/korsformede kirkerommet er en utpreget sentralkirke.

Andre åttekantkirker er ikke symmetriske ved at tårnet er plassert over våpenhuset, som i Røros kirke. Tilbygg for kor og våpenhus kan gi hele bygget og selve kirkerommet en mer langstrakt form som en langkirke). Selve åttekanten kan også ha en langstrakt form som i Sør-Fron kirke. Avslutningen av Nidarosdomen mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen», men Nidarsdomens grunnplan er korsformet og den har preg av korskirke selv om den er reist som basilika.[3] I noen åttekantkirker er åttekantformen brukt gjennomført som i Lavik kyrkje der det åttekanta tårnet og spiret gjenspeiler skipets form.[5]

Åttekantforma kan symbolsk betynding ved siden av byggtekniske og praktiske hensyn. Åttetalet er det symbolske talet for dåpsvannet, og Jesus skal ha stått opp fra de døde åtte dager etter palmesøndag.[5]

Den store Dolstad kirke skal opprinnelig være laget for 700 sitteplasser og særpreges av at åttekanten er kombinert med tverrarmer som i en korskirke.[6] [7] Også Hidra, Rødøy og Hemnes kirker har tverrarmer eller korsform i kombinasjon med åttekant. Den store Trefoldighetskirken kombinerer også åttekantformen og korsformen, samtidig har den med sine store kuppel midt over skipet preg av sentralkirke. I Trefoldighetskirken gjenspeiles skipets form i kuppelens åttekant. Samnanger kirke har basilikapreg men sideskipene har avkuttede hjørner slik at bygget får et åttekantet grunnplan.[8]

Østby omtaler i Norges kunsthistorie åttekantkirken som klassisistisk kirkearkitektur med et sluttet, sentralt kirkerom som gir en enkel, god romvirkning. Østby nevner spesielt de store steinkirkene Sør-Fron og Vang, og fremhever Røros som 1700-tallets mest monumentale kirkebygg:

Sitat Dette er klassisismens lyse og høytidsfulle kirkerom, enten det nå er slike storbygg eller de beskjedne landsens tømmerkirker, fylt og sammenbundet som interiøret alltid er av rokokkoens muntre farger i marmorering og takets skyhimling, det er i grunnen for for lang tid fremover vår siste selvstendige innsats i den kirkelige arkitektur. Sitat
– Østby: Norges kunsthistorie[9]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Sør-Fron kirke på Hundorp er en av de få i stein

Byggemetoden er ofte tømmer (laft), med unntak av blant annet Sør-Fron kirke, Vang kirkeHamar og Røros kirke, som er av stein. Trefoldighetskirken i Oslo er en av de få oppført i teglstein. Disse steinkirkene er også de største blant åttekantkirkene. Digermulen kirke i Svolvær er en av de få bygget i betong.

På grunn av mange ulike vinkler ved lafting er åttekantkirker mer krevende for tømreren sammenliknet med langkirker og korskirker med rettvinkla hjørner.[1] For eksempler måtte tømmreren i Norddal kyrkje lafte sammen tre stokker med ulike vinklar i overgangen mellom skip og våpenhus. Da åttekantformen kom i bruk på 1700-tallet var korsformen det dominerende. Det åttekantede grunnplanet gir bedre synskontakt mellom «tverrarmene» og koret enn i de korsformede kirkene. Tverrarmene i korskirkene hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan bygges større enn laftekonstruksjon med rektangulært grunnplan. På samme måte gjorde åttekantformen at det var mulig å bygge temmelig store kirkerom fordi de åtte veggene avstivar hverandre, og Håkon Christie tror at dette er en grunn til at kirketypen ble vanlig i Norge.[2][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Plantegning av den åttekantede sentralkirken i Middelburg, utformet for protestantisk gudstjeneste.

Oktogonale, polygonale eller runde former for kirkerom har vært brukt i svært lang tid, særlig før middelalderen og i østkirken. Klippedomen er eksempel på et ikke-kristent bygg med åttekantform. I Norge har åttekantformen vært brukt i blant annet Valbergtårnet, et vakttårn i Stavanger.

