Glommavassdraget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Glommavassdraget er Norges største og lengste vassdrag. Nedbørfeltet utgjør et totalareal på 41 922 km²[1] og inkluderer elvene Glomma, Lågen og Vorma med bielver, samt en rekke større og mindre innsjøer. Blant annet de store innsjøene Mjøsa, Femunden og Øyeren.

Glommavassdragets nedbørsfelt omfatter arealer i fylkene Sør-Trøndelag (1 757 km²[1]), Oppland (16 294 km²[1]), Hedmark (19 253 km²[1]), Akershus (2 828 km²[1]) og Østfold (1 790 km²[1]), foruten et mindre areal på svensk side av riksgrensen mellom Norge og Sverige.

Soneinndeling [rediger]

Glommavassdraget deles ofte inn i fire soner, etter nedbørsfelt.[1] Disse er:

  1. Lågen med Mjøsa
  2. Øvre Glomma (Glomma ned til Elverum)
  3. Strekningen Elverum til Øyeren, inkludert Vorma
  4. Nedre Glomma (Øyeren til utløpet)

Referanser [rediger]

  1. ^ a b c d e f g O. Eikenæs, A. Njøs, T. Østdahl og T. Taugbøl. (2000). Flommen kommer ... Sluttrapport fra HYDRA - et forskningsprogram om flom. Styringsgruppa for HYDRA, Oslo. Publ. av NVE. Besøkt 2013-05-21
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Glommavassdraget&oldid=12402083»