XU
XU var den største og viktigste allierte etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Det meste av XUs virksomhet ble holdt hemmelig til 1988.
Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert. Ifølge Sæter & Sæter (2007) var det imidlertid Lauritz Sand, en av av dem som var med på å starte XU, som var navngiveren. Under første verdenskrig hadde Sand arbeidet for britisk etterretning i nederlandsk India, nå gjerne kalt Indonesia. Her bygde han opp en gruppe som ble kalt XU, X for «unknown» og U for «undercover agent». Da flere av den norske motstandsbevegelsens etterretningsgrupper slo seg sammen tidlig i 1941, fikk Sand gehør for sitt forslag om å bruke det gamle navnet fra forrige krig.
En annen av XUs medstiftere var Arvid Storsveen, senere organisasjonens leder, som sammen med Ivan Th. Rosenqvist alt før dannelsen av XU hadde bygget opp et lite etterretningsnett på Østlandet, med forgreninger til Vestlandet.
Mange av folkene i organisasjonen ble rekruttert fra Universitetet i Oslo. Gruppen knyttet til seg kontakter over hele Norge, og folk innen politiet, jernbanen og lignende, og samlet kart og fotografier over tyske festningsanlegg og styrker.
Etter en tidlig periode med samarbeid med Milorg, endret XU arbeidsmåten på grunn av sikkerhet, og arbeidet separat fra høsten 1941.
Etter at det var etablert et nett over hele det sørlige Norge kom Gestapo våren 1942 på sporet av organisasjonen. Flere i ledelsen måtte flykte til Sverige, blant dem Storsveen som fortsatte å lede organisasjonen fra utlandet. Storsveen besøkte imidlertid Oslo i april 1943, og ble drept i en Gestapo-felle. Han avslørte imidlertid ikke hvem han var og XU fortsatte under ledelse av Øistein Strømnæs og Anne-Sofie Østvedt.
Strømnæs fortsatte å lede XU fra Oslo inntil de tyske styrkene kapitulerte i mai 1945. I tillegg til å forsyne de allierte med svært detaljert informasjon om de tyske styrkene i Norge, hadde XU også agenter i Tyskland, en av de viktigste var den unge studenten Sverre Bergh. Flere av deres medlemmer var kurerer for Paul Rosbaud som var en svært viktig agent for britiske MI6 i Tyskland.
På slutten av krigen hadde XU rundt 1 500 agenter over hele Norge og hadde utviklet et sofistikert kurersystem til Storbritannia via Sverige. Det kunne bli sendt rundt 500 A4-sider hver dag. Mengden med etterretning gjorde at de allierte styrkene hadde god oversikt over tyske styrker i Norge. Denne informasjonen var helt nødvendig ved bombetokt og ville vært uvurderlig ved en mulig alliert invasjon i Norge.
Østfold var et av fylkene der XU utviste størst aktivitet. I Fredrikstad hadde kaptein Rudolf Graff og hans menn i XU sitt hovedkvarter i Tøihusgaten 45 i Gamlebyen.
Ryeng, Føre og Ravn ga i boken Hemmelig Krig i Nord, Historien om XU i Nord-Norge verdifull informasjon om XUs virksomheter i landsdelen, en virksomhet som til tidligere har vært lite omtalt.
[rediger] Litteratur
- Sæter, E. & Sæter, S. (2007): XU: I hemmeleg teneste 1940-45, 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget.
- Ryeng, N., Føre, O.C. og Ravn, O. (2009): Hemmelig krig i nord. Historien om XU i Nord-Norge, 1. utg. Oslo: Orion Forlag.
- Kværk, Gunnar Fredrik (2006): Kværk om XU, 2. utg., Ekeskogens Forlag. ISBN 82-994797-3-8
[rediger] Eksterne lenker
- «Quislings fly brukt i spionkupp», artikkel i Aftenposten, 12. desember 2005
- Per Gjendem: Den hemmelige e-tjenesten XU, Historieportal, Pergjendem.com