Fra middelalderen og utover har langkirker eller korskirker vært nesten enerådende i vestkirken. I barokktiden åpnet man kirkerommet arkitektonisk og runde, ovale eller polygone former ble brukt. Åttekantformen passet godt til den reformerte kirkes krav om et åpent kirkerom med menigheten samlet omkring alteret.[2] Inspirasjonskilden til de første åttekanta kirkene i Trondheim er trolig andre steder i det lutherske Europa der åttekantformen i bruk. I Nederland ble den reformerte kirken i Willemstad, Noord-Brabant, det første protestantisk kirkebygg i Nederland, oppført i åttekantform med utgangspunkt i kalvinismens vekt på prekenen.[10] Johan Christopher Hempel som bygde Hospitalskirken var trolig hollender og det var fra Nederland åttekantformen spredte seg til protestantisk kirkearkitektur i Nord-Europa. Plantypen kom til Danmark ved at Frederiksberg kirke ble bygget av hollenderen Felix Dusart - Dusart etterlignet en kirke i sin nederlandske hjemby. Frederiksberg kirke regnes i sin tur som forbilde for blant annet åttekantede sentralkirken i Rellingen, et av de viktigste barokkbyggene i Schleswig-Holstein.[11] Et bilde av kirken utgjør Rellingens byvåpen. Det var særlig innenfor Nidaros bispedømme/Trondheim stift åttekantformen (og den eldre Y-formen) ble tatt i bruk først.[2]

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge slo de polygone formene gjennom etter byggingen av Hospitalskirken i Trondheim med en oktogonal grunnform. Ved planleggingen av Hospitalskirken ble ulike varianter av både korsplan og åttekantplan vurdert, men kildene gir ikke nærmere informasjon om argumentene for og mot forslagene.[11] I de neste 200 år ble ca. 60 kirker oppført som oktogonale kirker i barokk eller neoklassisistisk stil, for det meste i Midt-Norge. Ved siden av den generelle moten på den tiden kan oktogonen i Nidarosdomen vært viktig for denne trenden. I Noreg var det særlig innenfor det daværende Nidaros bispedømme åttekantformen (i likhet med den eldre Y-forma) ble tatt i bruk.[2] Dolstad kirke i Mosjøen er en av de eldste utenfor Trondheim og skal være bygget etter mønster av Bakke kirke i Trondheim (byggmester Nils Bechs hjemby) - «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende».[12]

Norddal kirke fra 1782 var den første åttekantkirken på Sunnmøre. Byggmesteren (som også var arkitekt for kirken) reiste til Trøndelag for å se på aktuelle kirkebygg som mønster for ny kirke i Norddal, og i «nærheten» av Trondheim fant de en kirke de likte godt og som byggmesteren tegnet et grunnriss av. Det var trolig Hospitalskirken de kopierte, men det kan også ha vært Bakke kirke i Trondheim. I årene etter ble flere kirker med samme fasong oppført i nærheten av Norddal, på Sunnmøre (for eksempel Stordal gamle kirke) og i Nordfjord (Innvik kirke), dessuten i Tresfjord.[13] Grytten kirke i Rauma skal ha hatt Sør-Fron kirke som modell. Etter 1825 ble det reist 10 åttekantkirker i de indre bygdene i Agder, og Hornnes kirke var forbilde for flere av de andre kirkene der. Blant annet er Årdal kirke (Bygland) oppført etter samme tegning.[14] De eldre kirkene har ofte ukjente arkitekter eller de ble utformet av byggmesteren som «bygde etter eget hode».[15][16] På tidlig 1800-tallet kom profesjonelle arkitekter med Hans Ditlev Franciscus von Linstow som en av de første, og arkitektenes mønstertegninger ble brukt over hele landet.

