Åkerneset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°10′51,193″N 7°0′19,804″Ø

Åkerneset, sprekken er markert med rosa
Åkernesrenna. Helikopterplattformen til høyre gir en ide om dimensjonene av det som for noen år siden var en liten revne.

Åkerneset (eller Åkneset) er et fjellmassiv i Stranda i Møre og Romsdal, innerst i Storfjorden, på vestsiden av Sunnylvsfjorden. Her ligger gården Me-Åkneset, eller Midt-Åkerneset.

Fjellområdet er regnet som ustabilt, og et ras der kan skape en flodbølge som vil ramme flere av tettstedene. Sprekkdannelsene overvåkes kontinuerlig av Åknes/Tafjord Beredskap, som også overvåker sprekkdannelser ved Hegguraksla ved Tafjorden.

Turistbygdene Geiranger, Hellesylt og Tafjord befinner seg også i faresonen for en eventuell flodbølge.

En av sprekkene utvider seg opptil 15 cm i året. Våren 2013 ble det registrert at sprekken utvidet seg med 0,2-0,4 millimeter i døgnet.[1] Det er plassert små sensorer på fjellet som registrerer når fjellet rører seg. Forskere er sikre på at fjellet vil gi forvarsel før det raser ut.[trenger referanse]

Navnet skrives «Åkernes» (historiske varianter Aaekornes, Aachernes, Aachernoss, Ekornes), men uttales tradisjonelt «Åknes» slik at Midt-Åkernes uttales «Meåknes».[2] «Vide stader er fjellet sundsprengt, klovna og laust,» står det i bygdeboka fra 1972. Kommunestyret leide i 1920 mannskap til å sprenge bort en hammer som man fryktet ville rase og treffe bebyggelsen.

Sprengning[rediger | rediger kilde]

For å sikre mot et mulig ras har det vært fremmet forslag om en kontrollert nedsprenging og fjerning av de ustabile massene. Det er ytterst vanskelig å bestemme hva som er ustabilt og en fjerning kan gjøre andre områder ustabile.[3]

Det foreligger estimater mellom ca. 1 mill. og 85 mill. m³ ustabil masse. Dersom en skulle vurdere en flytting av 85 mill. m³ fjell, så vil dette være en gigantisk oppgave. En av de største masseforflytningene som er foretatt i verden er ved bygging av Hongkong internasjonale lufthavn da ca. 100 mill. m³[trenger referanse] masse ble flyttet over en treårsperiode.

Oppgaven i Åkneset vil være være en vesentlig større oppgave. Terrenget er bratt og ustabilt. Store deler av året er det snø og rasfare. En kan anta at et slik anleggsarbeid kan strekke seg over en 10-årsperiode. I denne tiden vil befolkningen i store områder måtte evakueres tidvis eller hele perioden. Det vil bli store områder med adkomstveier, kaianlegg, riggområder og lagre. Dette anleggsområdet og sårene i naturen etter massefjerningen, vil gi en betydelig inngripen i området. En må anta at nedsprenging av Åknesraset ikke er aktuelt å gjennomføre.

Flodbølgedempere[rediger | rediger kilde]

En flodbølge som oppstår etter ras vil følge bunnen av fjorden til den når land. Sunnylvsfjorden er 320 meter på det dypeste ved Åkneset og bunnen er jevn og slett. Store mengder steinmasse kunne vært fraktet på lektere og anlagt som terskler i bunnen av fjorden for å redusere virkningen av flodbølgen.[trenger referanse] Ved Gryddevikane, lengre ute i fjorden mot tettstedet Stranda, er undersjøiske urer etter tidligere ras fra Smågehornet og Blåhornet skapt 200 meter høye terskler i fjorden og redusert dybden til 100-150 meter.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

Forskere vil ikke evakuere bygdene permanent, men heller satse på at overvåking og varsling er det beste. 7. juni 2006 testet myndighetene et automatisk system som skal ringe opp fasttelefoner i området og varsle folk som bor der på få minutter. 240 personer ble ringt opp i løpet av to minutter. Et beredskapsenter bygges på Stranda, hvor dataene fra måleutstyret på Åkerneset skal overvåkes døgnet rundt slik at varslingen kan gå raskt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Storfjordnytt, 2. mai 2013.
  2. ^ Karbø, I., Aa. Lillebø og T. Hauso (1972) Gard og ætt. Utgjeven av Sunnylven sogenemnd, s.410.
  3. ^ Guro Grøneng, Bjørnar Moen; Kan Åknesskredet temmes?, Teknisk Ukeblad 2108

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]