Trollstigvegen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trollstigen, 2004, før ombygging.
Trollstigen, 2006, etter ombygging/rassikring.
Trollstigen i 2012.

Koordinater: 62°27′25″N 7°40′24″Ø Trollstigvegen (ofte kalt Trollstigen eller bare Stigen) er et veistykke på fylkesvei 63 i Rauma kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Trollstigveien forbinder ValldalSunnmøre med Åndalsnes og Romsdalen. I dette bratteste partiet går veien i sikksakk fra innerst i Isterdalen opp til Stigrøra. I høysesongen passerer på det meste 3000 kjøretøy på en dag, mens gjennomsnittet for juli 2012 var 1860 kjøretøy daglig. I juni, juli og august 2012 passerte til sammen 130 000 kjøretøy.[1][2] I løpet av hele sesongen 2012 passerte 161 421 kjøretøy tellepunktet ved Soggeberget, mot 155 230 kjøretøy i 2009.[3] I 2005 var Trollstigen med 535.000 personer Norges nest mest besøkte naturbaserte attraksjon, bak Vøringsfossen og foran Geirangerfjorden.[4]

Fjellovergangens høyeste punkt er Alnesreset med kommunegrensen, 850 meter over havet. Veibanen er nå 4 til 6 meter bred, mer ved møteplasser, da veien ble åpnet var veibanen 3 til 4 meter.[5] Det er elleve hårnålssvinger på Trollstigvegen, hver med en radius på cirka 10 meter, og det er bro like under den 180 meter høye Stigfossen. Ved stor vannføring i fossen står vannspruten inn over broen.

Veistrekningen er vinterstengt og er vanligvis åpen fra medio mai og til snøen faller om høsten. Fylkesvei 63 er hele vinteren åpen til Langdal på sørsiden (siste bebyggelse), når brøytingen begynner i april kan deler av strekningen åpnes.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Trollstigen, eller «Stigen» som den ble kalt før 1936, er en gammel fjellovergang mellom Valldal på indre Sunnmøre og Åndalsnes nederst i Romsdalen. Fra 1533 var det et stor årlig marked på gården Devoll (Devold), denne Romsdalsmartn'an var en viktig grunn til at valldalingene ivret for et samband over «Stega-fjellet». På Slettvikane i Valldal er det satt opp en stein til «Minne om valldølene Ole M. Alstad og Lars M. Omenås. Dei fyrste som i 1776 gjorde opptaket til vegsamband Valldal - Romsdal». Like ved er en stein med innskriften «Kong Håkon bilte denne veg 1936» og «Olav den Heilage gjekk denne steg 1028».[5] Fogden for Sunnmøre brevvekslet i 1776 med sogneprest Ludolf Krohn om at bøndene hadde begynt å sette i stand vei over fjellet. Krohn anslo at arbeidet ville koste omkring 200 riksdaler utover dugnadsarbeid av bøndene i Valldal. Fogden anbefalte tilskudd på linje med tilskudd til broer. I årene 1776-1781 ble det lagt ned en del arbeid for å bedre fremkommeligheten. Lensmannen omtalte i 1778 veien gjennom Valldal og over fjellet til Sogge som den eneste allfarvei i Dale skiprede (indre Sunnmøre).[7] I eldre tider gikk her en gangveg som bare såvidt var farende med hest. I åren 1905-1913 ble det bygd en rideveg (en kløvsti i det brattaste partiet) over fjellet, for det meste 1,5 meter bred.[8] Etter åpning av Raumabanen ga også jernbanen tilskudd til bygging av kjøreveien som ga adkomst fra indre Sunnmøre til jernbanenettet. Forsvaret var også svært interessert i veien av hensyn til mobilisering og øvelser i tilknytning til militærleiren på Setnesmoen.[5] Samtidig som Kløvstigen ble anlagt 1906-1913 sørget amstingeniør Hovednak for å stikke og detaljplanlegge en kjøreveg over fjellet mellom Langdal (i Valldal) og Isterdalen. Hovednak spådde i 1912 at dette ville bli «en av våre viktigste turistruter» fordi overgangens naturscenerier kan måle seg med det beste landet kan oppvise. Allerede i 1895 mente Hovdenak at det med tiden måtte eller ville komme en kjøreveg.[9]