Kirkeloven fra 1851 krevde at hvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i soknet. De mange hundre kirkene fra andre halvdel av 1800-talet er derfor relativt store. Det ble bygget mange åttekantkirker etter 1851, men kirkebyggingen på siste halvdel av 1800-tallet var ellers dominert de norske enskipede langkirkene.[16]

Røros kirke var en ny type åttekantkirke. Det er den første bygget i stein, den er mye større enn de eldre og åttekanten er mer langstrakt. Røros kirke har dessuten tårn for enden av skip med våpenhus i tårnfoten (i stedet for takrytter). Klæbu kirke ble oppført 1789-1790 og i følge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker. Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.[11]

Åttekantkirker etter periode[16]
1701-1800 1801-1850 1851-1900 1900-1940 1945-1964[17] 1965-2004
Antall 10 38 26 0 7 0
 % av total 8 28 5 0 5 0

Tapte bygg[rediger | rediger kilde]

Alt i 1686 ble det på Roholt i Vrådal oppført en åttekantkirke (altså før Hospitalskirken fra 1705), det var en laftet kirke som erstattet en stavkirke fra middelalderen.[18] Vrådal gamle kirke var en ren åttekant i tømmer med påbygd våpenhus og senere utvidet med påbygg for kor. Den hadde et bratt åttekantet tak med åttekantet takrytter og høyt spir. Det var ingen søyler ned i kirkerommet, slik at spiret ble støttet av svære bjelker som hvilte på ytterveggene og var lagt i et stort kryss midt over kirkerommet. Det er uvisst hvordan denne uvanlige formen kom til en liten bygd i øvre Telemark.[19] Kirken i Vrådal skal ikke ha påvirket senere åttekantede kirkebygg.[20]

Gamlekirken i Vrådal, trolig den første åttekantkirken i Norge.

Revne åttekantkirker (år for oppføring og riving):[2]

  • Vrådal i Kviteseid (1686-1887)
  • Øye i Surnadal (1724-1871)
  • Undrumsdal i Re (1730-1882)
  • Hopen på Smøla (1749-1891)
  • Flekkefjord (1790-1843), ny kirke fra 1833
  • Gamle Hunn kirke (1821-1881), tømmer, revet på grunn av ny kirke
  • Forrige Hareid kirke (1807-1877), tømmer, revet på grunn av dårlig fundament.
  • Game Kirkenes kirke (1862-1944), tømmer, brant ved bombingen før frigjøringen


Arkitekter[rediger | rediger kilde]

Klæbu kirke tegnet av eidsvollsmannen Lars Forsæth.
Wilhelm von Hannos eksteriørtegning av Trefoldighetskirken med den åttekantede kuppelen.

Johan Christopher Hempel, Trondheims «Byg- og Murmester», sto for Hospitalskirken og Bakke kirke (Trondheim), de to eldste åttekantkirkene. Omkring 80 norske kirker ble oppført etter typetegning av Linstow, blant disse er flere kirker i Agder (Flekkefjord, Hylestad, Sandnes kirke og kapell, og Kvinesdal) åttekanta. Wilhelm von Hanno fullførte Trefoldighetskirken med utgangspunkt i tegninger av Alexis de Chateauneuf. Blant arkitektene for de andre kirkene er kjente arkitekter som Grosch og dessuten byggmestre, sogneprester og eidsvollsmenn.

Byggmestre og sogneprester[rediger | rediger kilde]

Svend Aspås fra Røros ledet murarbeidet først ved byggingen av den store åttekantede kirken på Røros (1779-84) deretter i Sør-Fron (1786-92), og han tegnet den åttekantede trekirken i Stor-Elvdal. Den store steinkirken i Vang i Hamar ble tegnet av sognepresten Abraham Pihl og arbeidet fullført av Svend Aspås. Hans sønn, Ramsus Aspaas, skal ha tegnet Tolga kirke.

Byggmesteren for Norddal kirke brukte antakelig Hospitalskirken som forbilde. Ulstein kirke og Stordal gamle kirke ble tegnet av de respektive sogneprester. Mens Innvik kirke ble tenget av byggmester Elling Olsson Valbø,[21] eidsvollsmannen frå Ørskog. I Ørskog var det en åttekantkirke fra 1807 (flyttet til Herøy i 1872), Elling Valbø regnes som arkitekt for dette bygget samt den tidligere Hareid kirke. Bonde og håndverker Ole Pedersen Tøfte sto bak Romfo og Ålvundeid kirker i Sunndal. Den kjente Anders «Kirkebygger» Syrtveit i Agder bygde blant annet Hylestad kirke.

