Kvernes stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvernes stavkirke
EierFortidsminneforeningen
OmrådeAverøy
PlasseringKvernes
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1630[1]
Arkitektur
PeriodeRomansk
TeknikkStavkirke
ByggematerialeTre
MålHovedskip: 16 x 7,5 m
Beliggenhet
Kart
Kvernes stavkirke
63°00′19″N 7°43′19″Ø
Kvernes stavkirke på Commons

Kvernes stavkirke er en stavkirke i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den er bygd av tre, og har plass til 200 personer. Bygget er trolig oppført i 1630, langt senere enn tidligere antatt og en av få stavkirker oppført etter reformasjonen.[1]

Kirken står på stedet Kvernes, dette navnet kommer av norrønt hverfa (å vende) som beskriver formen på neset som er den nordøstligste pynten på Averøya. Kirkestedet er nevnt første gang i Aslak Bolts jordebok fra omkring 1430.[2] Stedet ligger høyt og fritt, og godt synlig for de som passerte på fjorden. Kirkestedet er værhardt.[3]

Bygning[rediger | rediger kilde]

Interiøret er preget av stilen etter reformasjonen. Veggene og himling er malt med dekorasjoner (bladranker) i 1600-talls stil. Dekorasjonene fremstiller scener fra Jesus liv.[2] Skipet er 16 meter langt og 7,5 meter bredt, og det er en relativt stor stavkirke. Den bærende konstruksjonen består bare av veggenes grunnsviller, stolper og stavlegjer samt tverrbjelker og utvendige skorder. Kirken er rikt dekortert innvendig. I kirken henger en tavle med teksten: «Anno 1633 haffuer Anders Erickson Pastor till Quernes gield, till guds æriss forfremmelse oc has kiere sognefolck till villie oc tieneste paa Egen bekostning, aff ny lade opbygge det offuerste Choer, med stoele, vinduer, oc malning, saa well som det nederste coer, med vinduer oc fonten, til med tvende stoeler for fremmedt folck, med det mercke.» «Mercke» er Anders Ericksons bumerke, han kalte seg også Anders Quernes eller Anders Eriksen Kvernes. Ifølge Gerhard Schøning ble Rød/Nesset stavkirke dekorert innvendig i 1633 og samme håndverkere kan ha arbeidet på Kvernes. Alterskapet er senmiddelaldersk og bekostet av sogneprest Hans Hagerup. Korskillet har Christian IVs monogram samt våpenskjold for kongelig befalingsmann Jacob Benzon og for biskop Eiler Hagerup. Prekestolen er utført i hollandsk stil omkring 1630-1640.[4] Eiler Hagerup var sønn av sogneprest Hans Hagerup.[5]

Kor i samme bredde som skipet og sakristi er oppført i laftet tømmer. Trefigurer på prekestolen antas å være fra slutten av 1600-tallet.[6] Ved skipets vestende er det dåpssakristi oppført i stavverk. Veggtilene er innfelt mellom 10 staver. Kvernes stavkirke er av møretypen kjennetegnet ved mellomstaver i veggene og ved at de i stedet for åpen takstol har takbjelker (ankerbjelker eller beter) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Denne konstruksjonen har fellestrekk med vestlandske grindbygg. Kvernes stavkirke er i likhet med Rødven stavkirke avstivet med utvendige skorder (skråstivere) på langveggene og det er usikkert om disse er opprinnelige. En søyle midt i skipet antas å ha understøttet en takrytter satt opp i 1648, søylen har årstallet 1648 innskåret. Det er uvisst om kirken har hatt svalgang.[7](s51, 153) Kirken har ingen innvendige skråbånd til å avstive veggene og ifølge Anders Bugge er de utvendige skordene eller strebebjelkene nødvendige for å støtte bygget. Bygget fikk trolig ny takrytter i 1810. En skipsmodell henger over midtgangen.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kvernes har tidligere vært antatt å være blant de yngste stavkirkene i landet, antatt bygd på siste halvdel av 1300-tallet, og er av den såkalte møretypen. Det laftede koret har vært antatt tilføyd til den antatt langt eldre stavbygde delen i 1633, og det ble tidligere antatt at det opprinnelige koret var smalere og at det ble utvidet i 1633. Våpenhus og kledning er fra 1600-tallet. Sakristiet er bygget etter 1661.[2][7] Skipet har vært ansett som den eneste opprinnelige delen av stavkirken.[4] Det er usikkert om kirken har hatt svalganger. Ifølge Lorentz Dietrichson var Rød/Nesset stavkirke (revet 1885) i Romsdal omtrent like stor og med lignende konstruksjon. Dietrichson nevner at Rød/Nesset hadde lignende utforming av veggstolpene som Rødven. Dietrichson fant ingen sikre holdepunkter for datering av Kvernes.[4]

I desember 2019 ble det presentert nye resultater etter dendrokronologiske undersøkelser, analyser av årringene i treverket for å se hvilket år tømmeret ble hogd. Resultatene viste at de nyeste delene av kirka hadde tømmer felt rundt 1629, de eldste funnene var omkring 100 år eldre - rundt 1520.[trenger referanse] Dette gjør at kirka antas å være bygget rundt 1631-33, som nevnt i minnetavle på veggen fra presten Anders Eriksen. Det er usikkert hva dette innebærer for tidligere antakelser om at inngangen ble flyttet fra skipets vestside til sørsiden. Inngangen kan blitt flyttet senere, eller den kan være opprinnelig. Alle kirkens deler er blitt bygd samtidig, noe som viser at tradisjonen med å bygge stavkirker har holdt seg lenger enn man tidligere var klar over.[1][9] I 1776 ble kirken igjen ombygd, og enda en gang i 1810 med en takrytter.