Store deler av den opprinnelige «Kløvstigen» mellom Slettvikane i Valldal og Knutsetra i Isterdalen er godt synlig og farbar til fots. Mens kjørevegen krysser Stigfossen med bru fra 1935, krysser Kløvstien Istra nede i dalbunnen.[10]

Kjørevegen[rediger | rediger kilde]

Omkring 1900 var det veien fra Sylte til Langdal i Valldal kjørbar med hest og vogn, mens veien videre til Øvstestøl ovenfor Langdal var til nød kjørbar. I 1916 var det oppstart på oppgradering eller omlegging av kjørevegen gjennom Valldalen og Isterdalen. Stortinget vedtok i 1916 at den fremtidig vegen Valldal-Romsdal skulle inngå i hovedvegnettet. I 1927 ble det reist tvil om «berettigelsen av å fortsette dette kostbare hovedveianlegget over fjellet til Romsdal», men fylkestinget gikk på ny inn for å fortsette arbeidet over fjellet og arbeidet på selve fjellovergangen tok til mellom Langdal og Øvstestøl øverst i Valldal i 1927. Senere ble strekningen Slettvikane-Alnesreset ble satt i gang i 1930, samme år ble også arbeidet med de karakteristiske 11 slyngene opp bergsiden påbegynt, mens strekninge fra Alnesreset og ned til Stigrøra ble påbegynt i 1931.[9] Trollstigveien ble åpnet av kong Haakon VII den 31. juli 1936, etter en anleggsperiode på åtte år, og går i sikksakk fra innerst i Isterdalen opp til Stigrøra. Veien ble anlagt etter omtrent samme trasé som en eldre sti, kalt Kløvstien, som er restaurert og skiltet/merket som fotsti.

På grunn av hyppige steinras og etterfølgende ødeleggelser på kjørebanen, ble en strekning nederst i Trollstigen lagt om i 2005. Dette omfattet tredje og fjerde sving nedenfra (se bilder). Samtidig måtte det bygges to nye broer over elven. Veiens høyeste punkt er Alnesreset ved kommunegrensen, 850 meter over havet. på Alnesreset sto tidligere vertshuset Trollstigheimen. Trollstigheimen ble utvidet etter krigen og besto da av to bygg som også tilbød overnatting.[11] Trollstigheimen ble tatt av et stort snøras i 1963. Et nytt serveringstilbud ble etablert på Stigrøra i 1979, dette ble revet i forbindelse med oppgraderingen som ble innviet 16. juni 2012.

Hver sving har navn etter arbeidslaget (eller basen på laget) med ansvar for svingen, regnet nedenfra: Otmar Østigård, Johan Voll (sving 2 til 4), Kjelstad, Anton Fiva, Lars Daniel Tafjord, Martin Uri (nr 8 og 10), Arthur Langdal og øverst Volda-svingen (nå kalt Bispesvingen).[12] Thomas Aarønes var leder for anlegget fra 1916 til det sto ferdig i 1936. Amtsingeniør Nils Hovdenakk sto for planlegging og stikking av kjørevegen.[9]

Inntil tunnelene mellom Linge og Overåriksvei 650 åpnet i 1975 var dette Valldals eneste fergefrie veiforbindelse.

Omkranset av fjelltopper[rediger | rediger kilde]

Fjellet Bispen tett ved Trollstigen (sett fra Alnesreset).

Vegen er omkranset av flere fjell på godt over 1 000 meter. Mest kjent er Stigbotnhornet og Bispen. Litt lengre nordvest reiser Dronninga og Kongen seg. Litt lenger mot nordøst er de berømte Trolltindene med Trollklørne og baksiden av Trollveggen.

Merket sti til toppen av Trollveggen (Bruraskaret) begynner på Stigrøra. På toppen av Stigrøra er en rekke hytter. Mange har vært brukt som souvenirkiosker.

