Arne Randers Heen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Romsdalshorn, sett fra Åndalsnes.

Arne Randers Heen (født i Kristiania 1905, døde på Åndalsnes i Romsdal i 1991) var en norsk skredder og fjellklatrer. Han besteg 1 555 meter høye Romsdalshorn hele 233 ganger og fikk han tilnavnet «Kongen av Romsdalshorn». Han var gift med Bodil Roland Heen.

Hans mor kom fra Isfjorden i Romsdal. Arne vokste opp i Isfjorden. Senere bodde han på Åndalsnes. Isfjorden blir kalt «konfeksjonens vugge» i Norge og Heen lærte seg tidlig skredderfaget. Senere deltok han i den årlige Nordlandshandelen til Lofoten, der skreddere fra Romsdal solgte sko og klær til fiskere.

Under krigen var Heen aktiv i heimefronten.

Tindebestiger[rediger | rediger kilde]

Som fjellklatrer er Heen spesielt kjent for sine vinterbestigninger, samt 233 bestigninger av Romsdalshorn i perioden 1928-1985. På grunn av dette fikk han tilnavnet «Kongen av Romsdalshorn». På toppen av Romsdalshorn bygde han en steinhytte.

Arne Randers Heen var også på Svalbard, Grønland, i Alpene, og i Himalaya, der han rekognoserte Tirich Mir (med Arne Næss i 1949).

Han var opptatt i Norsk Tindeklub.

Heen var med på flere førstebestigninger. Disse kan nevnes klatreruten «Trollryggen», i 1958 med Ralph Høibakk i Trollveggen. Andrebestiger av Reka i Vesterålen (1930).

I 1939 ble Heen tildelt Medaljen for edel dåd for å ha reddet en fjellklatrer som satt fast i fjellet Dronninga.[1]

Arne Randers Heen sine samlingar[rediger | rediger kilde]

I 1990 åpnet Norsk Tindemuseum – Arne Randers Heen sine samlingarÅndalsnes, her er også en samling krigsminner.

Museumet er en stiftelse og utgjør, sammen med selve huset, en gave fra Arne og Bodil. Museet var kombinert museum og bolighus for familien Heen. Etter Arne Randers Heens død i 1991, bodde fortsatte hans kone, Bodil, i huset. Hun døde i 2007.

I 2007 besluttet styret for Norsk Tindemuseum å selge museumshuset. Salget ble godkjent av Stiftelsetilsynet og huset ble omgjort til barnehage. Dette ble gjort til sterke protester fra en stor gruppe venner av Arne og Bodil, samt fra alle de nærmeste gjenlevende slektninger. Pr. desember 2007 er det uklart hvilken skjebne samlingene får videre. Det arbeides med å flyttes samlingen til et bygg mer sentralt på Åndalsnes.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Heen var skribent og bidrog blant annet med

  • Romsdalshorn (historikk), Norsk Tindeklub, bok 6, 1933
  • Nyklatring i Romsdalen i de siste femten år, artikkel i Norsk Tindeklub, bok 7, 1948.
  • Fører for fjellklatringer i Romsdalen, Norsk Tindeklub, 1949

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Hohle: «Arne Randers Heen», nekrolog i Aftenposten, morgenutgaven 10. februar 1991, s. 18.

Kilder[rediger | rediger kilde]