Aura kraftverk
| Aura kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Sunndal[1][2] | ||
| Vassdrag | Litldalselva, Aura | ||
| Magasin | Holbuvatnet[2] | ||
| Prod.start | 1953[2] | ||
| Eier | Statkraft Energi[1] | ||
| Operatør | Statkraft Energi[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 46 m³/s[3] | ||
| Fallhøyde | 783 meter[1][2] | ||
| Effekt | 290 megawatt[4][3] | ||
| Årsproduksjon | 1876.7 GWh[4] | ||
 Aura kraftverk 62°39′53″N 8°31′16″Ø | |||
Aura kraftverk er et vannkraftverk ved Sunndalsøra i Sunndal kommune i Møre og Romsdal.
Kraftverket består av to kraftstasjoner, Aura og Osbu. Hovedmagasinet for begge er Aursjøen som reguleres mellom 856 og 828 moh. og som delvis ligger i Lesja kommune. Elven Aura som tidligere rant fra Aursjøen til Eikesdalsvatnet er stoppet som følge av kraftutbyggingen og Aursjøen er oppdemmet med en nesten kilometer lang og 40 meter høy steinfyllingsdam. Det overføres også vann fra en rekke bekkeinntak til innsjøen. Når det er mye vann i magasinet utgjør Aursjøen og Gautsjøen ett vannspeil.
Fra Aursjøen føres vannet i en fem kilometer lang tunnel til Osbumagasinet som er regulert mellom 849 og 818 moh.
Aura kraftstasjon henter vann gjennom en 16 km lang tunnel fra inntaksmagasinet i Holbuvatnet, som er regulert mellom 793 og 777 moh. Reinsvatnet er også regulert til kraftverket og reguleringshøyden er mellom 892 og 874 moh. I tillegg hentes det inn vann fra bekkeinntak.
Midlere årsproduksjon er på 1623 GWh. Det er installert syv peltonturbiner på totalt 290 MW.
Kraftstasjonen startet produksjonen i 1953. Verket er at av de største i Norge.
Hele anlegget ble opprustet i 2006, turbiner, aggregater og dammer ble fornyet.
I forbindelse med Aura kraftstasjon er det etablert et forsøkskraftverk basert på saltkraft.
Kraftverket er eid av Statkraft og mye av energien som har blitt produsert er levert til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra.
Historie[rediger | rediger kilde]
A/S Aura fikk konsesjon på begrenset utbygging i 1913. Arbeidet ble straks påbegynt med 2000 mann. I 1914 ble arbeidet avbrutt pga krigen. Det ble så gjenopptatt i mindre omfang inntil det ble full stopp høsten 1919.
Det ble sendt inn ny søknad på full utbygging i 1927. Det ble godkjent i 1931, men da det ikke var avsetning for kraften ble det liggende. Anlegget fikk nye eiere som gjenopptok arbeidet under andre verdenskrig, men i 1943 ble det igjen stoppet. Stortinget vedtok så i 1951 utbygging av aluminiumsverk og kraftverk.
Aurabanen[rediger | rediger kilde]
Industribanen Aurabanen var i drift fra 1919 og frem til 1954, og ble bygget som en del av utbyggingen av Aura kraftverk.
Traséen var på om lag ti kilometer og ble bygget av rallare (buser) i fjellsiden på over 800 meter over havet.[5]
Fra 1990 til 2010 ble den såkalte Busmarsjen arrangert, som startet ved Holbudammen og fortsatte i jernbanetraseen frem til kraftstasjonen.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=9; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 8. oktober 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b c d «Aura vannkraftverk». Statkraft. Besøkt 8. oktober 2020.
- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 8. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Statkraft, «Aura vannkraftverk», besøkt 8. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitaltmuseum.no – Bildesøk «Aurabanen» (Besøkt 3. november 2015)
- ^ Driva.no – Tjuende og siste Arkivert 12. mars 2016 hos Wayback Machine. (Av Helle Gannestad. Publisert 11. juli 2010, besøkt 3. november 2015)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Statkraft
- vasskrafta.no
- Arne Solem, Ragnar Heggstad, Nils Raabe:Norske kraftverker. Teknisk ukeblads forlag, april 1954
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Film om Aura kraftverk, Statkraft