Den senere eidsvollsmannen Lars Forseth var arkitekt for Klæbu kirke og er sammen med Svend Aspås oppført som opphavsmann til Støren kirke. Forsæths tegninger av Klæbu kirke var også grunnlag for Hornnes kirke, som i sin tur var modell for flere åttekantkirker i Agder.[14]

Kirketype tegnet av Grosch

Grosch[rediger | rediger kilde]

Den kjente arkitekten Christian H. Grosch tegnet mange kirker, inkludert disse åttekantkirkene:

Hval og Rogne kirker skal være oppført etter de same tegningene - Begnadalen kirke, som brant ned i 1957, ble også oppført etter denne tegningen av Grosch.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I perioden 1750-1830 ble det oppført 230 kirker i Noreg. Av disse var 35 åttekantet, 62 hadde langplan og 110 hadde korsplan. Halvparten av åttekantkirkene (17) ble oppført i daværende Trondheim stift. Senere ble planformen også vanlig i Agder.[11]

Tynset kirke er den største åttekantkirken i tømmer og bygd med Røros kirke som forbilde.

Åttekantede kirker som er med på listen her fordeler seg slik på fylker med antall nåværende og totalt medregnet tapte bygg:

Blant åttekantkirkene finnes også noen av landets største kirkebygg (Tynset kirke er den største av tre):


Liste over oktogonale kirker i Norge[rediger | rediger kilde]

Liste med fylke, arkitekt og årstall for oppføring av bygget. For bygg som er flyttet gjelder årstallet første oppføring. Opplysningene er hentet fra den artikkelen for det enkelte kirkebygg.

Galleri - bygg i andre land[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes.
  2. ^ a b c d e f g Christie, Håkon (1991): Kirkebygging i Norge i 1600- og 1700-årene. Årbok for Fortidsminneforeningen, årgang 145, s. 177-194.
  3. ^ a b c Korskirke fra Store norske leksikon
  4. ^ http://snl.no/sentralkirke lest på nett 2.jan 2013.
  5. ^ a b Fylkesarkivet i S&F: Kulturhistorisk leksikon Aaraas, Margrethe Henden og Sigurd Vengen (2000): Lavik kyrkje. Lest på nett 16. mars 2013.
  6. ^ Dolstad kirke fra Kirkesøk
  7. ^ Jakobsen, Mikael (1935): Dolstad kirke 1735-1935. Dolstad menighetsråd.
  8. ^ Digitalt fortalt lest på nett 14.8.2013.
  9. ^ Østby, Leif (1962): Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal, s.100.
  10. ^ Kleinbauer, W. Eugene (1988): Modern perspectives in Western art history. An anthology of twentieth-century writings on the visual arts. Toronto : Published by University of Toronto Press in association with the Medieval Academy of America, s.318.
  11. ^ a b c d Hosar, Kåre (1988): Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.
  12. ^ Jakobsen, Mikael (1935): Dolstad kirke 1735-1935. Dolstad menighetsråd, s.12.
  13. ^ Grunn og gror. Kultursoge. Norddal bygdebøker, band IV. Valldal, 1976.
  14. ^ a b Nilsen, Sigrid (1985): Åttekantkirkene på Agder 1825-1850. Årsskrift for Agder Historielag, årgang 61, s.55-63.
  15. ^ Nilsen, Sigrid (1985): Åttekantkirkene på Agder 1825-1850. Årsskrift for Agder Historielag, årgang 61, s.55-63.
  16. ^ a b c Muri, Sigurd (1975): Gamle kyrkjer i ny tid. Oslo: Samlaget.
  17. ^ Sæther, Arne (2005): Kirkebygging i nyere tid. Kirkonsulenten, lese 5. oktober 2013.
  18. ^ Kviteseid historielag lest på nett 4.mai 2013.
  19. ^ Nordbø, Halvor (1970): Vrådals gamle kyrkje. Serprent av Årbok for Telemark, 1970.
  20. ^ Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  21. ^ Innvik kyrkje på kyrkjebyggdatabasen lese på nett 8.februar 2013.
  22. ^ Alf Henry Rasmussen (red.): Våre kirker - norsk kirkeleksikon, side 612, Vanebo forlag 1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Octagonal churches – bilder, video eller lyd