Rauma (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rauma
Rauma
Hovedelven nedenfor Verma
Land Norge Norge
Fylke Møre og Romsdal, Oppland
Kommune Rauma, Lesja
Nedbørfelt 1239 km² 
Start Lesjaskogsvatnet
  – Høyde 611 moh.
Munning Romsdalsfjorden
  – Høyde moh.
  – Koord. 62°33′25″N 7°40′48″Ø
Sideelver
  – Høyre

Bøvri (Lesja), Rangåa, Mongefossen
  – Venstre Istra, Verma (elv), Ulvåa, Døntefossen, Ølmåafossen, Grøna

Utløpet i Romsdalsfjorden med Rauma bru
Under Trollveggen ved Fiva med vadende fiskere

Rauma er ei elv i Oppland og Møre og Romsdal fylke. Elva er 64,8 km lang og renner fra Lesjaskogsvatnet gjennom Romsdalen til Romsdalsfjorden ved Åndalsnes, og er en av de største elvene i Møre og Romsdal.[1] Flere av Norges høyeste fosser inngår i vassdraget. NVEs kart angir Brandliåe med utløp i på Lesjaskogsvatnet som Raumas fjerneste kilde.[2]

Et mulig stort ras fra fjellpartiet Mannen kan demme opp elven med fare for flodbølge ved dambrudd.[3]

Vannføring[rediger | rediger kilde]

Nedbørfeltet uten sideelven Istra er 1173 km2, nedenfor samløpet med Istra er det 1239 km3. Lesjaskogsvatnet blir drenert av både Rauma og Gudbrandsdalslågen, 39 % av Lesjaskogsvatnets nedbørsfelt antas å tilhøre Rauma. Ved laveste vannføring går alt vann til Lågen, ved høyeste vannføring går 80 % til Rauma, normalt går 67 % til Rauma. Vermevatnet er den største innsjøen i vassdraget. Sideleven Verma har også tilførsel fra det regulerte Langvatnet på vannskillet mot Valldalsvassdraget. Verma har i gjennomsnitt 1/7 av hovedelvens vannføring, reguleringen gir økt vannføring om vinteren og redusert om sommeren.[4] Sideelven Istra drenerer Isterdalen og høyfjellet rundt Trollstigen. Sideelven Ulvåa drenerer Tafjordfjellene øst for Puttegga. Avrenningen til fjorden er i gjennomsnitt på 41 m3/s. Omlag 90 % av nedbørfeltet er over 500 m.o.h.. Vinterstid er det normalt liten vannføring i Rauma. Største vannføring er i forbindelse med snøsmeltingen, som vanligvis kulminerer i juni eller begynnelsen av juli. På sensommeren og om høsten er det relativt liten vannføring, men store regnflommer kan forekomme.[5][6] Utløpet til Romsdalsfjorden danner et delta mellom Åndalsnes og Veblungsnes.

De øvre delen av vassdraget er preget av relativt tørt innlandsklima med for eksempel omkring 700 mm årlig nedbør på Verma, mot omkring 1500 mm langs fjorden. De øvre delene har også kalde vintre med januarmiddel på omkring -9°C ved Lesjaskogsvatnet mot nær 0°C ved fjorden.[7]

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Regnet nedstrøms

  • Grøna kommer fra venstre og møter hovedelven vest for Lesjaskog
  • Bøvre eller Bøvri kommer fra høyre ved Bjorli
  • Ulvåa med Ulvådalsvatnet, kommer fra venstre og møter hovedelven nedenfor Stuguflåten
  • Verma med Langvatnet, Vermevatnet og Vermafossen utnyttes i Verma kraftverk, avløp til hovedelven fra venstre
  • Døntelva med Døntefossen kommer fra venstre
  • Mongeelva med Mongefossen, kommer fra høyre
  • Ølmåa med Ølmåafossen, kommer fra venstre
  • Grytten kraftverk ligger i foten av Romsdalshorn og har utløp til Rauma fra høyre, vannet overføres dels fra Eira og Isa (maksimalt 18 m3/s).
  • Istra kommer fra sidedalen Isterdalen med flere høye fosser, møter hovedelven fra venstre overfor Mjelva (3 km fra utløpet)

Tre av de ti høyeste fossene i Norge er sideelver til Rauma.

Andre fosser (i hovedelven)

Fisk[rediger | rediger kilde]

Advarsel om smitte av Gyrodactylus salaris

Rauma har en lakseførende strekning på 42 km og er et av de viktigste laksevassdragene i Møre og Romsdal. Gården Fiva var sentrum for engelske turisters laksfiske i Rauma fra omkring 1850. W. Bromley-Davenport kjøpte på den tiden gården Fiva med fiskeretter. Etter 1966 var den gjennomsnittlige årlige fangsten av laks ligget på 3400 kg og 1140 kg sjøørret. Istra er lakseførende i 10 km fra utløpet. Ved Fiva ble det bygget laksetrapp.[9]

Tidligere var Rauma ei god lakseelv, men den har de siste årene[klargjør] vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I 2013 og 2014 ble elven behandlet med rotenon mot parasitten.[10][11]

