Nikolaus von Falkenhorst
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Nikolaus von Falkenhorst (født 17. januar 1885 i Breslau i Nedre Schlesien, død 18. juni 1968 i Holzminden i Niedersachsen) var en tysk general under andre verdenskrig. Bare 12 år gammel ble han kadett og fullførte krigsskolen i Potsdam i 1904. Han kom fra en prøyssisk offisersfamilie uten jordeiendommer.
[rediger] Militær karriere
Fenrik 22.03.1903, løytnant 24.04.1904, overløytnant 18. april 1913, kaptein 24.12.1914, major 1.02.1925, oberstløytnant 01.01.1930, oberst 01.10.1932, generalmajor 01.08.1935, generalløytnant 01.08.1937, infanterigeneral (General der Infanterie) 01.10.1939, generaloberst 19.07.1940. Begynte i hæren 22.03.1903 og tjenestegjorde ved 7. Grenader Regiment til 01.02.1913. Avgitt til Krigsskolen i Potsdam 06.07.1903 til 06.03.1904, avgitt til ett eksperimentelt sykkelkompani under 5. Armekorps 17.02.1907 til 30.09.1907, avgitt til Maskingevær kurs ved øvingsområde Posen 15.06.1909 til 31.08.1909, avgitt som bataljonsadjutant til reserveregiment i 5. Armekorps 06.09.1909 til 23.09.1909. Overført til Fusilerbataljonen under 7. Grenaderregiment som adjutant 01.02.1911 til 01.02.1914. Rettsoffiser staben til 7. Granaderregiment 01.02.1914 til 02.08.1914.Sjef for 5. kompani 7. Grenaderregiment 02.08.1914 til 23.12.1914. Adjutant ved 18. Infanteribrigade 23.12.1914 til 17.12.1916.Overført til generalstaben ved Armeavdeling "Strantz" 17.12.1916 til 06.03.1917, overført til Generalstaben ved 2. Divisjon 06.03.1917 til 27.08.1917. Overført til generalkommando for spesielle formål 56 fra 27.08.1917 til 21.10.1917. Overført til hærens generalstab samtidig som han beholdt forannevnte stilling 21.10.1917 til 01.11.1917. Generalstabsoffiser ved 12. Landwehrdivisjon i fra 01.11.1917 til 07.06.1918. Avgitt til 3.Generalstabskurs i Wahn 04.01.1918 til 11.01.1918. Ledende operatonsoffiser (Ia) hos den tyske avdeling i Finland 07.06.1918 til 04.06.1919. Det var her Falkenhorst fikk erfaring med amfibieoperasjoner (Landgang i fra sjøen) som gjorde at han ble valgt til å lede invasjonen av Norge i 1940. Overført til Generalstaben ved 29. Reichswehrbrigade 04.06.1919 til 20.02.1920, overført til Generalstaben ved 6. Reichswehrbrigade 20.02.1920 til 22.09.1920.Overført til staben ved Kommando Liegnitz 22.09.1920 til 01.10.1920, overført til staben ved 2. bataljon 8. Infanteriregiment samtidig som han beholdt forannevnte stilling 01.10.1920 til 01.03.1922.
Falkenhorst var en av 4000 offiserer som fikk beholde jobben i det nye Reichswehr, og ble rådgiver i operasonsavdelingen ved Troppekontoret til Forsvarsdepartementet 01.03.1922 til 01.02.1928. Utnevnt til sjef for 1. bataljon, 1. Infanterieregiment 01.02.1928 til 01.10.1930. Avgitt til Kampskole Døberitz 09.10.1928 til 01.11.1928, avgitt til Gassbeskyttelseskurs E i Berlin 24.02.1929 til 03.03.1929. Overført til staben ved 4. Divisjon 01.10.1930 til 20.02.1933. Overført til Forsvarsdepartementet 20.02.1933 til 01.03.1933.
Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 ble han utnevnt til militærattaché i Praha med sideakkreditering i Beograd og București. Under angrepet på Polen førte han det XXI. armékorps med så stort hell at han ble utnevnt til infanterigeneral, og vinteren etterpå lå han på vakt ved Rhinen.
[rediger] Hans tid i Norge
21. februar 1940 gav Adolf Hitler Falkenhorst i oppdrag å forberede overfallet på Danmark og Norge under operasjon Weserübung. Ved hjelp av en guidebok for turister som han kjøpte i en bokhandel, la han opp en plan som Hitler godkjente. Tyskernes eneste større tap under invasjonen var da den tunge krysseren Blücher ble senket i Oslofjorden. Den 10. april fløy Falkenhorst fra Hamburg til Fornebu. Ved seiersfesten 19. juli ble tittelen hans byttet fra Wehrmacht-befehlshaber Norwegen til generaloberst - hans siste avansement. Året etter ledet han en tid operasjonene i Øst-Finnmark. Han ble avløst av generaloberst Lothar Rendulic 18. desember 1944, og en måneds tid senere overtok general Franz Böhme.
I september-oktober 1945 kom Falkenhorst til avhør i Oslo. En krigsforbryterdomstol i Tyskland dømte ham året etter til døden for folkerettsstridige handlinger, for eksempel overgrep mot allierte styrker, nærmere bestemt britiske kommandosoldater. Dommen ble omgjort til fengsel i 20 år, og av helsegrunner ble Falkenhorst løslatt i 1953.
