Martin Linge
| Martin Linge | |||
|---|---|---|---|
Linge avbildet under andre verdenskrig
|
|||
| Født | 11. desember 1894 Norddal, Sunnmøre |
||
| Død | 27. desember 1941 (47 år) Måløy, Vågsøy |
||
| Troskap | Norge |
||
| Tjenestetid | 1940–1941 | ||
| Rang | Kaptein | ||
| Enhet | Hæren SOE |
||
| Kommandoer | Kompani Linge | ||
| Militære slag | Felttoget i Norge Måløyraidet |
||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd | ||
| Senere arbeid | Falt i kamp | ||
Martin Jensen Linge (født 11. desember 1894 på Linge i Norddal på Sunnmøre, død 27. desember 1941 i Måløy) var en norsk skuespiller og kaptein. Han var leder for noen av de første norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Senere var de kalt Kompani Linge. Han ledet den norske avdelingen under Måløyraidet 3. juledag 1941, og ble skutt og drept på trappen til Ulvesund Hotell i Måløy. Linge var gift med Margit F. Vogt (søster av professor i samfunnsøkonomi Johan Vogt).[1][2] Hans foreldre var Jens Linge og Gunhild Muldal. Martin Linge var far til båtkonstruktøren Jan Herman Linge og morfar til forfatteren Espen Haavardsholm.
Innhold |
Skuespillerkarriere [rediger]
«Linge debuterte på Centralteatret i Kristiania i 1921 i stykket Spurvehøken. Teaterkritikeren Kristian Elster skrev om debuten: "En ny mann, Martin Linge, virket ubehjelpelig, men tiltalende. Det var noe ærlig og oppriktig i hans stemme som lovte godt."»[3] Hans neste større teaterrolle var Nils Stenssøn i Fru Inger til Østråt av Henrik Ibsen. Han spilte senere på en rekke andre teatre og turneer.
Militærinnsats [rediger]
Utdypende artikler: Kompani Linge og Måløyraidet
Sommeren 1940 dro Martin Linge til Storbritannia, hvor han ble utnevnt til kaptein. «Her organiserte han Kompani Linge, hvor utvalgte nordmenn fikk spesialopplæring til å utføre spesielt farlige særoppdrag i Norge. Linge ledet våren 1941 de norske styrkene ved det vellykkede Lofoten-raidet.»[3]
Etter at han var omkommet under Måløyraidet skrev Nordahl Grieg et hyllestdikt. Her heter det blant annet: «Her fikk skuespiller Linge/ lysende sitt gjennombrudd./ Møtt av ingen bifallsalve,/ men av mitraljøseskudd.»[4]
Linge ble i 19. juni 194] post mortem tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende tapperhet under raidet på Måløy den 27. desember 1941, hvor han falt.»[5] Av britene ble Linge hedret med Distinguished Service Cross.[5]
Minner etter Linge [rediger]
ufullstendig
- Kaptein Linges vei på Hessa i Ålesund
- Martin Linges vei på Snarøya i Bærum
- Martin Linges vei på Bogerud i Oslo
- Martin Linges vei på Strømmen
- Martin Linges veg i Moss
- Martin Linges veg på Heimdal i Trondheim
- Kompani Linges vei ved KNM Harald Haarfagre i Stavanger
- Minnesmerke ved Linge Hotell i Måløy[6]
- Martin Linge-feltet i Nordsjøen
Statuer og minnesmerker etter Linge [rediger]
ufullstendig
- Monument i Lingeparken i Måløy sentrum
- På bautaen på Negarden er kobberrelieff av Martin Linge som løytnant da han i 1918 var en av de første i Norge som tok flysertifikat. Relieffet er laget av Ola Stavseng.[7]
Filmografi [rediger]
- 1939 – Gjest Baardsen – En fisker
- 1938 – Bør Børson Jr. – Nils Bækken
- 1938 – Det drønner gjennom dalen – Lensmannsbetjent
- 1935 – Samhold må til – Oppsynsmannen
- 1926 – Vägarnas kung – Ola, en husmannsgutt
- 1926 – Den nye lensmannen
Referanser [rediger]
- ^ Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2.utgåve. Bind 1, s.422.
- ^ http://snl.no/.nbl_biografi/Martin_Linge/utdypning
- ^ a b Svensgam, Arild: De er døde - men lever fortsatt i Oslo!, Oslo: Galehuset forlag, 1999, s. 148.
- ^ Grieg, Nordahl: Friheten, Oslo: Gyldendal, 1945, s. 45.
- ^ a b Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 53.
- ^ Måløyraidet - Martin Linge-monumentet. Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane.
- ^ Krigshelten frå Negarden