Nasjonal turistvei[rediger | rediger kilde]

Trollstigvegen er en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Med 535 250 besøkende (2005) er den landets nest best besøkte naturbaserte turistattraksjon og den tredje best besøkte totalt.[13]

Veistrekningen Geiranger – Trollstigen ble somrene 2005-2008 opprustet for å ta imot et stort antall turister. Veien er en av 18 utvalgte veistrekninger i Turistvegprosjektet til Statens vegvesen, og det er meningen at veien skal få status som Nasjonal turistvei. Prosjektet har «Trygt og vakkert» som motto, og alle stoppesteder og rasteplasser skal harmonere med naturen og landskapet. Utsiktspunktet Trollstigfoten nederst i Trollstigen er utvidet. På Stigrøra er det bygget et nytt turistsenter med kafé og souvenirutsalg. De tradisjonelle små hyttene som har drevet med souvenirutsalg vil bli revet når det nye senteret åpner sommeren 2012. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa foretok åpningen av Nasjonal turistvei Geiranger-Trollstigen 16.juni 2012.[14] «Dette er eit monument som blir ståande som historisk inn i framtida», sa Kleppa om det nye besøkssenteret på Stigrøra.[15] I 2012 fikk det nye anlegget på Stigrøra pris av Norsk Betongforening og Norske arkitekters landsforbund for «betong brukt på framifrå vis miljømessig, estetisk og teknisk».[16]

Åpningstidspunkt[rediger | rediger kilde]

  • 1940 - Omkring St. Hans.
  • 1988 – 16. mai
  • 1989 – 26. mai
  • 1990 – 12. mai
  • 1991 – 08. mai
  • 1992 – 27. mai
  • 1993 – 28. mai
  • 1994 – 20. mai
  • 1995 – 28. mai
  • 1996 – 24. mai
  • 1997 – 06. juni
  • 1998 – 15. mai
  • 1999 – 14. mai
  • 2000 – 26. mai
  • 2001 – 21. mai
  • 2002 – 23. mai
  • 2003 – 28. mai
  • 2004 – 29. mai
  • 2005 – 01. juni
  • 2006 – 23. mai
  • 2007 – 23. mai
  • 2008 - 27. mai
  • 2009 - 20. mai
  • 2010 - 28. mai
  • 2011 - 13. mai
  • 2012 - 01. juni[17]
  • 2013 - 22. mai[18]
  • 2014 - 08. mai [19]

Stengning[rediger | rediger kilde]

  • 2005 - 15. november (Seneste stenging etter 1992)
  • 2006 -
  • 2007 -
  • 2008 - 04. november
  • 2009 - 23. oktober (stengt av ras)[20]
  • 2010 - 04. november
  • 2011 - 24. november
  • 2012 - 05. november[21]
  • 2013 - 13. november[22]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sunnmørsposten 24.september 2012.
  2. ^ Romsdals Budstikke 24.september 2012, lest på nett 4.10.2012.
  3. ^ Adresseavisen, 10. november 2012.
  4. ^ Turisme i Norge SNL, besøkt 21.mai 2014 (nyeste tall for 2005, ingen nyere tall funnet).
  5. ^ a b c Statens vegvesen, Møre og Romsdal (2001): Vegminner i Møre og Romsdal fylke. Molde.
  6. ^ Statens vegvesen lest 24. mai 2013.
  7. ^ Grunn og Gror. Kultursoge for Norddal. Redigert av Ivar Kleiva. Utgitt i Valldal 1976.
  8. ^ Rekdal, Bjarne (1986): Vegen Valldalen - Romsdalen. Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 1986, s.122-137.
  9. ^ a b c Torvik, Arne Inge: Om samferdsel i Møre og Romsdal. Molde: MRF, 2000.
  10. ^ Turbokforlaget (Molde): Kløvstien. http://turbok.no/Norge/ (udatert, lest 21.09.2012)
  11. ^ Setnes, Johan (1995): Turisttrafikken i Møre og Romsdal gjennom 100 år. 1847-1947. Molde: Romsdal sogelag.
  12. ^ Veg og Virke i Møre og Romsdal fylke, oktober 1986 (nr 3, årg 14).
  13. ^ http://snl.no/Norge/turisme
  14. ^ Romsdals Budstikke 16.06.12 http://www.rbnett.no/nyheter/article474628.ece (vitja 16.juni 2012)
  15. ^ NRK http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.8204422
  16. ^ Arkitektnytt http://www.arkitektnytt.no/betongtavlen-2012-til-trollstigplataet (lest på nett 25.10.2012).
  17. ^ Adresseavisen, 10. november 2012.
  18. ^ Romsdals Budstikke på nett lest 24.mai 2013.
  19. ^ http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article9626373.ece
  20. ^ Aftenposten 24.oktober 2009, ikke oppgitt at den ble åpnet igjen den sesongen.
  21. ^ Adresseavisen, 10. november 2012.
  22. ^ http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article8625471.ece, 14. november 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Trollstigen – bilder, video eller lyd