Botn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For fjorden i Rissa i Sør-Trøndelag, se Botn (Rissa).
Botn i en fjellside. Fjellet til venstre for botn heter Stortind og er del av en fjellkjede der Kråktindan er de største toppene. Fjellkjeden ligger i Steigen kommune i Nordland fylke. Det lille vannet i bunnen av botn er navnløst og ligger på en høyde av 450 moh.[1]


En botn er en hulformet depresjon som er slipt ut i fjell av isbreens øverste del.

Botnene blir erodert av isbreer og er vanlige landformer i Norge. Botnene kan bli dannet på steder det ellers ikke er breer på grunn av lokale klimaforhold. Typiske botner på den nordlige halvkulen ligger i et skyggeparti på en nordvest-vendt fjellside og i le for den vanlige vindretningen, som gjør at snø blir akkumulert her.

Dersom breen trekker seg tilbake eller forsvinner kan endemorenen nederst i botnen demme opp en liten innsjø som kalles bresjø.

Se også[rediger | rediger kilde]