I 1725 solgte kongen kirken, og den var i privat eie frem til 1872, da sognet kjøpte den.[trenger referanse] I 1893 ble det reist ny kirke på stedet og i 1894 like før den skulle rives ble kirken overtatt av Fortidsminneforeningen for 600 kroner.[10][4](s206) Søknad om å rive den gamle og bygge ny ble sendt stiftsdireksjonen i 1879. Det var bred enighet om å rive den gamle stavkirken. Da den nye var nesten ferdig våren 1893 vedtok sognestyrelsen å anbefale overfor myndighetene at Jakob Mork fikk tillatelse til å rive den gamle og disponere over materialene. I slutten av juli 1893 protesterte Fortidsminneforeningen i Trondheim mot rivingsplanen med begrunnelse at det var den siste rest på Nordmøre av «en tidligere meget utbredt og for Norge eiendommelig Bygningsskik». Prosten Brinchmann støttet da i et langt brev initiativet til å bevare stavkirken. Sognestyrelsen vedtok i mars 1894 å be om 600 kroner for å avstå stavkirken. Kjøpmann Herlof Herlofsen i Kristiansund hadde den våren samlet inn 600 kroner som var nødvendig for å innløse stavkirken. Deretter pågikk en brevveksling mellom sognepresten, prosten, stiftsdireksjonen i Trondheim, Fortidsminneforeningen og Kirkedepartementet helt til juni 1896 da saken var endelig avgjort.[11]

Bilder[rediger | rediger kilde]

  • Foto: Frode Inge Helland
    Foto: Frode Inge Helland
  • Bygget avstives med store skråstøtter (skorder) utvendig.
    Bygget avstives med store skråstøtter (skorder) utvendig.
  • Korskille og altertavle. Foto: Frode Inge Helland
    Korskille og altertavle.
    Foto: Frode Inge Helland
  • Døpefonten i Kvernes stavkirke Foto: Matthias Heil
    Døpefonten i Kvernes stavkirke
    Foto: Matthias Heil
  • Minnetavle over sogneprest Anders Eriksen med familie Foto: Matthias Heil
    Minnetavle over sogneprest Anders Eriksen med familie
    Foto: Matthias Heil
  • Krusifiks fra 1600-tallet Foto: Matthias Heil
    Krusifiks fra 1600-tallet
    Foto: Matthias Heil
  • Skipsmodellen over midtgangen
    Skipsmodellen over midtgangen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Aksnes, Solveig Nyhus (11. desember 2019). «Eit lite hol avslørte ein stor hemmelegheit». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 11. desember 2019. 
  2. ^ a b c Aassve, Anne-Grethe (1995). Vår kulturarv: en vandring i tekst og strek. Molde: [A.-G. Aassve]. ISBN 8290393709. 
  3. ^ Valebrokk, Eva (1993). Levende fortid: de utrolige stavkirkene. Oslo: Boksenteret. ISBN 8276830102. 
  4. ^ a b c d Fremtid for fortiden: fortidsvern i 125 år. Oslo: Grøndahl. 1969. 
  5. ^ Nilssen, Anders (1951). Biskop Eyler Hagerup 1685-1743. Bergen: Lunde. 
  6. ^ Kulturminner: reddet av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Til arkitekt Georg Eliassen på 70-årsdagen. Oslo: Cappelen. 1950. 
  7. ^ a b Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061. 
  8. ^ Bugge, Anders (1953). Norske stavkirker. Oslo: Dreyer. 
  9. ^ Trond. «Hvor gammel er Kvernes stavkirke?». www.fortidsminneforeningen.no. Arkivert fra originalen 12. desember 2019. Besøkt 12. desember 2019. «Kunsthistoriker og stavkirkeforsker Linn Willetts Borgen ved Universitetet i Oslo har akkurat levert avhandlingen "Stave Church Architecture as Sacred Memory", der hun har studert Kvernes stavkirke på Nordmøre.» 
  10. ^ «Kvernes stavkirke». www.fortidsminneforeningen.no. Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 12. desember 2019. 
  11. ^ Kvernes kirke 100 år: 1893-1993. Kvernes: Kvernes menighetsråd. 1993. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leif Anker og Jiri Havran (2005). Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre. Oslo: ARFO. s. 316–323. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kvernes_stavkirke&oldid=24080210»