Kraftutbygging og vern[rediger | rediger kilde]

Rauma er berørt av kraftutbygging i sideelven Verma og ved Romsdalshorn har Grytten kraftverk avløp til hovedelven. Det første kraftverket var Stavem kraftstasjon som ble satt i drift i 1918.[9]

Kraftpotensialet er omkring 1220 GWh[12] Omkring 1980 var det strid om utbygging av sidelven Ulvåa.[13] Arbeidet mot utbygging ble fra 1976 anført av «Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa», med blant andre Kaare Fostervoll.[14] Bjarne Kylling i fellesutvalget ble tildelt VGs miljøvernpris.[15] Raumavassdraget ble vernet i Verneplan IV for vassdrag i 1992. Rauma/Ulvåa (hovedelven og sideleven) er varig vernet. Mellom Fossbrua og Remmem er selve Romsdalen med hovedelven vernet som del av Romsdalen landskapsvernområde, som også omfatter Vermedalen og Brøstdalen.[16] Øvrige deler av nedbørfeltet på vestsiden ligger for en stor del innenfor Reinheimen nasjonalpark.[17] Nedbørfeltet i høyfjellet rundet Isterdalen og Trollstigen ligger dels innenfor nasjonalparken, dels innenfor Trollstigen landskapsvernområde.[18]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Raumabanen krysser hovedelven over Kylling bru

Romsdalsmarkedet ble holdt ved elvebredden på Devold nær Åndalsnes der man tidligere kunne gå med båt opp nedre del av Rauma. Det nedre elveløpet ble etterhvert så tilslammet av sand og leire at markedet ble flyttet til Veblungsnes.[19] Ved fiske i Rauma brukes det båt på flere strekninger i nedre del (nedenfor Sogge bru).[20]

E136 og Raumabanen følger hovedelven fra Lesjaskog til utløpet.

I eldre tider var det få eller ingen broer over elven. Elven ble mange steder krysset med «eikjer», stor flatbunnede båter egnet både for folk og husdyr. Elveisen ble brukt til transport både på langs og på tvers. Tidligere var det flere gangbroer (hengebroer), i 1997 var det tre igjen. Årene 1813-1819 ble det anlagt en bro over hovedelven ved Devold - denne «Martnabrua» ble anlagt for adkomst til Romsdalsmarkedet som da var flyttet fra Devold til Veblungsnes.[9]

Jernbanebruer[rediger | rediger kilde]

Raumabanen krysser hovedelven flere steder:[9]

Raumabanen krysser også Vermefossen med bru.

Veibruer[rediger | rediger kilde]

  • Fylkesvei 517 (Oppland) krysser elven nær Bjorli
  • Sogge bru forbinder E136 med fylkesvei 63
  • E136 krysser hovedelven nær utløpet over Rauma bru (ca 1962).
  • Før Rauma bru ble oppført tidlig på 1960-tallet gikk trafikken mellom Åndalsnes og Veblungsnes om Grøttørbrua (Grøtør bru) opprinnelig oppført i 1875. Bygd på trepåler. Flere omfattende reparasjoner, stengt for biltrafikk i 1997.[21]
  • I tillegg krysser lokalveier (gårdsveier) elven omkring 15 steder.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://snl.no/Rauma%2Felv
  2. ^ http://atlas.nve.no/ oppslag 8. april 2015.
  3. ^ http://www.andalsnes-avis.no/nyheter/article108922.ece
  4. ^ Lars Erikstad mfl: Verma kraftverk. Konsekvenser knyttet til planer for nytt kraftverk i Verma. Rapport 357. Oslo: Norsk institutt for naturforskning.
  5. ^ NVE: Rauma publisert 4. september 2013.
  6. ^ Petterson, L.E.: Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Rauma (PDF), NVE 8/2004.
  7. ^ Ei bok om Rauma. Utgitt av Rauma kommune, 1990.
  8. ^ Romsdal Sogelag Årsskrift 2002, redigert av Bjørn Austigard, Dag Skarstein, Rolf Strand.
  9. ^ a b c d Normann, Andreas: Langs Raumavassdraget i kulturminneåret. Utgitt av Rauma kommune, 1997.
  10. ^ http://www.nrk.no/mr/vellykket-rotenonbehandling-1.11221081
  11. ^ http://www.nrk.no/mr/behandlar-rauma-med-rotenon-1.11878673
  12. ^ St.prp. nr 118 (1991-1992) Verneplan IV for vassdrag.
  13. ^ Åndalsnes Avis: «Naturverneren fyller 80.» 13. desember 2008.
  14. ^ VG: «Romsdalen vansires». 31. desember 1980.
  15. ^ VG: «VGs miljøvernpris til Bjarne Kylling.» 17. januar 1981, s. 29.
  16. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447
  17. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002446
  18. ^ http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002445
  19. ^ Helland, Amund (1911): Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt. Oslo: Aschehoug.
  20. ^ Rauma elveeigarlag, brosjyre, udatert.
  21. ^ Torvik, Inge mfl: Samfunn og ferdsel. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar, 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rauma River – bilder, video eller lyd